Gå til innhold
Arkivverket

[#44542] Orkdal - Jon Ivarson Sommervold f. 1701 og kone Anne Katrina Jonsdtr. f. 1728


Gjest Anders J. Moen
 Del

Recommended Posts

Gjest Anders J. Moen

Jon Ivarson Sommervold f. ca. 1701 død 1765. Han ble gift 1753 med Anne Katrina Jonsdtr. f. 1728. Hun ble senere gift 1766 med Arn Larsson født på Nærviksøra 1735. Arn var sønnen til Lars Arnsom Meistad og Anne Pedersdtr. Willmann.Er det noen som kjenner opphavet til Jon Ivarson Sommervold og kona Anne Katrina Jonsdtr.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Rune Andre Nygård

Hei!I min database har jeg Jon Rasmussen som gift 7. oktober 1753 med Anne Katrina Jonsdatter. Det var hans 2. ekteskap.Jon Rasmussen ble døpt i Orkdal 21. mai 1702 og var sønn av Rasmus Jonsen, Tverdal og kone Marit Olsdatter.Han giftet seg første gang 4. juni 1730 med Beret Olsdatter fra Kvåle. Hun ble døpt 10. oktober 1700 og var datter av Ole Knutsen, Kvåle.Beret døde på Sommervold i 1750, Bgr. 5. juni 1750 og Jon giftet seg deretter med den ovenfor nevnte Anne Katrina Jonsdatter.Jon Rasmussens barn fra 1. ekteskap(De kjente): 1. Eli døpt 3. mai 1733, 2. Rasmus døpt 25. september 1735.Barn i 2. ekteskap(De kjente): 1. Beret døpt 22. juni 1755, 2. Kari døpt 6 . januar 1757, 3. Johan døpt 2. mars 1760, gravlagt 1. november 1761, 4. Jon døpt 20. september 1761, 5. Johan døpt 17. mars 1765.Alle barna ble døpt fra Sommervold.Jon Rasmussen, Sommervold ble gravlagt 30. juli 1765, med oppgitt alder på 64 år.Jeg kan ikke finne noen med farsnavnet Iverson på Sommervold på denne tiden men jeg tror jeg har funnet din Jon men som her har farsnavnet Rasmussen.MVH Rune Andre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnt Stavne

Her er skiftet etter Jon Rasmussen:Fra Orkdal Sorenskriverembetes Skifteprotokoll nr 6Folio 621bAnno 1765 Mandagen den 14de october ......holden een Rigtig Registering og Vurdering til paafølgende Lovlig Skifte og Deeling paa gaarden Sommervold udi ØrchdalsTinglaug; hos den ærlige og gudrygtige Danneqvinde Anne Catrina Jonsdaatter efter hendes avdøde Mand Den ærligeog velagte nu Salige Dannemand Jon Rasmussen som boede og døde paa ermelte gaard; Til Rigtighed imellem hans for-benævnte igienlevende Enke paa den Eene; og Den salig mands udi tvende ægteskaber avlede tre børn 2 sønner og 1 daatternavnlig: Rasmus Olsen over myndig aars alder gift og boende paa gaarden Hoeset? her i Tinglauget; Johan Jonsen gam-mel 1 aar; og Eli Jonsdaatter forhen gift med den ærlige og velagte Dannemand Ole Pedersen boende paa gaarden Bachher i Præstegieldet, nu død men efterladt sig tre levende børn 2 sønner og 1 daatter Navnlig: Peder Olsen gammel6 aar; Jon Olsen 3 aar gammel og Berete Olsdatter 8 aar gammel paa den anden side; til Laugværge for Enkenvar tilstæde den ærlige og velagte Dannemand Iver Kieldsen Qvaale; ......Folio 622...Til formyndere for de u-myndige børn blev beskikket deefter loven næst føde væderhaftige værger Nemlig:for Johan Jonsen hans Salig faders Svoger Den ærligeog velagte Dannemand Iver Kieldsen Qvaale; og for Peder og Jon Olssønner samt Berete Olsdatter deres faderden ærlige og velagte dannemand Ole Pedersen Bach. ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Jeg vet ikke om du allerede har sjekket Orkdalsbøkene.Sommervål finner du i Orkdalsboka av A.Skrondal, bind IV, ca. s.198.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anders J. Moen

