Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Alv Edvardsen

[#44711] 'Forbudte ledd'

Recommended Posts

Gjest Alv Edvardsen

Ved inngåelse av ekteskap, var det noen 'forbudte ledd', - men som man kunne få tillatelse til å inngå ekteskap i ved å søke om dette. - Vet noen hvor mange ledd man regnet, før det blev tillatt å inngå ektesk. uten tillatelse ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Det endret seg nok over tid. På 1700-tallet var det anledning til å inngå ekteskap uten tillatelse når slektskapet gikk over fire ledd, man måtte søke om det på den ene siden var tre ledd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Vet ikke om jeg helt forstår hva du mener, men jeg tror det kommer an på hvilket tidsperiode du mener. På 1000-tallet var det ikke lov å gifte seg med sin egen 7-menning, mens det på 1500-tallet var grense ved 4-menning. På 1700-tallet kunne en gifte seg med kongelig tillatelse med en tremenning. I dag er det vel muligens lov til å gifte seg med et søskenbarn, men jeg vet ikke når dette ble lov. Det var nok også litt forskjell på vanlige folk og f.eks. adelige slekter, og i de adelige slektene skulle de jo helst gifte seg med en innen samme stand. I og med at det ikke var så mange adelige så var det flere som giftet seg med sitt eget søskenbarn eller nestsøskenbarn(tremenning). Det siste har jeg sett mye av i boken 'Slekten Benkestok' av Wilhelmine Brandt som jeg har selv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alv Edvardsen

Hei. - Dette aktuelle tilfelle, skulle evt. ha vært på 1600 -tallet. - I en oppstilling som er gjort, kom jeg til at derssom dette skulle være riktig, så blev etterkommere av samme ane, hans sønn, hans sønn, hans sønn, g.m. en pike som var dr. av like mange ledd fra samme ane. - Dersom dette skulle være riktig, går jeg da ut ifra at de måtte ha tillatelse. Eller og så stemmer ikke oppstillingen. --Alv.--

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg har blant mine aner søskenbarn som giftet seg med hverandre både på 1700- og 1800-tallet - nærmere bestemt 1746 og 1879.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

De søskenbarna som giftet seg i 1746 måtte vel ha Kongelig tillatelse til det. I Leksvik ble en søster av min ane gift med en mann som hun var beslektet i 2. og 3.ledd med 1757, og de fikk aller nådisgt tillatelse til å gifte seg står det i kirkeboka. Det vil vel si at de fikk kongelig tillatelse.I 1805 ble et par av mine aner i Åsen i Frostens prestegjeld gift, og jeg har ved slektsforskning funnet ut at de var tremenninger. Der har jeg ikke funnet noen bemerkning om at de måtte ha kongelig tillatelse til å gifte seg, men jeg kan ha oversett noe(Det var Ole Nilsen Dypvik og Barbro Olsdatter Undlienplass).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Prestene noterte ikke alltid om det var gitt kongelig tillatelse. Jeg har i alle fall et eksempel fra 1730-tallet der et par giftet seg uten at presten har opplyst om kongelig tillatelse. Fra regnskapene til Oslo hospital har jeg likevel funnet belegg for at de var tremenninger og fikk kongelig tillatelse (tillatelse til ekteskap mellom tremenninger var nok relativt lett å få bare man betalte for det).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

(6) De som giftet seg i 1746 hadde kongelig tillatelse, ja.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alv Edvardsen

Mitt neste spørsmål må da bli, om hvorvidt noen kjenner til at det var gitt noen 'tillatelse' for giftermål imellom Johannes Eriksen Hjelle i Fåvang, (far til Erik Johannesen Kongsli Sygard) og Siri Øysteinsdr., fra Forbrigd i Kvam. (ant. dr. av Øystein Olavsen Forbrigd, d. 1635.) --Alv.--

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.