Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Trond Aakvik

[#44740] Rødøy: Ikke tinglyst gård Øvre Tjong

Recommended Posts

Gjest Trond Aakvik

I Rødø Thinglag ble det den 7. september 1881 avholdt høstting. I et lengre originaldokument derfra er å lese: ”Det bemærkes at Benjamin Danielsen og Nikolai Pettersen ikke have thinglæst Hjemmel til noget Brug i Tjong øvre.”Så mitt spørsmål til gårdshistoriker blir da om de nevnte personer da ikke formelt kan regnes som eiere av aktuelle gårder? Mvh Trond Aakvik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Skorpen

Sjølv om det var andre reglar i 1881 enn no, var vel prinsippet det same som i dag:Mellom partane sjølv har ei tinglysing ingen betydning. Ein avtale er like bindande sjølv om han ikkje er tinglyst. 'Derimot er tinglysing normalt nødvendig for at en rettsstiftelse i fast eiendom skal være beskyttet (ha rettsvern) mot tredjemann.' (Knophs oversikt over Norges rett 1981). Tredjemann kan vere ein kreditor eller ein seinare (godtroande) ervervar av eigedommen.Utan å vere gardshistorikar tør eg svare at Benjamin og Nikolai KAN reknast som eigarar av aktuelle gardar - men det offentelge rettsvernet av eigedomsreten deira er svekka, når heimelen ikkje er tinglyst.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Aakvik

Mange takk for opplysende synspunkter, Knut Skorpen.Dette med rettsvern er muligens det øvrigheten påpeker ved sin bemerkning på høsttinget.Eierne av Øvre Tjong inngår nemlig en gårdsavtale med en svak tredjeperson, og det er vel rettssikkerheten til denne at øvrigheten vil ivareta. Mvh Trond Aakvik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

Dette bringer frem minner om min far som i 30-åra kjøpte ein eiendom i Rødøy og betalte kr 3000,- kontant. Mye penger dengang! Selgeren hadde ikke sendt dette for tinglysning. Dette resultert i at en som kom fra Amerika og truet selgeren til å skrive skjøte til han, noe som også ble gjort. Den nye kjøperen fikk tinglyst skjøte og far tapte pengene og eiendommen. Men låvebygningen som far hadde bygget står der den dag i dag. Far fikk ikke noe for den heller.Mange år senere kom der brev fra et eller annet depatement som ville ta gården tilbake - med det nye huset vedkommende hadde bygd - til far uten kostnader. Og hvis far hadde gjeld kunne de ta det tilbake på mors navn.Jeg har tatt vare på det skjøtet!Men ingen av foreldrene mine ville ha det så de takket nei!Mvh.Birger

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Aakvik

Husmannsvesenet i Rødøy vil bli behandlet spesielt i min neste bok. I denne forbindelsen har jeg mottatt flere bidrag fra Rødøys befolkning.Og Birger Forsmo ønskes velkommen med sitt bidrag.Mvh Trond Aakvik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan M. Mathisen

De var leilendinger. Giske gods. De nevnte bruk ble solgt til lokale brukere etter 1910. Gårdshistorieskriver, Rødøy.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×