Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Geir Thorud

[#44507] Aas/Drøbak/Nesodden: Christian Larsen Griseboes barn Hans døpt 1784 i Drøbak

Recommended Posts

Gjest Geir Thorud

Den 15 aug 1784 døpes en Hans i Drøbak kirke i Aas prgj. Faren er Christian Larsen Griseboe. Muligens er det et navn som begynner på Griseboe, det står noen krusseduller etter Griseboe i kirkeboka som jeg ikke forstår. Permanent sidelenke til kirkeboksida: Lenke Hans har nr 55.Jeg finner Griseboe på Nesodden, men det kan jo være flere steder med det navnet.Er det noen som kjenner til denne familien. Jeg er spesielt interessert i hvor det ble av Hans. Er det f.eks rimelig ut fra geografien at han i 1801 folketelling kan være i tjeneste på Bølstad i Aas, konfirmert i Aas 9 mai 1801.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Griseboe eie for å skrive det i dagens form skulle jeg tro (eye)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Øystein Retvedt

Geografisk er det ingen ting i veien for at et barn fra Grisebu på Nesodden skulle komme i tjeneste og bli konfirmert fra en gård i Ås.I følge bygdeboka for Ås ble ei datter på Fåle – f ca 1717 gift med Jon Persen Grisebuplass.Olia f. 1761 – datter av Paul Persen Grisebubråten på Nesodden - bodde fra 1787 og ut i 1790-årene på Nylenda under Rustad i Ås. Hun var gift med Rasmus Kristoffersen. Fra Nylenda er det bare et par km til Bølstad.Lars Hansen som bodde på Grisebuplass på Nesodden kjøpte 1834 Myrer i Ås fra dødsboet etter hans kones onkel. Samme dag solgte han videre til en annen slektning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Det ser jo ut til at du har fått god hjelp her til å løse spørsmålet. Siden du spør om det finnes andre steder med navnet Griseboe, kjenner jeg til en plass på Langestrand i Larvik med samme navn. Plassen lå ved Stavernsveien rett ned for Fritzøverket i sin tid.Mvh. Gunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Thorud

Takker hjertligst for svar.Ser ut som jeg må fokusere på Nesodden. Det er lenge siden jeg har brukt bygdeboka for Nesodden, er det noen som vet om husmannsplasser er dekket der?En digresjon: Jeg studerer litt på bruken av endelsen 'plass'. Kan det her være brukt med samme mening som 'eie', dvs en hvilken som helst husmannsplass under en gård (dvs at Grisebubråten kan være en Grisebuplass), eller betegner endelsen normalt en bestemt husmannsplass under gården? Mest sannsynlig er jeg vel på feil jorde, men jeg har ikke vært borti endelsen 'plass' tidligere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Fitje

Grisebo, også kalt Lillerud, er omtalt av Berner (1924): Nesodden Herred. Bidrag til bygdens historie. (side 287-91). Det heter nå Fagerstrand. Jeg finner ikke din Christian Larsen nevnt der.Grisebu er nevnt ca 40 steder i Nesoddens Historie, bind 1 (1979): Fra de eldste tider til 1800. Kanskje du kan slumpe til å finne noe av interesse der? Der er et avsnitt om 'Husmennene som gruppe'; det ser ut til å være mest generellt, men også litt om enkelte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest E. Tjernshaugen

