[#44660] Anders Pedersen Kempe født ca 1730/40

[Gjest Odd Annar Tangen]

Anders Pedersen Kempe skal ifølge Dansk biografisk leksikon være født i Jemtland. Han bosatte seg på gården Heggstad i Verdal rundt 1664 etter å ha rømt fra hjemlandet. I folketellingen for 1666 betegnes han som borger og kjøpmann av Trondheim. Det skulle ifølge Verdalsboka på 16-og 1700 tallet finnes en familie Kempe i Trondheims stift. Er det noen som kjenner til navnet Kempe i aktuellt tidsrom i Trøndelag og isåfall finnes det skifter etter noen Kempe?V.h. Odd Annar Tangen

[Gjest NIls Tore leivdal]

Jens Kjempe var brukar på Blakstad,Nordmøre 1597 -1611 og sonen Peder frå 1614 -1623. Dese hadde jordegods m.a. i Hemne. Peder hadde sønene Jørgen i Bergen og Jens d. i Bergen 1663. I odelsskattelista for Fosen fogderi 1610 står Jens Kjempe oppført som eigar av 2 1/2 spann og 13 marklag.Jens var fogd i Fosen 1595 -1607. Men om det er nokon samanheng her med den etterlyste Kempe kjenner eg ikkje til.

[Gjest Odd Annar Tangen]

Takk for responsen Nils Tore. Jens Petterson Norum (ca.1683-ca.1739) var lensmann på Veiholmen (Smøla) og ble gift med enka etter borger til Tr.heim Anders Clausen på Veiholmen. Flere av barna etter disse to kalte seg Kempe. Navnet på Anders Clausens enke vites ikke så min teori er at hun må ha vært en Kempe. I eventuelle skifter etter Anders Clausen eller noen av Kempene du nevner ville kanskje gi svaret, men jeg har ikke klart å finne slike. Håper noen kan kaste et lys over dette. Vennlig hilsen Odd Annar Tangen

[Gjest Kjell Fredly]

Hei Odd Annar! Utliggerborger Anders Clausen på Veien (Veiholmen)var gift tre ganger, første gang med Ingeborg Olsdatter Veien, søster til lensmann Niles Olson Veien, som var gift med Birgitte Henriksdatter Aksetvik fra Hitra. Anders og Ingeborg hadde sønnen Oluf f. ca. 1677. Så var han oppattgift med Ingeborg Pedersdatter Veien, en datter til lensmann Peder Pederson Veien. Hun døde i 1695. De hadde barna Ingeborg f. ca. 1679, Bergitte f. ca. 1680, Marit f. ca. 1681, Peder f. ca. 1682, Gjertrud f. ca. 1684, og Elisabet f. ca. 1689. Det var skifte etter Ingeborg Pedersdatter i 1695, omtalt i Smøla bygdebok bind 8, s. 358 og utover. Enkemannen Anders Claussen giftet seg så oppatt for tredje gang, og det er vel henne du er ute etter. Jeg vet ikke navnet på henne, bare at hun ble oppattgift med lensmann Jens Pettersen Norum på Veiholmen. Interessant teori du har der forresten. Skiftet etter Anders Claussen i 1719 er også fyldig omtalt i bind 8, s. 357 og utover, men ingen ting viser oss hva enken etter Anders het desverre.Mvh. Kjell

[Gjest Kjell Fredly]

Sorry, det var ikke skifte etter Anders Claussen i 1719, det var etter dattersønnen Anders f. ca. 1687. Skifte etter Anders Claussen har jeg nok ikke sett, det må i tilfelle stå omtalt i skifteprotollene i Trondheim siden han var borger der. Men han og den tredje kona hans hadde barna Claus f. ca. 1698, Jens f. ca. 1700 og Peder f. ca. 1700 (tvilling?). Anders Claussen døde 60 år gammel i 1705, og enken giftet seg da igjen med Jens Petterson Norum. De fikk barna Anna f. ca. 1709 og Anders f. ca. 1711. Sønnen Anders f. ca. 1711 og kona Berit Knudsdatter hadde barna Boletta Christina f. ca. 1743, Jens Andreas f. ca. 1744, Petter Andreas f. ca. 1745, Niels f. ca. 1745 (tvilling?), d. 1751, Christianna f. 1752, Knud f. 1755, d. 1781, en dødfødt gutt i 1756 og Anders f. 1757, d. 4 dager gammel.Mvh. Kjell