Hjertelig takk for innholdsrike svar!Det er en del motstridende opplysninger om denne familien på Dis-treff. Beret Olsdtr blir kalt Vold med foreldre Ole Knutson Kvåle og Eli Ingebrigtsdtr. Vold, mens datteren Eli blir kalt Hongslo.En annen opererer med Ane Fannrem som Jons andre kone - med et barn Marit født 1750. Her blir foreldrene oppgitt til å være Lars Fannrem og Marit Olsdtr Renskleven. Dette må være en sammenblanding med en annen Jon Rasmusson.Jon's andre kone Anne Cathrine Jonsdtr. født ca. 1728 er fremdeles et mysterium for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Andre Nygård

Hei.Jeg er enig med deg at det kan virke forvirende. Omtrent på samme tid bodde en Jon Rasmussen Sveli(1718-1782) på Sommervold. Husker jeg ikke feil, så var han gift med Anne Larsdatter.Har ennå ikke forsket så mye på denne personen, men jeg vet i fra skifte etter han i 1782 at han hadde minst 3 barn, Rasmus 20 år, Sivert 15 år og Marit g.m Ole Kristoffersen Metli.Ser også at Arnt Stavne har lagt inn skifte etter Jon Rasmussen som døde i 1765 og som bekrefter at kona hette Anne Katrina Jonsdatter, Bra!!MVH Rune Andre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 måneder senere...
Gjest john tore kvernmo

Jeg ønsker å løfte opp dette temaet siden vi vel ikke helt er kommet i mål. -Jon Rasmussen sommervold 1702-1765 er vel avklart, men jeg har noe tillegg, og tar derfor med en oppsummering.Jon Rasmussen var sønn av Rasmus Jonsen Bjørndal ca.1662-1731, i 1699 g.m. Dorothe Olsdatter Folloe, datter av Ole Andersen Folloe. Hun døde ca. 1720, og Rasmus ble g.2 med Marith Olsdatter Seter.Rasmus Jonsen er i Geitastrandboka, side 120 oppgitt med brødreneElling Jonsen Bjørndal i 1700 g.m. Ingeborg Olsdatter Skjellum. De bodde på Hovsøra (Hovsgrinda). Skifte etter Elling i 1748. Etterslekt ukjent.Find Jonsen Bjørndal, død 1731, g.m.Berit Larsdatter Løvaas. Etterslekt kjent, bodde på Haugen i Orkdal.Rasmus og Dorothe Bjørndal fikk en sønn,Oluf 1697 som døde ung. De bygslet fra 1700 garden Tverdal i Orkdal, en gard han kjøpte 1720, og der ble deres to kjente barn født.Jon Rasmussen Tverdal,i 1730 g.m. Berit Olsdatter Volden d.y. 1700-1750, i 1753 (16.søndag etter Trefoldghet) g.2 med Anne Chatrine Jonsdatter Nærvik f. 1727/28, d.1815.Jon Rasmussen bygslet i 1730 halvparten av Sommervål,g.mtr. 183. Han fikk skjøte på garden 18.12.1755.To av barna til Jon og Berit levde opp:Eli Jonsdatter Sommervold, 1733-1765, i 1757 g.m. Ole Pedersen Bakk 1734-1792, som ble g.2 med Berit Olsdatter f. 1746. 3 barn 1. ekteskap, Berit f.ca 1757, Peder f.ca.1760, og Jon f.ca 1762.Rasmus Jonsen Sommervold, f.1735, i 1761 g.m. Magnhild Olsdatter Hoset. Kjent barn: Berit Rasmusdatter f.1763.Etter Jon Rasmussen og Anne Chatrine Sommervold har jeg notert 6 barn. I tillegg til nevnte, har jeg ei ny Kari født i 1762. Bare Johan Jonsen levde opp. De andre døde fra de var 19 uker til 2 år gamle. Anne Chatrine Jonsd. Sommervold ble 2.søndag i Faste g.m. Arnt Larsen Meistad, 1735-1812, fra Nærviksøra.Hans foreldre var Lars Arnsen Meistad og Anne Pedersdatter Villmann på Nærviksøra.De overtok Sommervål,men i 1786 kjøpte de Inner-Åsten (Ofstad) på Geitastranda. To barn:Johanna Arntsdatter Sommervold,1767-1855, g.m. Lars Hallsteinsen Almli, 1768-1819. Mange barn. Flyttet til Hoøya på Ørlandet.Berit Arntsdatter Sommervold, f.1769 -Ukjent. John Rasmussens søster, Kari Rasmusdatter ble i 1729 g.m.Ole svertsen Fandrem. 4 barn kjent.Ole Svertsens bror, Lars Sivertsen, g.m.Marit Olsdatter Rensklev. Deres datter, Anne Larsdatter Fandrem, 1727-1804, ble g.m. Jon Rasmussen Sveli,1728-1782. Han kjøpte sammen med en annen Sommervål g. matr.182 i 1782. Han døde like etter, men rakk å lage problemmer for både Skrondal og andre. John Rasmussen og Anne Larsdatter fikk 3 kjente barn:Marit Jonsdatter Sommervold, f.ca.1751, g.m. Ole Christophersen Metlie, Rasmus Jonsen Sommervold f.ca.1763, g.m.Barbro Jonsdatter By, f.ca 1764, og Sivert Johnsen Sommervold,f. ca. 1770 g.m. Malena Hansdatter Sveeggen, f. ca. 1770. Brødrene kjøpte i 1797 hver sin halvpart av garden Vik på Ørlandet. Stor etterslekt der.Så tilbake til temaets tittel.Anne Chatrine Jonsdatter Nærviks opprinnelse er vel stadig like uavklart. Hun er min 4-tippoldemor, og sønnen Johan Jonsen Ofstad ble som kjent en av H.N.Hauges sterke støttespiller og venn. Etter familietradisjonen var kanskje Anne Chatrine både lese-og skrivekyndig. Vel var hennes fornavn kanskje motenavn på den tida, men det navnet og sønnens navn,Johan får meg til å tenke på f.eks. Rivert på Orkedalsøra. Slik sett kunne dette vært lagt inn under tema 14885. Jeg ser Anders J.Moen en gang antyder at hun var født på Røros.Noen som har noe nytt å bidra om henne?MVH John Tore

