Gå til innhold
Arkivverket

[#44477] Navneforvirring i Drøbak


Gjest Cathrin Jegersberg
 Del

Recommended Posts

Gjest Cathrin Jegersberg

Er det noen som kan være meg behjelpelig med å se i kirkeboken Drøbak 1816-1842 under døpte 1828 s.88.Der har jeg funnet min Carl August,men hans etternavn er der tydeligvis Andersen og hans mor Lexow.Har tatt opp dette i sak 43754,da jeg har funnet vedkommende under folketellingen under navnet Andreasen og i kirkebøkene, også som død under navnet Skjellerud.Hadde håpet at nå som den siste kirkeboken er lagt ut at jeg skulle få svar på dette,men forvirringen er enda større.Finner heller ikke Lexow under folketellingen 1801,som kanskje kunne gitt meg svar på Skjellerudnavnet.Mvh Cathrin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cathrin Jegersberg

Hei MetteTusen takk for at du fant familien. Tenkte ikke på å søke på den stavemåten. Nå vet jeg morsiden til min Carl AugustCathrin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mette Værnes

Hei igjenOg her har du dåpen til Martha Carina den 21/11-1795 i domkirka i Oslo, foreldre mester skomaker Johan Henrich Lexon og kona Anna Christina Stilling på pagina 366 andre kolonne: Lenke Hei igjen fra Mette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cathrin Jegersberg

Hei igjen MetteKjempefint,lurte fælt på virken kirkebok jeg skulle begynne å lete under.Nå får jeg bare se om jeg skjønner hva som står skrevet og hvor foreldrene kommer fra.Godt å vite at det finnes medhjelpere der ute.Cathrin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mette Værnes

Hei igjenJeg var visst litt rask på labben med etternavnet til Johan Hendrich ved Martha Carinas dåp, som selvsagt er Lexov og ikke Lexon. Her står det kun dette om foreldrene: 'Johan Hendrich Lexov Mester-Skoemager og Hustroe Anna Christina Stilling'. Fadderne er: Christen Bache Bonde og hustru Anna (mulig det er de som er bondefolk i Aker i 1801 tellinga: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=23&filnamn=f10218&gardpostnr=201&personpostnr=2526&merk=2526#ovre>Lenke ), Hans Jacob Røsch (litt usikker på hans yrke, tror det står noe med Destillatør men får det ikke til å stemme på slutten av ordet), i 1801 tellinga er han ihvertfall kjøpmann: Lenke og skomaker Jens Wirrings hustru. Martha Carina ble forøvrig født 14/11.Det står heller ikke noe mer om foreldrene ved dåpen til brødrene til Martha Carina. Fadderne ved de forskjelliges dåp var: 1) Søren, født 6/7-1790 og døpt 14/7-1790 i domkirka i Oslo, pagina 203 første kolonne. Faddere: Garver Jens Holm, Christen Haaning Bødker, Tinnstøper Brede Lund, Farver Tollefens hustru, skomaker Jens Wirrings hustru og Jomfru Elisabeth Wirring. Lenke2) Henrich Nicolai født 6/9-1792 og døpt 14/9-1792 i Domkirka i Oslo, pagina 274 andre kolonne. Faddere: Skomaker Jens Wering, forhenværende knappemaker Søren Stilling, 'Skriverkarl' Carl Ulrich Petersen, Madame Lovisa - avdøde skomaker Mads Dahles enke, Madame Magdalena Wering og Jomfrue Maren Maria Wering: Lenke3) Wilhelm, født 21/11-1797 og døpt 27/11-1792 i Oslo Domkirke, pagina 416 andre kolonne. faddere: Kjøpmenn Peder Frost og Johannes Fabritius, Løytnant Thomas Petersen, Madame Magdalena Smith og Jomfru Petrine Clausen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

De er viet i Vor Frelsers Menighet (hjemme i huset) 01.12.1786 så du var ikke langt fra å finne vielsen. Av barn etter 1790 ser det ut til at du har glemt Karen født 31.10.1794, døpt 07.11.1794 i samme kirke.Røsch var helt riktig destillatør og kjøpmann, det står 'Destillateur'. Jeg har ikke 'kontrollert' de øvrige faddere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mette Værnes

Hei igjenJeg fant også vielsen til Johan Hendrich og Anne Kirstine, den var i kirkeboka for åra 1743-1786: Lenke - men Geir var visst før meg til å legge ut infoen :)).....I tillegg er det helt sikkert flere unger jeg ikke har fått med meg av paret - også før 1790, jeg leita fram kun de som var med i folketellinga 1801.... På de jeg har funnet fram, har jeg også modernisert språket litt ved blant annet faddernes yrker....Hei igjen fra Mette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cathrin Jegersberg