[Gjest Odd Annar Tangen]

Ja Kjell, det er nok skifte etter Anders Clausen som kanskje kan gi svar på dette.Denne Anders Kempe ble ved et kongelig reskript av 24.juli 1674 landsforvist fra Norge. Han hadde lagt seg ut med kirka.Takk for dine opplysninger.V.h. Odd Annar

[Gjest Kjell Fredly]

Hei! Har du tenkt på muligheten av at det kan være kona til Anders Jensen Norum som er av Kempe-slekt. Det er jo deres barn som i enkelte tilfeller brukte etternavnet Kempe. Berit Knudsdatter f. ca. 1717, d. 1783 på Veiholmen var jordmor på Veiholmen og var gift med Anders. I skattemanntallet 1762 finnes jo enken Kirsten eller Kirstina Andersdatter boende hos dem sammen med Sigri/Siri Knudsdatter, som døde ugift 50 år gammel i 1775 på Veiholmen. Hun var trolig en søster til Berit.Mvh. Kjell

[Gjest Odd Annar Tangen]

Hei. Jo da, tanken har vært der. Ut fra det du skriver så tolker jeg det slik at en mulig mor til Berit kan være enken Kirsten/Kirstina Andersdatter. Kirsten kan jo ikke være født så mye før 1680(45 år da Sigri/Siri ble født). Når man tenker på at Anders P. Kempe ble landsforvist i 1674 er vel muligheten for at han var far til Kirsten liten. Men han kan jo ha vært hennes bestefar.En annen mulighet er jo at Jens Pettersen Norum var av Kempe slekt.En spennende debatt foregår i tema 33897 ang. Petter Jonasson Kjempe (ca.1651-ca.1720), og det får meg til å helle over til den muligheten. Der nevnes (innlegg 6) Adelus Jacobsdatter (Busch?) og Peder Jensson Kjempe på Nordmøre med sønnene Jens og Jørgen.Men Kempenavnet kan jo ,som du antyder, ha kommet inn med Berit Knudsdatter, og kan ha vært etterkommer etter en av kandidatene i tema 33897.V.h. Odd Annar

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Unnskyld, men kven var 'Anders P. Kempe' som blei landsforvist i 1674?

[Gjest Odd Annar Tangen]