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anders J. Moen

Takk for nye opplysninger:Her er dåp og faddere til Jon Rasmusson Sommervolds barn: 2 Eli Jonsdtr. Sommervold f: 1733 døpt 03.05.1733. Faddere: Elling Grinden, Ingebret Vold, Beret Qvaal, Kari Fandrem, Ane Olsdtr Vold 2 Rasmus Jonson Sommervold f: 1735 døpt 25.09.1735. Faddere: Ole Vold, Ole Fandrem, Sold. Ole Somervold, Brønel Somervold, Maret Haugen 2 Dordi Jonsdtr. Sommervold f: 1739 døpt 20.09.1739. Faddere: Lieut. Øyen, Peder Solhuus, Gislov Fergestedet, Beret Vold, Kari Olsdtr Somervold 2 Berit Jonsdtr. Sommervold f: 1755 døpt 22.06.1755. Faddere: Hr. Løit. Lars Øyen, Rasmus Joensen Somervold, Maren-Maria Nervig, Guri Jaamoe, Eli Joensdtr Somervold 2 Kari Jondtr. Sommervold f: 1757 døpt 06.01.1757. Faddere: Morten Berg, Ole Haugen, Mari Meldal, Gislov Krogdal, Eli Joensdtr Somervold 2 Johan Jonson Sommervold f: 1760 02.03.1760. Faddere: Serg. Øyen, Villik Forve, Ole Bak, Frue Skiøller, Kari Ødund 2 Jon Jonson Sommervold f: 1761 døpt 20.09.1761. Faddere: Vilhelm Volf, Nils Somervold, Mathias Metlie, Ane Chatrina Presteg., Beret Somervold 2 Kari Jondtr. Sommervold f: 1762 2 Johan Jonson Sommervold f: 1765 døpt 17.03.1765. Faddere: Joen Sveli, Ole Somervold, Steppen Fandrem, Madame Øyen, Magnild Hovset

