[#44666] Tyttebærkrigen i 1788

[Gjest Hans Mathisen]

Norske styrker gjennomførte et felttog inn i Bohuslän i Sverige i 1788. Det ble visst ikke mange trefninger, og få soldater døde i strid, men svært mange skal ha omkommet av sult og sykdom.Jeg prøver å finne ut hvilken skjebne en av mine antatte aner fikk. Hans navn var Anders Evensen og han var dragon i Våle i Vestfold i 1765-70. Anders er ikke funnet i FT 1801, men heller ikke funnet død og begravet, hverken i Våle eller i nabobygda Ramnes, som er de kirkebøkene jeg hittil har rukket å gå relativt nøye gjennom.Det er på det rene at soldater fra Vestfold deltok i dette felttoget. En mulighet er derfor at Anders var blant dem som omkom under felttoget i 1788. Mitt spørsmål er om noen vet om det finnes noen oppgave over falne/omkomne fra Tyttebærkrigen?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg tviler på at en slik (samlet) oversikt finnes, hvis ikke noen har gjort et abeid med å lage en slik i ettertid (i vår tid). Det ble utgitt en bok for noen år siden om 'Tyttebærkrigen', kan det være noe å finne der?Man kan finne opplysninger om falne i ruller som er forfattet innen et kort tidsrom fra hverandre, og jeg har også sett i en tingbok (Gausdal) at det ble gitt opplysninger om folk som var falt eller desertert i en gitt konflikt på 1700-tallet, men dette var lenge før 1788.Hvis Anders Evensen var dragon så tidlig som i 1765, var han vel muligens noe gammel i 1788 til å delta da? Han kan jo også ha dødd på reise til og fra en by eller lignende som sivilist (markedsreiser). Det ser man jo av og til. Har du sett om det finnes noe skifte bevart etter ham eller kona hans?

[Gjest Hans Mathisen]

Takk for ditt innlegg, Svein.Jeg drømte nok ikke om noen samlet eller noe så nær fullstendig oversikt over falne/døde, men kanskje likevel noen av dem? Boken om Tyttebærkrigen har jeg funnet frem til på Internet, og jeg ser at en fjern slekning av meg var en av forfatterne, så jeg vil naturligvis ta en kontakt til vedkommende så snart jeg er tilbake fra en weekend på fjellet.Jeg vet dessverre ikke når Anders Evensen var født, men noe senere enn omkring 1745 var det neppe, så kanskje var han minst 43 år i 1788. Jeg vet ikke om det ville umuliggjøre hans deltakelse i felttoget?Jeg er enig i at han egentlig kan ha dødd nær sagt hvor som helst, og i så fall finner jeg kanskje aldri ut av det. Hans endelige skjebne er likevel av sekundær interesse, men jeg har tenkt at dette kanskje kunne gi indikasjoner som kunne lede til informasjon om hans opprinnelse, som fortsatt ikke er funnet.Ellers er det litt uklart for meg hva du sikter til med ordet 'markedsreiser'?Jeg vet enda ikke om det finnes noe skifte etter dragonen Anders Evensen, men håper å finne ut av det ved mitt neste besøk på Statsarkivet i Kongsberg.Med takknemlig hilsen

[Gjest Per B. Lilje]

Leste litt om Tyttebærkrigen i forbeindelse med 200-årsjubileet i 1988. Hvis jeg husker rett etter 18 år, var det en mindre trefning der et meget lite antall (mindre enn ti) på begge sider falt ved Kviström (også skrevet Kvistrum) bro, dvs. i sentrum av dagens Munkedal et stykke nord for Uddevalla. Men det store antallet som døde døde på senhøsten og vinteren 1788/1789, da man på grunn av fare for et svensk motangrep holdt hæren i den sydlige del av Østfold, særlig i og omkring Halden. Mange ble innkvartert i Halden og på gårder omkring, men mange måtte også bo i telt gjennom vinteren. På grunn av trangboddhet og kummerlige forhold tok epidemier livet av opp til 4-5000 mennesker (antallet er visst omstridt). Men begravelsene bør vel finnes i kirkebøkene i Halden og sognene omkring.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Til 3: Med 'markedsreiser' mente jeg det forhold at bøndene gjerne reiste til årvisse markeder rundt omkring. I tingbøkene for Gausdal nevnes f.eks. stadig noen som er fraværende fordi de er i 'ferdselsveyen' til Kongsbergmarkedet, Romsdalsmarkedet eller Christianiamarkedet. Jeg vil tro at bøndene i Våle også hadde sine markeder hvor de reiste og solgte landbruksprodukter.Ikke alle kom tilbake igjen fra slike reiser i live: I en annen tingbok (muligens fra Follo) leste jeg en gang at en bonde var blitt så full at reisefellene hans hadde sett seg nødt til å binde ham fast på sleden så han ikke skulle falle av. Stakkaren ble kvalt i sitt eget oppkast.I kirkebøkene ser man av og til folk begravet som kom ganske langveis fra. Noen av dem kan ha vært på marked, noen kanskje på besøk hos slektninger, og atter andre synes å ha vært på tiggerferd.Men Anders Evensen KAN jo også ha dødd hjemme i Våle. Jeg har flere aner rundt om som jeg ikke har funnet begravelsen til, og jeg er ganske sikker på at de fleste er uteglemt av kirkeboka.

[Gjest Hans Mathisen]

Det med begravelser i Halden-området hørtes umiddelbart ut som en god ide å forfølge. Jeg tok derfor en rask titt på begravede i årene 1788 og 1789 i noen prestegjeld i Haldens nærhet hvis kirkebøker er scannet og tilgjengelige på DA. Jeg har så langt sett på Idd, Berg og Skjeberg. Men jeg fant faktisk ingen gravlagte der som var identifisert som soldat. Om jeg ser bort fra barn, kvinner og gamle, så var det ikke mange igjen som, vurdert etter alderen, kunne tenkes å ha vært soldat og fra noen annen del av landet. Så hvor i all verden gjorde man av de 4-5000 døde? Er det overhodet troverdig at de fleste ble sendt avsted for gravlegging på sitt hjemsted?

[Gjest Per B. Lilje]

Jeg vil tro de helt sikkert ikke ble sendt til sitt hjemsted, det ville ikke være noen mulighet til å frakte et stort antall lik over hele Sør-Norge på den tiden! Dels på kirkegårder og kanskje dels i massegraver i området der de døde, ville jeg tro, men jeg ville tro den lokale prest samt feltprester ville være involverte. Men se om du på biblioteket får tak i boken av Apenes og Dyrhaug om Tyttebærkrigen som kom ut til 200-årsmarkeringen i 1988. De har sannsynligvis noe stoff om dette. Jeg mener at der jeg leste om dette for 18 år siden het det at antallet døde kunne ha vært politisk overdrevet av de som rapporterte det i samtiden, da det ble brukt til politiske angrep på den kommanderende general for den norske hær, prins Carl av Hessen, som i mange politiske leirer var en upopulær mann. Men tallet soldater som døde av sykdom i Østfold høsten/vinteren 1788/1799 må i alle fall ha oversteget 1000-1500.