Anders Pedersen Kempe(eller Kjempe) het en mann, hvem Erik Pontoppidan kaller en svenske fra Jemtland; da imidlertid mannen må være født lenge før 1645, blir han, hvis han er født i Jemtland, en opprinnelig nordmann, noe som vel den danskfødte biskop ikke har aktet på, (der var i det 17de og18de århundrede i Trondhjems stift en familie Kempe, av hvis medlemmer flere ble prester).Han skal i Jemtland ha bekledt en ' stykløitnants chsrge' under kommandanten Drakenstjern, ' som var en fornemme chymicus og hos hannem haver han lært og exerceret den chymiske kunst'.Av større interess for oss er, at han hadde fått fatt på noen skrifter av en hollender, Paul Felgenhaver, som Pontoppidan kaller ' en Weigenianer og Schwenkfeldianer'.Schwenkfeldianerne har navn etter Casper v. Schwenkfelt, en schlesisk adelsmann, født 1490 og død i Ulm 1561. I sine tallrike (over 80) skrifter ville han ha både dåp og nattverd avskaffet, ivret mot Luther, til hvem han i begynnelsen hadde sluttet seg, lærte at skriften ikke var guds ord, men kun et ytre tegn. Han var en stor prestehater og anså nytelsen av Kristi legeme og blod i troen for nok; likeså nektet han Kristi menneskelig natur.Weigelianerne er oppkalt etter Valentil Weigel, Luthersk prest i Sachsen (1533-1588). Han var en mystiker, som søkte å virke mot den stivortodokse, polemiske retning, teologien antok i lange tider, etter at reformasjonsverket var fullbrakt. Også her i Norge kom denne retning til utbrudd- foruten gjennom Anders Kempe- også gjennom mag.Nils Svendsen Chronichius-.Ovennevnte Felgenhavers personlige bekjentskap gjorde Anders Kempe på en reise i Amsterdam. I denne by lot han også trykke to bøker på svensk, hvorav den første var betitlet Perspicillum Bellicum, hvori han bl.a. fordømte krig og dem som gjorde militær tjeneste. Hans egen militære løpebane må altså være oppgitt, før han opptrådte som religiøs forfatter. Den andre boka het Probatorium Theologicum, og forfatteren søkte i denne å bevise at Kristus ikke var sant menneske og 'at Kristi skjød er ikke er et creatur'. Likeså søkte han i denne bok å laste geistligheten. Som man vil se, er disse anskuelser hentet fra Schwenkfelt.Disse separatistiske bøker, særlig kanskje hans anfall mot geistligheten, ble i Sverige ikke vel mottatt. Han ble derfor i Jemtland arrestert og noen ganger stevnet for konsistoriet. Til sist måtte han rømme derfra, og det skulle være lyst fra prekestolene og bekjentgjort på tingene, at ingen måtte under livsstraff ha med hans lærdommer å skaffe. 'En student, nemlig hr. Olufs sønn i Ravens (Ragunda) gjeld, som ikke alene mot forbudet har hat Kempes bøger hos sig, men ogsaa skal ha villet førføre andre, er derfor blit halshugget'.Kempe, som måtte rømme, tok sin tilflukt i Verdal og bodde på Hegstad. Hans ankomst til Norge angis å være skjedd 1664. Her virket han ikke alene ved sine 'private discurser', men fortsatte tillike sin forfattervirksomhet. Under et nytt opphold i Amsterdam i 1671 utgav han således en svensk oversettelse av Paul Felgenhavers 'Harmonica fidei' og tillike et originalt skrift, kalt hans 'Dedication og Confession', om hvilket senere skal anføres den eldre Pontoppidans dom. 'Han bragte adskillige exemplarer herind i landet, og 10 haver han skikket til Sverige'.På grunn av de i denne bok uttalte kjetterske anskuelser ble han da i 1672 ved sankthanstid utelukket fra alterene sakramente, noe som må forundre oss, da det derav synes,som om han virkelig skulle ha begjært å stedes til dette, hvilket neppe kan antas om en tilhenger av Schwenkfelt.Likeledes søkte mag.Arnold de Fine, som var biskop ove Trondhjems stift en tid i året 1672, å bevege ham til å la sine avvikende læresetninger fare, men formådde likeså litt som andre geistlige å overbevise ham.Da nå A. de Fines ettermann, E. Pontoppidan, i 1673 kom som biskop til Trondheim og fikk vite disse ting, tilskrev han samtlige proster med befaling, at de alle skulle undersøke, om Anders Kempes bøker fantes i deres prostier og for dette tifelle oppbringe så mange eksemplarer, som overkommes kunne, 'paa det at ingen derav skulde forføres eller forarges'. Dette forlangende påviste biskopen å være overenstemmende med hans embetsplikt, da ikke alene Kristian den 4des åpne brev av 23.januar 1617 forbød sådanne bøker og befalte proster og prester dermed å ha innseende, men det også innskjerpedes i ordinantsen, at superintendentene skulle påse at de bøker 'avskaffedes', av hvilke 'nogen med vrang lærdom kunde forgives'. Disse biskopens pålegg førte dog ikke til noe betydelig resultat; ti 'eftersom Anders Kempe enten havde faaet dem igjen, eller de, som dem havde, ville ikke være det bekjendt', kunne man blott tilveiebringe et eksemplar av hver bok, og disse fikk da biskopen.Denne utarbeidet nå en gjendrivelse av Kempes villfarend lærdom 'til omvendelses oppmuntring' og lot han, mens han var på et besok i Trondheim, dette skrift tilstille ved sognepresten til Frue kirke, hr. Oluf Christophersen Tønder, og den residerende kapellan til Domkirken, hr. Nils Pedersen Riberg, hvilke tillike forela ham til erklæring atskillige spørsmål, hvorblandt følgende. --------------------------------------------Her får han da så 6 spørsmål av forkjellig karakter. Etter dette blir han så landsforvist.Dette er fra Verdalsboka som igjen har hentet det fra Ludv. Daae: Nogle nye bidrag til den norske kirkes historie:God natt Hilsen Odd Annar Tangen