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John Tore Kvernmo

Takk for denne interessante oversikten.Den forteller mye om Jon og Anne Chatrines omgangskrets, og kan bli til god hjelp videre.Jeg trodde for mange år sida at Anne Chatrines opphav var å finne på garden Ry i Orkdal. I Orkdalsboka bd.IV,side 32 skriver Skrondal at Jon Gulliksen Jømsan i 1756 fikk kjøpe 'kongesparten', 1 øre av Ry. Jon var gift med enka etter forrige leilending. Kona til Jon hadde en sønn fra forrige ekteskap, Arnt Larsen. -Etter Skrondal forteller Arnt Larsen : 'Udi aaret 1767 blev jeg av hr.oberste Hans Bull som jordeier tilladt at gifte mig ind på mine foreldres påbeboende gård Rye i Ørchedalen med forsikring at naar min stedfader Jon Gulliksen ei lenger mægte at bruge gaarden, da skulde jeg efter meddelt bøgselseddel tiltræde.' Arnt ble i 1766 gift med Anne Catrine Jonsdatter, og fikk kjøpe garden.Tilsynelatende var jeg nå i mål. -Jon Gulliksen hadde vært gift med Anne Pedersdatter Villmann mellom 1748 da hennes 1.mann Lars Arntsen Meistad døde, og 1756 da Anne Pedersdatter døde.-Men hele historia raknet da jeg fant Jon Gulliksen Jømsan død 23.9.1778, 66 år gammel. Lovlig ung til å være Anne Chatrines far. -Dessuten skulle Anne Pedersdatter Villmann også ha vært gift med Esten Hansen Meistad. Han døde i 1789. Etterhistoria på Ry og Sommervål stemte heller ikke,derfor la jeg det tilside som et utrolig sammentreff.I Orkdalsboka bd III side 374 skriver Skrondal om garden Gimsan (Gjømsan i dagligtale): 'Garden var i nokre år kløyvd i 2 bruk, men i 1748 og 1755 kjøpte Gullik Larsen sammen att, og i 1760 betalte han kongen 15 rdlr. for innløysingsretten.Jon var gift med Martha Baardsdatter. Dei må ha vore barnlause folk og forærte halve garden til brordaotter hans, Marie Jørgensdatter.'Nå har igjen tvilen tatt meg. Kanskje skal vi allikevel til Ry! Feil alder ved dødsfall ser vi ofte, det var kanskje to Jon Gulliksen Jømsan, eller kanskje var ikke Anne Pedersdatter gift med Esten Hansen?I fadderrekka er de fleste av Jon Rsmussens folk eller naboer. Lars Øien var nærmeste nabo.Morten Berg er vel Morten Larsen Berge på Orkedalsøra. Kari Ødund er Kari Eriksdatter Sølberg, g.m. Ole Engelsen Hamrun d.y. som i 1758 kjøpte Ødyn, bare for å nevne noen.Flinkere folk enn meg greier kanskje å finne noe ut av dette. Ble Anne Chatrine Jonsdatter g.II med sin stebror?Mvh John Tore

