Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Torkild Knudsen

[#44787] Er det fakta at personer kan være utelatt i skifter

Recommended Posts

Gjest Torkild Knudsen

Av hvilke årsaker kan en person ca. 1680 være utelatt fra ett skifte hvor en skulle forvente å finne han?Jeg har gått gjennom temmelig mange skifter gjennom tidene, men kan ikke si at jeg noen ganger har sett noen arvinger være uteglemt eller gjort arveløse. No har jeg en person, hvis mor, det var skifte etter ca.1680. Siste gang sønnen var nevnt var i 1670 og han er ikke nevnt i skiftet etter mora 1680 (altså er han antatt død uten arvinger).Jeg har en god kandidat etter 1680, som kan være sønnen, men han er som sagt ikke nevnt i skiftet etter moren. Er det allikevel mulig, at denne personen er sønnen til kona, som det ble holdt skifte etter 1680? Det er stor geografisk distanse mellom mor og 'sønn' (Bergenstraktene-Nordmøre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Det hendte vel at noen ble 'uteglemt' ved et skifte. Grunnen kunne bl.a. være at vedkommende hadde fått mere enn det arveparten utgjorde som hjemmegave ved giftemål.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Linn Moan

Jeg har også vært borti et tilfelle hvor en av sønnene til ei dame ikke var nevnt i skiftet, selv om han beviselig var i live i mange år etter mora. Vet ikke hvorfor han ikke var nevnt i skiftet. Dette var omkring 1740 om jeg ikke husker helt feil.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Til Torkild: Det kan jo hende at sønnen som du nevner hadde en far som ¨ble gift 2 ganger, og kanskje var det farens første kone som var mor til den du leter etter. Det kan også hende at at den du leter etter var utelatt og kanskje hadde fått sin arv.Blant mine aner har jeg en Jens Vigalsen på Frosta som det er skifte etter i 1773, og hans 4 barn fra 1.ekteskap(hvorav 3 er mine aner) er ikke nevnt i skiftet etter Jens i 1773. Det var også skifte etter disse 3 barnas mor i 1748, som da var gift med Jens. Derimot er alle Jens Vigalsens barn i 2.ekteskap nevnt i skiftet i 1773. Jeg regner med at det da hadde blitt oppgjort før skiftet i 1773 med barna fra 1.ekteskap.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Ingenting er perfekt, men det skulle være vanskelig å utelate noen fra et skifte. Og skulle det være slik at noen har fått arven på forskudd, må en regne med at det nevnes i skiftet. Man ville likevel blitt nevnt blant arvingene.Normalt nevnes arvingene to ganger i skiftet, i innledningen, og seinere ved utloddinga av arven. Man kan tenke seg at et barn glemmes i innledningen, men det skal mye til at barnet også glemmes ved utloddinga. Barna hadde verger som sørget for at deres myndlinger fikk sin rettmessige arv. Ved utloddinga blir boets aktiva fordelt på arvingene. Skulle noen glemmes her, ville det helt sikkert blitt protestert siden det ville innebære at vedkommende ikke fikk arv.En eneste gang har jeg opplevd at en av mine aner manglet i skiftet. Grunnen var så enkel som at jeg hadde feil person som ane. Navnet det samme men to forskjellige personer.Som utgangspunkt vil jeg derfor hevde at hvis en person mangler (viktig å sjekke både innledning og utlodding) i skiftet der man tror vedkommede hører hjemme, kan det tyde på at man har forvekslet to personer. Eller det kan være som Anne Lise viser, at foreldrene har hatt flere ekteskap.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Som jeg skriver i innlegg nr. 2, så hendte det at personer som bevislig var arvinger kunne mangle i skiftet, ikke nødvendigvis fordi de var glemt, men fordi at de hadde fått rikelig av boets midler fra før. I de fleste tilfeller at det var slik ville de nok bli nevnt, men ikke alltid dessverre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har et tilfelle fra Gausdal, der en mann som eneste sønn, men med 3 søstre, er 'uteglemt' fra et skifte etter faren på beg. av 1700-tallet. Han nevnes eksplisitt som sønn av ham det var holdt skifte etter, i et tingboksnotat mange år senere.Jeg syntes også det i prinsippet var merkelig at han ikke er nevnt på skiftet etter faren i det hele tatt, men har tatt det til etterretning. Det er ellers mye som tyder på at han var (eneste?) barn av et første ekteskap, så han har trolig fått det han hadde krav på tidligere. Man må jo da formode at han hadde fått forskudd på farsarven også, i form av hjemmefølge, kanskje.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg har også sett et tilfelle blant mine aner, der eldste sønnen ikke er nevnt ved skiftet etter faren (1773). Faren hadde vært gift tre ganger, og den siste kona levde fremdeles på skiftetidspunktet. Den utelatte sønnen var fra 1. ekteskap. Skiftet ble foretatt i Moss to år etter at arvelateren var død, og alle arvingene oppholdt seg der. Arvelateren var imidlertid død i Søndeled (Aust-Agder), der den eldste sønnen bodde. Jeg har da tenkt meg at den utelatte sønnen må ha fått 'sitt' på forhånd, og at skiftet i Moss dermed var forbeholdt stemora og halvsøsknene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Norodd Hagenson