[Gjest Odd Annar Tangen]

Om dette ga svar på hvem Anders Kempe var er ikke godt og si, men jeg kan jo avslutte det som står i Verdalsboka. --------------------- 1. Hvorledes han som født i Sverige, et land, 'hvor den rette religion kristeligen øves', kunne være bragt til sådanne tanker, og hvorledes han hadde våget etter sin unnvikelse derfra å vedbli med forargelige bøkers utgivelse her i landet, ikke alene mot ordinansens bydende, men også mot kong Fredrik den annens forordning om de 25 artikler, som fremmede, der ville bo å bygge i disse riker, skulle bekjenne*), og likeså tross Kristian den fjerdes reskript og forordning av novbr. 1655 samt Kristian den femtes mandat av 14.oktober 1672.2. Om han ikke ville la seg av Guds ånd og ord overbevise om sine meningers vranghet og om at det, hvormed han søkte å bestyrke disse, var annerledes å forstå, samt at navnlig skriften lærer trefoldigheten, Kristi tvende naturer og hans sanne manndom.3. Hvorledes han trodde å kunne forsikre seg forløsning og salighet, dersom Kristus ikke hadde vært et sant menneske, men bare hatt, som han hadde vært kjøt, og videre, hvorledes han, hvis han ei hadde hatt legeme og sjel, da hadde kunnet lide og utstå den lidelse og straff, som vi skulle ha utstått.4. Om han han ville 'vemodigen vederkjende og igjenkalde sin vrange og kjætterske mening , avbede Gud og hans kongelige Majestet sin grove forseelse og den kristne kirke sin forargelse og staa aabenbare skrifte. (Kristian den fjerdes recess, 1ste bok kap. 2, art 13 påbød at den, som hadde vært utelukket fra nattverden, skulle stå åpenbar skrifte).5. Om han vilde anlove og sig tilforpligte at gjøre sin yderste flid til at opbringe og avskaffe alle de eksemplarer av hans forargelige bøker, hvor de her i riget kunde findes, at de enfoldige, som ikke formedelst lærdom og øvelse havde det forsøkte sind til forskjel mellem godt og ondt (Hebr.5.14), derav skulde forføres og forarges, og at han ikke herefter vil tale eller skrive imod den hellige trefoldighet eller Kristi manddom og tvende naturer, og at han ikke vil forføre nogen til ar anta hans syndige og kjætterske mening.6. Om han uten skrømt vil antage og vedkjenne disse artikler, som findes uti den Augsburgske konfession og udi kong Fredrik den andens hans mandat og vil med ed anlove sig dennem at forblive.Da de to ovennevnte Trondhjemske prester hadde forelagt Anders Kempe disse spørsmål og overgitt ham det av biskopen avfattede gjendrivelsesskrift av hans lære, begjærte han å erholde noen betenkningstid og å måtte ta skriftet hjem med seg til sitt oppholdssted Hegstad. Kort derpå kom imidlertid Pontoppidan dit på en visitasreise, hvor han søkte ' at fornemm, om nogen der i menigheten havde ladet sig av hans kjætterske lærdom forføre, som ingen fantes'. Etter å ha formanet 'alle og enhver at vare og vogte sig derfor', tok biskopen Anders Kempe personlig for seg, hvorpå denne atter begjærte henstand, innen han bestemte seg til å fastholde eller tilbakekalle sine lærdommer. Biskopen formanet ham, såvidt han formådde, 'men det lod sig anse, at han ikke vilde avstaa fra sin