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Olsen

John Tore Kvernmo har kjørt seg fast i dette vanskelige materialet. Det er forståelig. Her er så mye omgifte, flerkullsbarn, x-over, flytting og andre kildeproblemer at en og enhver kan bli tummelumsk. Jeg kan ikke løse alle Kvernmos problemer, men har nøstet en del i dem og håper at mitt bidrag kan gi ny innsikt. Mitt ståsted er saken sett fra Orkdalsøra og folkene som bodde her.For meg ser Kvernmo ut til å ha to hovedproblemer: Slekten på Ry i Orkdal er av Kvernmo feilaktig blandet sammen med familien Meistad på Hovsøra. Så vidt jeg skjønner er det navnelikhet i disse familiene som skaper forvirringen. Kutter man ut Ry-sporet, er ikke problemene så uoverkommelige. Å bruke Orkdalsboka som kilde for slektshistorie er risikosport. Da kan man få slutninger a la ste-søsken som skulle ha giftet seg på 1700-tallet. Etter datidens lov var dette incest, selv om det ikke var direkte blodsbånd mellom ste-søsknene. På dette punkt var dobbeltmonarkiet, før Struense, svært strengt. Men alt kunne jo kjøpes for penger den gangen også. En søknad om giftemålet måtte da ha blitt sendt. En slik søknad ville Skrondal ha visst om, og han ville ha skrevet om det under gården Ry i Orkdalsboka. Det gjorde han ikke.Et annet forvirrende element er usikkerhet om hvorvidt Ane Katrine Jonsdatter var fra gården Nervig på Orkdalsøra, eller ikke. Det var hun ikke.ANE KATRINE JONSDATTER (ca. 1726-1815) Hun ble gift 1. i 1753 med Jon Iversen Sommervoll og gift 2 i 1766 med Arnt Larsen (Meistad) (1735-1812), som var døpt i Viggja, men vokste opp på Hovsøra. Denne familien drev først Sommervoll og senere Inner-Åstan eller Ofstad som ble ett av knutepunktene for Haugianerne i distriktet.Per O. Rød skriver i Geitastrandboka side 273 om Ane Katrine at ”ho vart gift første gongen under namnet Nærvik”. Denne uheldige formuleringen - av ellers så stødige Rød - har fått ettertiden til å tro at Ane Katrine var fra Nervig gård, noe som ikke er tilfelle.Feiltolkningen skjer ved forlovelsen i Viggja 31. august 1753: Trolovet Jon Iversen Somervold med Anna Catharina Nervigen. Forlovere Hr. ??? Capt. Stabel og Sergiant Bierthingstad. Deres Brudevielse blev forrettet i Ørchedals Kirke. (Kilde: Kirkebok for Børsen Sogn af Bynes Præstegjeld, trolovelser og giftemål, innførsel nr. 7/1753).Ved vielsen i Orkdal kalles hun Ane-Catrina Jonsdatter. (Schøylanders avskrift av klokkerbok i Orkdal, Copulerede 1753, side 490)Forlovelsen forteller jo kun at Ane Katrine på det tidspunkt var bosatt på Nervig gård, ikke at hun het Nærvik. Datidens navnebruk er ikke som vår. Det vi tolker som etternavn eller slektsnavn, var den gang mer å betrakte som en adresse. Altså Ane Katrine på Nervig gård.Nervig gård var for øvrig en stor bosetning, hvor det foruten gårdeier alltid bodde losjerende militære, fogder, skysskaffere osv. Disse hadde igjen tjenerskap, slektninger, kjenninger, fosterbarn and you name it boende hos seg.Jeg vet således ikke hvem Ane Katrine Jonsdatter var. Hun kunne ha vokst opp på Nervig, uten at hun var døpt i Strinda eller Orkdal. Men hun kunne også være en innflytter i voksen alder. Mulighetene er mange. For alt jeg vet var hun kanskje sverdsluker fra Tromsø.Spøk til side: Innførselen om forlovelsen i kirkeboka i 1753 er eneste spor vi finner etter Ane Katrine Jonsdatter på Nervig eller på Orkdalsørene i denne perioden. Det tyder på at hun bare oppholdt seg her en kort tid før bryllupet og flytting til Sommervold.LESE OG SKRIVE Det antydes Ane Katrine var lese- og skrivekyndig. Det kan nok være riktig. Å kunne skrive og lese var for mange en fortsetning for å kunne bo og drive med handel og annen virksomhet på Øra, Fannrem, Svorkmo og andre steder heromkring. Av korrespondanse