Gå til innhold
Arkivverket

[#44355] Mannsnavnet 'Elen' på Ringerike


Gjest Asmund Lien
 Del

Recommended Posts

Gjest Asmund Lien

’Elen’ kan visst ha vært mannsnavn på Ringerike. I folketellingen for Hole 1801, slik den ligger på internettet, finnes det minst 5 ungdommer mellom 13 og 22 år med etternavn Elensen eller Elensdatter . De er alle tjenestefolk på forskjellige gårder i Hole. En husmannskone på Storøen som kalles Mari Elewsen er muligens søster til en militær som losjerer i samme hus og kalles Ole Elensen. Far til disse folkene er ikke så lett å finne i folketellingene, men i kirkeboka finner vi for eksempel dåpsbarnet ”Lars Andersen DæljEies Søn Elen” (1769) og nok en gang ”Lars Andersen hans Søn Elen” (1771). I nabobygda Norderhov, på gården Knutepladsen i Lunder sogn, finner vi i 1865 den gamle gårdbrukeren Herbrand Olsen, hans kone Kari Elensdatter og deres sønn Elen Herbrandsen, ugift, 45 år. Jeg må tilstå at jeg ikke har støtt på dette mannsnavnet før, og undres på om det kan være noe i ringeriksuttalen av navn som Even, Erlend eller Eilif (Ellev) som ligger bak skrivemåten? Med vennlig hilsen. A.L.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Uttalen der -rl blir til -L, gjelder stort sett for hele Østlandet. Samme uttale gjelder også i dag, men en mer skrifttro uttale er på frammarsj? Det er det samme vi finner når Erling skrives Elling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Sæter

Hei!Har litt mer om Ellen-navnet, om det skulle være av interesse.At Ellen skal være et mannsnavn har jeg ikke hørt om før jeg flytta hit til Røros for 10 år sida. Her er det ei gate som heter Ellensveta, og som er oppkalt etter en mann. I en avisartikkel for flere år siden sto det å lese at Ellen var et vanlig mannsnavn i Røros-distriktet.For sikkerhets skyld sjekka jeg i FT 1865, og fant 16 menn som het Ellen. De er da i alderen 1 - 88 år gamle. Med vennlig hilsenOlav Sæter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torbjørn Steen-Karlsen

Hei, ville bare nevne at der min mormor kom fra, Krødsherrad i Buskerud, var det helt vanlig å kalle menn for Ellen på 1800- og 1900-tallets begynnelse. Dette var en lokal variant av navnet Erland.Erland ble EllenTorstein ble TossenMvh. Torbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tormod Thoresen

Hei.Mange av dem som het Ellensdatter, eller Ellensen i Ringerikeområdet hadde sine aner fra Hallingdal. Der skrev de Ellen men mente Erlend .En meget kjent avdød banksjef Ellen Ellenson i Amerika har sogar navnet sitt på gravstenen. Jeg har hatt en kopi, men har gitt den bort til en nærmere slektning, fra Veteren på Gulsvik.mvh TormodP.S. Jeg har også flere Ellen'er som aner.ds

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Else Marie Abelgård

Må ha litt pr omkring vår forfatter, Elling M Solheim f. 1905 død 1971 Hans mor, Torine var født Elensdatter, mora het Diis Ellefsdatter og faren Elen Nielsen født i Lunder. Hennes sønner ble døpt Elling, det samme ble Diis sin bror. Det er og Elen som er blitt Erland og flere eksempler finnes i Østro's slektsbøker fra Flå. Mvh Else Marie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Asmund Lien

Problemet må vel nå regnes som avklart, og jeg vil si takk til dem som har bidratt. Jeg er overrasket over å lese at denne skrivemåten av navnet Erlend var så utbredt. Vennlig hilsen Asmund L.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

I denne navnediskusjonen kan det være passende å spørre - hva het folk egentlig? For egen del tenker jeg som et utgangspunkt at man har navnet i normalisert form, men i tillegg kommer så uttale som kan ha regionale forskjeller, og også skriftformer som svarer til en av delene.Ellen/d blir i denne tankegangen en skriftform og uttale av NAVNET Erlend/Erland. Det blir som i språket ellers, vi har normaliserte skriftformer, men uttalen er i mange tilfeller forskjellig fra en skriftbasert uttale.Med andre ord - Ellend er ikke et navn i seg selv, men en gjenspeiling av uttalen av Erland/Erlend som er NAVNET.Hvis uttalen gir navnet, hva skulle vi da på Østlandet skrive for de vi ellers skriver som Arne? R-en blir ikke uttalt, men rn smelter sammen til én lyd. Kunne tenkes en skriftform Ane?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell H Myhre