vilde og vrange mening'. Noen tid etter leverte imidlertid Anders Kempe biskopens skrift tilbake til de to prester igjen etter å ha skrevet derpå, 'at han vilde blive ved sin konfession'. Da således alt håp om å bringe ham på andre tanker måtte oppgis, henvendte biskopen seg til stattholderen (Gyldenløve) og vicestattholderen, og etter disses betenkning skrev han til prestene i Verdal, at de, 'som ordinantsen og recessen tilholder, efter foregangen bøn og tillysning skulde hannem, som tilforne længe siden som en kjætter var suspenderet fra sakramentet, omsider excommunicere, om han ikke disimbler vilde sig omvende'. (Dette sikter til, at ordinantsen av 1607 påbyr, at førenn noen bannsettes, skulle hans navn offentlig nennes fra prekestolen).Om denne bannsettelse nå virkelig ble bragt i utførelse er ubekjent. Men kort etter kom Anders Kempe atter til Trondheim, hvor han lot seg merke med at han ville reise til Bergen, og etter noens sigende, videre til Holland. Dette lot da biskopen innberette gjennom stattholderskapet til kongen, som da lot utgå til stattholder Gyldenløve følgende missive: 'C.v. Vor synderlige gunst og bevaagenhed tilforn! Eftersom oss allerunderdanigst er bleven fordraget, hvorledes en indfødt svenske fra Jemtland, nu boende i Værdalen i vort rige Norge, navnlig Anders Kempe, skal have sammenskrevet en meget ubluelig og kjættersk bog, kaldet hans Dedication og Confession, hvilken han og til Amsterdam skal have ladet trykke og siden eksemplarer deraf i riget indført; ti er vores allernådigste vilje og befaling, at du straks paa vores vegne over alt vort rige Norge alvorligen lader forbyde samme bog under høieste straf maa sælges og udleveres og desforuden advare alle og enhver i lige maade under høieste straf, at de sig fra saadan fordømmelig bogs læsning ikke aleneste entholder, men endog, hvis exemplaria de deraf kunde eie, staksen til superintendenten i stiftet, hvor de findes, at indskikke, som dennem siden i vores cancelli haver at indlevere. Endog derhos haver du at lade ansige bemeldte forargelige kjætter Anders Kempe, at han inden trende solemerker fra den tid, han derom bliver advaret, under livs straf vore riger og lande forlader og sig deraf udpakker. Hafniae, 24.juli 1674. Etter et temmelig utførlig utdrag av det omtalte skrift av Anders Kempe 'Dedication og Confession' har den eldre Pontoppidan i det manuskript, som er kilden til nærværende beretning, avgitt følgende dom om denne bok: ---'Herudav klarligen og skinbarligen eragtes, at Anders Kempe med Noetus, Sabellio og Serveto ublueligen foragter den hellige trefoldighet, de trende personer udi guddommen og samtidig med........Og her har jeg da ikke tatt kopi av resten av dommen, men jeg kan komme tilbake med resten hvis det er interesse for det.V.h. Odd Annar Tangen *)Om disse 25 fremmed-artikler, der kan betraktes som den dansk-lutherske kirkes første egentlige symbolske skrift, se L.Helveg: 'Den danske kirkes historie efter reformationen' I.145-148 samt Pontoppidans Annales eccl. 3. 416-420. De nevnte artikler utkom i 1569 og er uten tvil forfattet av dr. Hemmingsen.