fra 1600-tallet og fremover ser vi på Øra at mange – kanskje særlig kvinner, kunne skrivekunsten. Dette var nok språkferdigheter til husbruk, men sikkert nok til å signere for mottatte varer og å føre små regnskap. Skriving og lesing var for mange et must på Orkdalsøra.I 1705 førte eksempelvis ei enke på Nerøra et krav på 10 rdr i boet for lese- og skrivekunnskap for sitt yngste barn. (Nils Mikkelsen Brems, skifte Nerviksøra, Strinda 1705). Alle parets barn, også jentene hadde lært skrive- og lesekunsten.I Norges kulturhistorie bind 3, side 139 finnes et synlig eksempel på denne skrivekunsten fra 1750-årene fra Guri Larsdatter Metli (1688-1768) på Nerøra. I bildeteksten står: Enken Guri Metli, salige Erik Metli, sto for det meste av provianttransporten fra Trondhjem til Løkken kobberverk. Her ser et utsnitt av hennes regning til en av verkseierne for førsel av salt, rug og sei.ARNT LARSEN (1735-1812) Han var Ane Katrine Jonsdatters annen mann, og stefar til haugianeren Johan Ofstad. Arnt Larsen var sønn av Lars Arntsen Meistadteigen (1705-1748 – skifte) i Børsa. Han kalte seg Arnt Meistad på Øren. (Kilde: Per O. Rød, Børsaboka I, side 75) og Ane Pedersdatter Wilmann (1709-1756 - skifte) fra Teigen på Viggja (Kilde: Per O. Rød, Børsaboka II, side 200).Foreldrene Lars Arntsen Meistad og Ane Pedersdatter Wilmann ble gift i Børsa i 1735, samme år som sønnen ble født. Det står ved sønnens dåp at de bor på Øren. De bosatte seg på Hovsøra ca. 1735 og husene og plassen her kom for ettertiden til å hete Meistad. Meistad ble også slektsnavnet her. Husene her hadde (i alle fall på 1800-tallet) adresse Orkdalsveien 11. Størstedelen av det gamle Orkdalsøra gikk på elva 1680-1860, og det er en del forvirring om hva som ble tatt av Orkla og ikke.I årene etterpå slo også Ane Pedersdatter Wilmanns to brødre (Jens Pedersen Skjenald og Hans Pedersen Wilmann) seg også ned på stedet. Av skiftene ser vi at et par av disse søsknenes familier hadde felles båt og naust i et par generasjoner. Men det er en annen historie.Faren Lars Arntsen Meistad (1705-1748) på Hovsøra døde i 1748. Skiftet viser en mann som døde midt i livet, med kone Ane Pedersdatter Wilmann og en sønn på 13 år – Arnt Larsen. (Kilde: Orkdal skifteprotokoll 1748, side 207ff) Lars Arntsen Meistad fisket fra en treroingsbåt, verd tre riksdaler (rdr). Han hadde ei ku, en hvidkollet kreatur kalt ”Eva”, verd tre rdr og to ort. Fordi han hadde ei ku måtte han betale husmannsskatt – en halv rdr årlig - som en av to på Hovsøra. Den andre som betalte husmannsskatt var svogeren Jens Pedersen Skjenald. Det bodde ca. 50 familier på Hovsøra på 14 år senere. (Kilde: Ekstraskatten 1762 på Hovsøra, og etterfølgende skattelister). Disse to familiene var de eneste av 40-50 familiene på Øra som hadde kyr på båsen. De andre hadde gjerne en gris og noen sauer.Lars Arntsen Meistad hadde et velutstyrt hjem, som besto av et stuehus med en grøtovn udi, vinduer, dører, skap, og alle tilhørende, stabbur, etc., taksert til sammen 40 rdr. Det var 8 sildegarn og ett torskegarn i boet. Han handlet litt med Helmer Meinche og Lorents Bie i Trondheim. Men det var bare smågjeld i boet.Boets etter Lars Arntsen Meistad var brutto på 59 rdr. og 18 skilling. 