''Ellen'' - navnet forekommer etter forholdene hyppig også på Hadeland; spesielt flittig synes det her å være benyttet på 1700-tallet. Min tipp-tipp oldefar het f.eks. Ellen Rolvsen, og hans forfedre respektive Rolv Ellensen og Ellen Rolvsen i fire generasjoner før ham.Ellen som kvinnenavn derimot, var jo ikke i bruk overhodet før vi nådde det 20. århundre.Det er ''allment kjent'' her på bygdene at navnet var identisk med den senere varianten ''Elling.''Mvh. Kjell M.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Larsen

I boka 'Foged Wiels beskrivelse av Ringerike år 1743', har han et avsnitt om de rareste navn og talemåter, deriblant har han navnet Ellen,så det ser ut som det var lite brukt variant den gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Innlegg 12: Det kunne være interessant å vite hvor på Østlandet ARNE uttales ANE. Jeg har bodd på Østlandet nokså lenge nå, men har alltid hørt uttalen ARNE (med tykk R og N). Forøvrig har jeg i dokumenter etc. kommet over Tore som jentenavn og Eli og Helga som guttenavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Asmund Lien

Til spørsmålet den østlandske uttalen av Arne, Erlend og mange andre ord: Jeg kan ikke stå imot fristelsen til å gi til beste et glimt fra professor Ernst W. Selmers forelesninger i fonetikk i 1950-årene. Han forklarte variantene i uttalen av konsonantforbindelsen -rl- slik: Først den høy-dannede uttalen, hvor vi må tenke oss en prest på prekestolen: 'Gud er kjærr-lighet.' Så den ALVEOLARE uttalen, vi kan tenke på en mor med en datter som har vært uskikkelig: 'Det var ukjærlig av deg, barnet mitt'. Og så til slutt, mine damer og herrer, den KAKUMINALE uttalen i et mørkt portrom en sen kveld, hvor vi hører en mannsstemme: 'Vær nå litt kjæ'l'ig mot meg da Petra'. Professoren knyttet altså uttaleformene til ulike samfunnsklasser (i Oslo), og det ville neppe vært gangbar latin i dag. Jeg er verken fonetiker eller språkmann, men det forekommer meg at navneformen 'Elen' forutsetter en såkalt kakuminal uttale av 'Erlend'. Asmund L.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Rustad

For noen få dager siden la jeg til noen nye slektsledd i min kones anerekke (Ø:Toten)'Der var Elen brukt som en navnevariant av Erling/Elling fra samme slekt. Såvidt jeg vet var vel den 'naturlige' uttalen av navnet her på Toten Elling.I de fleste tilfeller dreier vel slike spesielle navn seg vel om dialektale forhold + nedskrivning av navnet gjort av 'dansker'?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Innlegg 19: Er det mulig at kjærlig i portrommet har vært uttalt som 'kjæli' (kakuminal l). Jeg synes det eksemplet er litt søkt. Men kanskje professoren hadde hørt det - den gang? - tror heller ordet kan ha vært uttalt med nesten ikke hørbar r og med 'tynn' l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

I dialekta mi (Hedrum nord for Larvik) synes jeg 'kjæli-' ser ut som en uttalemessig riktig gjengivelse. Jeg er ingen filolog, men jeg undres på om ikke ord som 'kjæledyr' og 'å kjæle' har samme etymologiske opphav, og i så fall står vi foran et eksempel på at den kakuminale uttalen av 'rl' har fått fullt gjenomslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Til Ola i (18). Jeg skriver ikke at Arne blir uttalt Ane. Les en gang til.Derimot skriver jeg at at -rn smelter sammen til en lyd. Dette er det vanlige på østlandet, man uttaler ikke Arne som A-R-N-E slik de gjør på vestlandet. De to lydene påvirker hverandre - dette kalles assimilasjon. I tilfellet Arne får vi på Østlandet det som kalles en retrofleks n - to lyder blir til en. Prøv å uttale Arne med tydelig r og du merker fort at dette ikke er østlandsk uttale.Det samme gjør seg gjeldende i andre navn. Når vi finner skriftformer som Hovel gjenspeiler det en uttale der rd i Håvard er blitt til tjukk L (på Østlandet).Navnet Marte blir heller ikke uttalt M-A-R-T-E, men som i Arne får vi en assimilasjon av -rt som blir en retrofleks t.Et enkelt eksempel (for Østlandet) er Karl der -rl blir en lyd (har sett skriftformen Cal), og derav også kjælenavnet Kalle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Linn Moan

Ang innlegg 15. Ellen/Elen var i alle fall vanlig her nord lenge før 19. århundre. Dette har nok mest vært et navn knytta til samene, men ble også brukt av andre. Dette i alle fall fra 16-1700. Men jeg vet at dette opprinnelig var en debatt fra et helt anna område :-) Bare en digresjon.Mvh Linn Moan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Innlegg 22 og 23: 'Kjær' og 'kjælen' har ikke samme etymologiske opphav. Kjær het på gammelnorsk 'kærr', mens kjælen har gml.norsk 'kælinn' i følge mine ordbøker. Arne: Jeg misforsto, beklager - vi mener det samme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.