[#44713] 'øre-bol'

[Gjest Alv Edvardsen]

Man leser om at folk kjøpte eller eide så og så mange øre-bol i en gård. - Hvordan omregner man et eller 10 øre-bol til nutidens språk / angivelse av 'mengde' ? --Alv.--

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Kan jo forsøke meg på en forklaring her som jeg har fra en utskrift fra http:www.dokpro.oio.no/umk/fagord.html:Øre: Vektenhet som var benyttet i middelalderen(se mark). Også nominal i det norske myntsystem fra 1875. Så går jeg videre på mark:Mark var en gammel vektenhet, og i middelalderen var en norsk mark ca 214 gram. Marken ble inndelt i 8 øre, som tilsvarte 24 ertuger. Det var igjen 240 penninger. Kong Hans sin utmynting brakte den kølnske mark til landet på slutten av 1400-tallet. Denne marken veide ca 230 gram. I det nye myntsystemet, det lybske. var inndelingen slik: 1 mark=16 skilling=192 penninger. Vet ikke hvordan dette omregnes til dagens verdi.

[Gjest Alv Edvardsen]

O.k., men dette måtte vel kunne kvantifiseres i 'mengde' eller størrelse av hvor stor del av gården dette gjaldt ? - (går jeg ut ifra.) --Alv.--

[Gjest Ola Ljødal]

Øre var egentlig en vektenhet og åttendeparten av en mark; en myntsum brukt ved fastsettelse av skylden på et bruk, men kunne vel også rett og slett brukes om eiendom. - man eide så og så mange øre i et gårdsbruk

[Gjest Kristian Hunskaar]

En normalt god gård skyldte nok i det minste 1 markebol, og ofte mer, så ettersom det gikk 8 øresbol på 1 markebol, kan man si at den som eide 1 øresbol kun eide en mindre del av en gård.Det er ellers verdt å merke seg at det i regelen er snakk om ideelle parter i gårdene, ikke avdelte jordstykker. Eide man 1 øresbol i en gård, hadde man rett til 1 øre eller varer til samme verdi i årlig leie av brukeren.

[Gjest Tore H Vigerust]

1 øresbol = 3 dekar åker pluss 1 dekar eng.

[Gjest Tore H Vigerust]

presisering: etter vikværsk regnemåle.dekar = mål.

[Gjest Alv Edvardsen]

Ok. - Dvs. at Ulvhild på Sem, som i året 1400 kjøpte 6 øresbol i Hval, egentlig kjøpte ca. 18 da åker og ca. 6 da utmark / eng. -- Ja ja; Alle moner drar. --Alv.--

[Gjest Tore H Vigerust]

Utover åkeren og engen(e) ligger det selvsagt utmark, veidesteder, fiskeri, brenneved etc til hver gård, etter lokal sedvane.

[Gjest Tore H Vigerust]

6 øresbol kan bety en hel gård eller også kun 10% av en gård, etter de ulike gårdenes størrelser. Største gården som er kjent sønnafjells, var på hhvis 11,5 og 12 markebol à 8 øresbol.

[Gjest Alv Edvardsen]

Takk. - Vet man da noe mere om denne Søndregården i Hval, Haug sogn ? - Var der kanskje noen tilliggende 'herligheter' ? --Alv.--

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hei!Om du benytter deg av søkefunksjonene: http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.htmlså vil du kunne finne frem til de (fleste) referanser som finnes om gårder i Norge. Husk å bruke 'Eker%' altås 1800-talls stavemåte og trunkert i feltet for 'Herred' så får du frem alle gårdene på Øvre og Nedre Eiker.Knyttet til mange gårder er det referanser (og linker) til DN og noen til andre kilder (f.eks. Biskop Eysteins Jordebog). Man kan altså i moderene tid, gjøre mye fra sin egen stue, men man må være bevisst på kildenes mulige begrensning.mvh Are

[Gjest Alv Edvardsen]

Hei og takk.- Jeg er klar over at man i disse moderne tider kan gjøre mye fra sin egen stue. - Innimellom er det imidlertid åpenbart et lite problem for de med litt 'umoderne' forhold til all denne nye muligheten. - M.a.o. er mitt søkeresultat = 0. - Så da har jeg vel ikke 'trunkert' riktig går jeg ut ifra. - Vel, vel; Jeg er da lærevilig om ikke annet. --Alv.--

[Gjest Arnfrid Mæland]

Håper denne lenken virker; her er alle gårdene i Nedre og Øvre Eiker fra Rygh:LenkeMvh Arnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

og her er Hval i Haug sognLenke

[Gjest Are S. Gustavsen]

Korreksjon:Endre 'Eker%' til '%Eker%, så vil det virke. Mulig du ikke engang trenger trunkeringstegn (%) i etterkant. Dette finner du ut av. Prøve og feile er nemlig metoden jeg har hatt mest glede av. : )Are

[Gjest Are S. Gustavsen]

Alv:Jeg ser at jeg har tenkt Eiker, da din referanse var Ulvhild på Sem. Dette er hustru Ulfhild Torgautsdotter, enke etter sysselmann og riksråd Benedikt Nikolasson. Men du finner også frem til Hval på Ringerike ved søke på sognnavnet, eller kun gårdsnavnet.mvh Are

[Gjest Alv Edvardsen]

Takk skal dere ha. Nu har jeg litt å studere i kvell. - Jo, jeg tenkte naturligvis på Ulvhild og for å forsøke å se om det var noen spesiell begrunnelse for dette 'gårdskjøpet'. - Men altså, hovedinteressen for dette var Sem. --Alv. --