'Nesodden Herred' dekker fint lite om husmenn og deres plasser og bruk.Grisebu omfatter før 1855 også gården Lillerud ( kan det være den som blir kalt Grisebubråten ? )Grisebu var utskipningssted for bl.a. tømmer og det skal ha vært mange folk her til tider, her var også gjestgiveri.Stedet er plassert rett nord for grensa til Frogn som før hørte under Ås prestegjeld, og det er ikke veldig lange roturen til Drøbak.Har sett Grisebu nevnt flere ganger i gårdshistorien for Frogn, men der er ikke noe personregister.Som nevnt omfattet Grisebu også Lillerud, i følge 'Nesodden Herred' ble Grisebu solgt 1848 til brødrene Nils og Karl Larsen fra Aker, da Nils Larsen gifter seg samme år er han benevnt som Nils Larsen fra Holt i Frogn. Brødrene deler eiendommen i to deler i 1855 slik at Nils Larsen får Grisebu og Karl Larsen får Lillerud. Dette er uansett lenge etter det tidsrommet du søker men kan være greit å vite om.Jeg mener at 'eie' og 'plass' endelsene har samme betydning, men jeg har opplevd at en gårdbruker fra en gård, f. eks. Granerud, kjøper en part fra nabogård, f. eks. Fjeld, og hvor de plassene som før het Fjeldsplass / eie får betegnelsen Granerudplass / eie, etter den nye eieren.Men tilbake til Grisebubråten, så tror jeg det må være en av disse:1, Lillerud før 1855 2, Humlesekken 3, Solbakke 4, Sylta 5, HyttaHumlesekken lå ved sjøen og var strandsitter / fiskerplass og ble vel derfor ikke nevnt som bråte, så den tror jeg kan fjernes.Av de gjenstående har jeg mest tro på Lillerud fordi den var stor nok til senere å bli en egen gård med Sylta, Humlesekken og Hytta som underliggende plasser. Men før 1855 blir plassene benevnt som Grisebu plass / eie, og Lillerud blir benevnt som Grisebu untatt i skattemanntallene.Nesodden Herred s. 288 ( Lillerud ):Med hensyn til Grisebu opplyses, at i 1600 årene kaltes det i regnskapene tildels for et ladested, her drives også handel, bodde håndverkere, så at stedet i økonomisk henseende var av større betydning enn selve jordbruket på Lillerud. I følge manntallet 1665 bedde der på Lillerud og Grisebu foruten bygselmannen 5 strandsittere med familier, 2 husmenn, 1 snekker med lærling, en så stor samling med voksne menn som ikke fantes andre steder på Nesodden. Navnet Grisebo brukes derfor nesten utelukkende, og ikke Lillerud, untagen i skattemanntall. Et utrykk for denne virksomheten på stedet kan det ansees, at det er ilagt en særskilt landskyld av 3 lp.salt. Etter at salg av skåren trelast til utlendinger var blitt forbeholdt byborgerne, tapte stedet litt etter litt sin betydning, men stedet vedble dog fremdeles lenge å være et hvilested med gjestgiveri for rorskarlene ut og inn av Xianiafjorden.Det står så litt om eierne på 16 og 1700 tallet, men din person er ikke nevnt der.Kirkebøkene for Nesodden på nett er nå komplett fra 1710 og utover, men har ennå ikke rukket å gå gjennom perioden det er snakk om her.Vil tilføye at gårder og plasser på vestsiden av Nesodden hadde god kontakt med Aker, Xiania,Asker, Røyken, Hurum, Drammen, Frogn m. Drøbak, Ås o.s.v.Har gått i gjennom Nesoddens historie som er nevnt i innlegg 7, negativt.Har gått i gjennom de fleste kilder for å skille ut husmannsplasser og de folk som ikke var bønder og gårdbrukere på Nesodden og nordre del av Frogn( de det ikke står noe om i Nesodden Herred ), har så vidt begynt på kirkebøkene i perioden 1710-1814, perioden 1814-1900 er stort sett gjennomgått men har ikke fått sortert alt ennå. Espen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Thorud

Igjen, hjertelig takk for svar, spesielt til Espen som må ha lagt ned mye arbeid i dette.Den Hans som er nevnt i første innlegg er en av noen kandidater som kan være identisk med en Hans Christiansen som opptrer i tjeneste hos kjøpmann Stephensen i Chistiania i 1810/11, senere som husmann under Nordtvet i Aker og så drev han vertshus på Kalbakken også i Aker. (Se også tema 44479)Som forventet blir det nok vanskelig å finne ut av dette med mindre man tilfeldigvis skulle ha flaks og støte på noen som har gravd i denne slekta, f.eks kan det jo i teorien eksistere skifter etter søsken av Hans. Jeg skal grave litt i kirkebøkene for bla. Nesodden for å se om jeg finner flere i familien.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjernshaugen

Kikket nettopp på begravelser og fant da at 25.7.1790 begraves Maren Kristiansdatter Grisebubråten, 5 mnd. gammel.Hun er innskrevet 16.5.1790 under fødte, om datoen står for fødsel eller dåp vet jeg ikke.Foreldrene leser jeg som Kristan Hansen og Berthe Mikkelsdatter Grisebubråten.Nabogården Møkkerud ( i dag Myklerud )hadde en plass som het Møkkerudbråten, det kan jo også være denne, det kan man kanskje finne ut ved å sjekke eierforholdene på Griseb / Lillerud og Møkkerud.Agnorlabråten eller bare Labråten under Agnor lå rett i nærheten av selve Grisebu.Espen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjernshaugen

Berger under Bøler i Frogn ligger ved toppen av Bonnebakkene mellom innerst i Bunnefjorden og Dal i Frogn, på veien til Nesodden.Frogn gårdshistorie av Mykland opplyser at 1798 selger Johannes Torbjørnsen Berger til Kristian Hansen som var gift med Berthe Mikaelsdatter.Kristian Hansen selger Berger til en Hans Jonsen i 1803.Nesodden mini: 1.3.1790 copul. Kristian Hansen og Berthe Michelsdatter Dahl i Oppegårds annex. Om det er samme personer på Grisebubråten, Berger u. Bøler i Frogn og paret som gifter seg 1790 vet jeg ikke, men det er slettes ikke utenkelig.Espen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Thorud

Hvis Christian Hansen viet 1790 og den som døper sønnen Hans i 1784 er den samme må han altså være gift 2 ganger. Problemet er at i 1801 på Berger i Aas oppgis Hans og Birthe å være 47 år og i første eksteskap. En teoretisk mulighet er at Hans er uekte, men da hadde det vel vært bemerket i kirkeboka ved dåp (må evt se hva slags praksis presten har for å føre uekte).(Boel Hansdatter på Berger i 1801 kan kanskje være en søster av Christian.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.