9 rdr. 1 ort og 16 skilling gikk bort i gjeld. Netto ble 49. rdr. 3 ort og 2 skilling. Av netto fikk sønnen Arnt Larsen 24 rdr.. Det samme fikk moren Ane Pedersdatter Wilmann. Hun beholdt husene på Øra.ANE PEDERSDATTER WILMANN (1709-1756) Enken Ane Pedersdatter Wilmann, ble enke i en alder av 38 og ble året etter, i 1749, gift for andre gang med Esten Hansen (26 år) fra Nerviksøra. Esten Hansen (1723-1788) tok navnet Meistad da han giftet seg med enken her. Han var sønn Hans Monsen (1686-1767) og Kirsten Estensdatter (1695-1757), som giftet seg 1719. De var av en eldgammel strandsitterfamiliene på Nerøra, som kan spores tilbake til manntallene i 1660-årene.Også Esten Hansen betalte husmannsskatt, 2 ort (1/2 rdr.). Fra 1749 til 1788, som en av to på Hovssøra. Den andre var svogeren Jens Pedersen Skjenald. Ane Pedersdatter Wilmann døde i 1756, og det ble skiftet etter henne 9. juli 1756. (Kilde: Orkdal skifteprotokoll 1756, pagina 612 ff). Hun etterlot seg en sønn fra første ekteskap: Navnlig Arnt Larsen, da beskrevet som 21 år (står feilaktig 31) bager av profesjon og efter beretning skal han være udreist uden ??? til fremmed land. Det var to andre søsken: Peder Estensen, som døde samme år (1756-1756) og Kirsten Estensdatter (6 år). Datteren Kirsten Estensdatter ble gift i 1776 med smed med Ole Larsen Stordal på Hovsøra. (død 1785, 35 år ), 1789 enke, 39 år på Øø. i farens skifte i 1789. Gift II i 1802 med Ingebrikt Halvorsen Damli på Slettvoll på Geitastrand. De var haugianere.Skiftet etter Ane Pedersdatter Wilmann viser at hun etterlot seg 50 riksdaler i rede penger. Her var et rikholdig bo. Kua var nå rød, hadde horn og lød navnet Stjern. Ane eide en brennevinspanne i kobber med hatt og pipe verdsatt til 6 riksdaler, 2 ort og 16 skilling. I boet var en båt på 1 lest (dvs. den tok 12 tønners last). Husene var verdsatt til 50 riksdaler og besto av et stuehus med en bilegger jern kakkelovn, samt vinduer, dører, skap og alt nagelfast, et fjøs, et lite stabur, et bur og et låvehus.Familien hadde brukt nesten 4 riksdaler for å kunngjøre Anes skifteproklamasjon i Danske Gazetten. Dette var trolig i håp om at sønnen Arnt Larsen, som var baker på vandring i fremmede land, skulle lese den.Boets hele formue var 158 riksdaler. Til arvingene gjensto 128 rdr. Enkemannen fikk halvparten av arven. Resten ble delt mellom de to sønnene og datteren. Datteren arvet imidlertid bare halvparten av det brødrene arvet. Dette har sin rot i den middelalderske tanke at slekten gikk i arv i mannsleddet. Kvinner giftet seg imidlertid inn i en annen slekt. For at slekten ikke skulle tappes for mye ble derfor kvinneloddet satt til halvparten av mannsloddet. Denne delen av skiftelovgivningen ble endret i midten av 1800-tallet. Etter dette har menn og kvinner arvet like stor del. Arnt Larsen, som i 1756 var baker og befant seg i fremmed land, kom på ett eller annet tidspunkt i årene 1756-1766 tilbake til Orkdal, hvor han giftet seg med enken Ane Katrine Jonsdatter på Sommervoll. Det finnes ingen spor av Arnt Larsen som fadder eller forlover på Orkdalsørene i disse årene. Han vokste opp her, men bosatte seg trolig andre steder etter morens død i 1756. I 1766 overtok han bruket på Sommervoll og i 1786 kjøpte de Inner-Åstan (Ofstad) på Geitastrand.ESTEN HANSEN MEISTAD (1723-1788) Esten Hansen fra Nerviksøra var Ane Pedersdatter Wilmanns mann nr. 2. Han ble etter hennes død gift II i 1757 med Karen Olsdatter Spranget fra Orkdal. Stor etterslekt. Esten Hansen Meistad forsvant på sjøen julaften 1788, sammen med Eilert Gabrielsen. Esten var 65 år gammel. ”Der på søen borteblev”, står det i kirkeboka.Meistad-navnet forsvant fra Orkdalsøra da Johan Nilsen Meistad (f. 1836) og kona Ane Pedersdatter Klemetsmo fra Orkdalsveien emigrerte i henholdsvis 1888 og 1893 til gruvebyen Ishpeming i USA. Ane dro til New York og derfra til The Great Lakes med 6 av deres til sammen 12 fødte barn. Ett barn hadde dratt i 1890. De har stor etterslekt i USA, som forståelig nok ikke har peiling på hvor de kom ifra – nemlig denne plassen på Hovsøra, som Lars Arntsen Meistad og Ane Pedersdatter Wilmann flyttet til ca. 1735. Jeg tror tomten her var – eller i alle fall etter hvert ble - Orkdalsveien 11. Men det er an annen historie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.