Hei igjen!Takker for alt dere har funnet ut om Lexow.Tillater meg og være freidig og spørre om hvordan jeg skal finne ut om de kommer fra Oslo eller andre steder.Under dåpen til min Carl August finner jeg ikke kjente navn. Hilsen Cathrin (nybegynner)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Først, vær oppmerksom på at i Christiania brukes i mindre grad familie eller naboer som faddere sammenlignet med landsbygden. Og for å vite at eksempelvis 'avdøde skomaker Mads Dahles enke' (for å hente et eksempel fra Mette) er Ingeborg Lovisa Lexow som ikke lenge etter gifter seg med Johan Martin Brachmeyer, må du nok ha hjelp.For å hjelpe deg litt videre, skomakeren er født 1756 og døpt i Vor Frelsers Kirke (Oslo Domkirke fra 1950) 30.12.1756. Faren er vanligvis skrevet Henrich Nicolai Lexzau (også skomaker), moren het Marthe Johannesdatter. Disse finner du viet i samme kirke 14.11.1752.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Til (11); vedr. NST (debatt 44444) finnes ingenting. Riktignok er Johan Henrich Lexzaus bror Christopher nevnt ved navn som nordmann som tok borgerskap i København (12.09.1798), men hans familierelasjoner er ikke omtalt.'Slekten Lexow' kjenner jeg ikke. Får håpe den ikke bare dreier seg om Bergen, den er i alle fall verd et forsøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cathrin Jegersberg

Du verden!Ja,hva jeg lærer.Ikke hadde jeg greie på at Vor Frelsers Kirke går under Domkirken.Sånn går det når en egentlig er en liten 'bondetuppe',opprinnelig fra Drøbak.Jeg har også hele tiden forholdt meg til endinger som slutter på,datter/søn.Hele Skjellerudnavnet mitt har blitt borte under alt det som kommer fra dere.Men,jeg skjønner såpass at det ikke kommer fra hans morside.Spennende reise for meg dette.Cathrin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Sikkert verdt et forsøk, men jeg ble skeptisk da jeg fant på nettet 'Slekten Lexow . Bind I . Fra folkevandringstiden til Napoleonskrigene, 550 e.Kr.-1800 : de nordiske slektsgrenene'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cathrin Jegersberg

Skjønner jeg har mye å gå igjennom på denne slekten.Men,som mitt innlegg startet med så var det alle navneforandringene i Drøbak jeg ikke skjønner.Sønn til Marthe Carine Lexow,Carl August er døpt under navnet Andersen,ble senere til Andreasen og i kirkebøkene ellers i Drøbak, ved dåp til hans barn og senere når han døde i 1867 står oppført som Skjellerud.Hvordan kan det bli så mangen forskjellige etternavn? Cathrin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Som du kanskje nå har forstått så nytter det sjeldent å søke etter etternavn skrevet på en bestemt måte, prøv med 'inneholder' eller 'begynner på', og gå så gjennom den lista du får opp. Skjellerud er som du tidligere har blitt gjort oppmerksom på et gård/plassnavn, så du har nok ikke noen enklere vei enn å søke å kartlegge søsken, onkler og tanter osv og prøve å få et grep om familiehistorien, flyttemønster etc. Kanskje finner du da til slutt ut hvorfor Skjellerudnavnet kommer fra, kanskije ikke. Mye arbeid og en møysommelig prosess, men slik får du mye mere kjøtt på beina på familiehistorien, og det blir garantert også mye morsommere. Men det nytter ikke å begynne med Skjellerudnavnet, du må ta ting skritt for skritt, fra det sikre til det ukjente. Til slutt: glem Andreas/Anders. Navneformen gikk om hverandre og var avhengig av hvor norsk/dansk-orientert presten var, og av regionale forskjeller i Norge. Anders/Andersen/Andreasdatter kan derfor variere på en tilsynelatende tilfeldig måte.Dette var bare ment som noen råd på veien, du kommer nok til å lære av egne tabber, slik vi alle har gjort. Og husk å notere hvor du har funnet ting, ikke godta noe før det er dobbeltsjekket. Bruk fotnoter, legg inn linker. Det blir aldri for mye dokumentasjon. Og lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cathrin Jegersberg

Takk for innlegget ditt Per Håkon.Må nok ta det litt med ro,blir bare så forvirret.Vil ikke virke utålmodig ,men innbilte meg vel at tilknytningen til navnet dukket opp under hans dåp. Cathrin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Ting tar tid. Jeg har selv en tipptipp som het Peder Pedersen. Da han ble konfirmert, opplyste han at han var født i Enebakk. Da han ble gift opplyste han at han var født i Enebakk, det samme da han giftet seg, og ved folketellingen i 1865. Det samme gjorde han bror. Det tok meg bare 11 år å finne ut at han var født i Spydeberg. Han og broren visste det nok ikke selv, så da kan det bli vanskelig å finne utav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cathrin Jegersberg