Du skal ha sterke kort på hånda for å kunne si at det er feil i et skifte, men jeg har sett det flere ganger.I et tilfelle på Voss var enken og hennes fem barn nevnt, mens de tre eldste barna som den avdøde faren hadde med sin føste kone, ikke var nenvt. I et senere skifte kommer hele søskenflokken fram.I et tilfelle i Sunnhordland hvor arvingene var søskenbarn av arvelater, kom det inn et søskenbarn av noen av søskenbarna, altså et menneske som ikke hadde noe blant arvingene å gjøre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Norodd: Kan ikke da 3 eldste barna i farens første ekteskap ha fått utbetalt sin arv før det ble skifte? Siden de kanskje hadde fått utbetalt det de hadde krav på så var det kanskje ikke nødvendig å nevne dem i et skifte?Det er det jeg også tror kan ha skjedd i den familien jeg skrev om i innlegg 4 her. I dette tilfellet så kom hele søskenflokken(også dem fra min ane Jens Vigalsens 1.ekteskap) frem i en skifteregistrering i 1805 etter ett av barna fra farens 2. ekteskap(Arent Jensen Leangen) som ikke hadde barn. Dermed kom hele søskenflokken frem med navn, og da også de 4 som ikke var nevnt i farens skifte i 1773.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løberg

Du må i utgangspunktet kunne gå ut fra at skiftets opplisting av arvinger er korrekt. Det er en rettshandling, og i de tilfellene hvor arvinger enten var mindreårige eller fraværende, var det skifterettens ansvar å ivareta deres interesser. I slike tilfeller bør oppregningen være fullstendig. Situasjonen kan selvfølgelig være noe anderledes ved konkursbo eller skifter hvor alle arvinger er myndige. Feil kan dessuten oppstå ved avskrifter. Men i utgangspunktet skal alle som er arveberettigede være ført.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

I dette tilfellet så var det vel barna i 2.ekteskap som muligens var umyndig(19,21 og 23 år), og det var jo da disse som var nevnt i skiftet.For å ta det hele fra begynnelsen så var det skifte etter Marit Larsdatter 06.07.1748 i Kvamman på Frosta, og ektemann Jens Vigalsen og barna Ole Jensen 25 år, Lars Jensen 23 år, Berethe Jensdatter og Ingeborg Jensdatter er nevnt som arvinger. Berit og Ingeborg var muligens eldre enn sine brødre, og var gift.Så var det skifte etter Jens Vigalsen i 1773, og han hadde da giftet seg pånytt igjen med Anna Amundsdatter, og da er disse barna nevnt i skiftet:Arnt Jensen(født ca 1750), Amund Jensen(døpt i 1751) og Martha Jensdatter født ca 1754.Ingen av barna fra Jens sitt første ekteskap er nevnt i skiftet etter han i 1773. Man kunne jo mistenke at Marit Larsdatter kanskje hadde disse med en annen Jens, men i 1805 var det skifteregistrering etter Arent Jensen født ca 1750 fra Jens Vigalsens 2. ekteskap. Han var gift men barnløs, og da er alle Arents helsøsken og halvsøsken nevnt som arvinger. Det ser ikke ut som om det ble noe endelig skifte etter Arent. Flere av Arent sine halvsøsken var døde, men barna deres var nevnt. Dessverre starter ikke kirkebøkene for Frosta før 1750, og er unøyaktig ført i de første årene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×