[#44497] Hva gjorde en skipstømmermand ?

[Gjest Hege Schei]

Var en skipstømmermand en som bygde skip ellet treskuter, eller reiste han med skipet og stod for forefallende vedlikehaldsarbeid på båten ?Yrket opptrer i Tønsberg. Jan Henriksen er i perioden 1855 til 1863 vekselsvis benevnt tømmermand eller skipstømmermand. I 1865 er han derimot arbeidsformand. Kan det være en forfremmelse på en båtbyggerplass? På sine elder dager har han antagelig behov for et noe roligere arbeid og er tobaksspinder fra 1900 til sin død.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg tror begge deler kan være riktig - jeg har feks sett betegnelsen 'tømmermann på skip', som opplagt må betegne en som var ute på 'bøljan blå'.

[Gjest Eva Helene Erntsen]

Skipstømmermann var en underoffiserstittel ombord på norske båter ihvertfall fram til 1970-80, om den er enda vet jeg ikke. Hans jobb var som du var inne på forefallende vedlikeholdsarbeide. Etter at treskutenes tid var forbi ble endel annet arbeide tillagt tømmermannen så som å peile og etterse ferskvannstanker osv.

[Gjest Jan Oldervoll]

Og så har Kristian rett; ein skipstømmermann kan også vera ein tømmermann på skipsverft. I dette tilfellet vil eg tru det er det han er.

[Gjest Hege Schei]

Takk for interessante opplysninger alle tre.

[Gjest Per Sørdal]

Hei HegeJeg har lest inneggene fra en svunnen tid med stor intresse. Det er riktig som de ovenfor har besvart. Jeg seilet til sjøss fra 1953 til 1975. Vi hadde tømmermann ombord. Han var regnet som underoffiser. Underoffiserene hadde egen messe. Tømmermannen hadde også egen sjappe(verksted). Foruten forfallende arbeid, hadde han fast arbeid som å peile tankene (i sjøen hver morgen)og kjøre ankervinsjen, ved ankring og fortøyning.Hilsen Per

[Gjest Hans Petter Engh]

I 1892 var min oldefar skibstømmermand i Fredrikshald(Halden). Han flyttet til Fredrikshald i 1888 ifra Sverige etter mange års virke som sagmester. I 1894 flyttet familien til Kristiania og i en av barnas konfirmasjon i 1897 var han tømmermand og senere snekker. Det har også blitt fortalt at han drev noe med treskoproduksjon da han bodde i Brinken(gade) 64 på Kampen på slutten av 1890 tallet. Yrket måtte være flytende eller så var alsidigheten(omstillingen) stor. Sagbruksvirksomheten var i en konjunkturtopp iallefall i Sverige på førsten av 1870 tallet, men etter 1880 forandret det seg.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I ft. 1900 for Tvedestrand er de to yrkeskategoriene skilt fra hverandre på følgende måte: 1. 'Skibstømmermand tilsøs'. 2. 'Skibstømmermand ved værft'.

[Gjest Hege Schei]

Takk for nye utfyllende opplysninger. Dette var interessant. Jeg har nå gått tilbake til kirkeboken som beskriver dåpen til 4 av Jan Henriksens barn. For alle er det ca 1 måned mellom fødsel og dåp. Dette kan kanskje indikere at han var på land. Når jeg ser på andre yrkestitler i samme kirkebok, er det svært mange skipstømmermenn, vesentlig flere enn styrmend og skipsførere, som vel antagelig indikerer et værft i Tønsberg. For styrmennenes barn kan det være svært lenge mellom fødsel og dåp. Jeg regner det derfor som mest sannsynlig at Jan Henriksen jobbet på land.

[Gjest Terje Bjørndahl]

Hei Hege! Dette er kanskje litt utenom tema, men jeg prøver. Jan Henriksen og Kristiane Olave Guttormsdtr. var foreldre til Gustava Berthine Henriksen f. 22/7 1869 i Tønsberg, hun ble gift 26/6 1892 med Carl Herman Bugge f. 6/9 1869 i Åsgårdstrand. Dette paret var mine oldeforeldre, og jeg er svært interessert i opplysninger om Jan Henriksen. Min e-postadresse er: terjeb2@online.no Mvh Terje