Hei igjen Per HåkonJeg begynner å skjønne hva jeg kan ha i vente.Men når det er sagt, må jeg få lov til å si at dere der ute er veldig hjelpsomme. Alt det jeg har fått vite på morsiden til Carl August p.g.a at jeg nevnte navnet hennes,helt utrolig.Begynte vel å fatte litt at jeg måtte ut av Drøbak,når jeg så navnene under dåpen. Takk for for deres kunnskap og at dere deler med oss 'ferskinger'.Cathrin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Bare hyggelig. Vil bare understreke hvor viktig det er å notere ALLE kilder. Den dagen du begynner å lure på om det ALLIKEVEL kan være riktig at de (da) bodde på X gård, el.l. eller om det kanskje var navnebrødre, og du lurer på hvor du har det fra, så er en fotnote eller enda bedre: link, gull verd. For da å finne igjen en side i hvilken kirkebok var det nå igjen da?, DET kan ta tid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cathrin Jegersberg

Takker for dine tips Per Håkon.Jeg har nå begynt å vandre litt ut i den 'store verden',Christiania etter å ha holdt meg på landet.Tillater meg derfor å spørre om hvordan dere finner ut hvilken kirkebok en skal begynne å lete i.Har allerede fått hjelp til å vite at noe stoff fantes i Vor Frelsers kirke. Nå har jeg fått så mye hjelp,så jeg håper ikke dere blir lei maset mitt.Mvh Cathrin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

I Christiania begynner den første kirkenboken 1648 og heter forkortet 'Oslo Domkirke Mini 1'. Denne serien følger to kirker, Hellig Trefoldighets Kirke, byens første kirke som ble innviet 10.03.1639 (men kirkeboken altså først fra 1648) og senere Vor Frelsers Kirke som ble innviet 07.11.1697. Sistnevnte kirke skiftet skrivemåte rundt 1910 (husker i farten ikke akkurat når) til 'Vår Frelsers Kirke' og fikk i 1950 navnet Oslo Domkirke.Hellig Trefldighets Kirke brant 21.04.1686, men dens kirkegård og også selve kirken ble brukt til begravelser i flere år etter. I perioden mellom 1686 og 1697 ble gudstjenester holdt i den store sal på byens rådshus.Alt dette finnes i Oslo Domkirke-serien, også begravelser på Vaterlands kirkegaard. I tillegg faktisk også begravelser i på 'Gammelbyens Kirkegaard' så sent som 07.04.1661 - dette må være St.Hallvardskirken som lå i det gamle Oslo (Opsloe). Endelig finnes innføringer om begravelser på Christ Kirkegaard, nevnt første gang i denne kirkeboken i 1658, denne ble innviet under pesten 1654 og også kalt Krigskirkegården fordi den tilhørte de militære.Den andre serien som kalles Garnisonmenigheten (dette navnet kom først i bruk i samtiden 06.05.1823), eller opprinnelig Slottskirken og Slottsmenigheten på Akershus Festning. Her er det egne ministerialbøker fra 1734, men du kan også finne kirkelige handlinger tilknyttet denne menigheten i Akers kirkebøker frem til 1819 (om jeg husker rett).Til sist har du Tukthusmenigheten eller for kirkebokfilmene kalt Kristiania tukthus, første bok fra 1758. Dette er en 'liten' bok, men var en kort tid populær blant enkelte av høyere sosialt lag.Du kan finne enkelte Christiania-beboere også i Oslo Hospitals Menighet/Gamlebyen. Opsloe var egen menighet fra 1663, 1801-23 slått sammen med Tukthusmenigheten og deretter tilhørtende Akers prestegjeld.Rikshospitalet og Kvinneklinikken eller Fødselsstiftelsen har egne kirkebøker (døpte) fra 1818, Fødselsstiftelsen hørte fra starten til Vor Frelsers menighet.Fra slutten av 1850-tallet og utover kom en rekke nye kirker og det vil ta MANGE sider å komme inn på den videre utvikling her.Jeg har også hoppet over endel opplysninger som ikke har relevans i forbindelse med leting i kirkebøkene, først og fremst med hensyn til gravplasser som det var flere av enn nevnt her.Håper dette avklarte mer enn det bidro til ytterligere forvirring. Og håper at manglende korrekturlesning (mattid) ikke har ødelagt innlegget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cathrin Jegersberg

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive alt dette.Har nok med min egen korrekturlesning. Du har allerede gitt meg så mye informasjon.Ble nok litt for nysgjerrig på denne Lexow,men det har vel kanskje lett for å bli slik.Igjen mange takk. Cathrin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.