[#44830] 'Jern stør' = spett?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

I nesten alle skifter på 1700-tallet forekommer en jernstaur, og bare én, etter det jeg kan se. Da jeg ikke har sett benevelsen 'spett' i de samme skiftene, så er det kanskje det dette dreier seg om?

[Gjest Astrid Ryen]

Ifølge Trønderordboka: Jarnstaur brukes om et stort spett. Sikkert av den typen som brukes ved flytting av store steiner f. eks.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takk!

[Gjest Arild Kompelien]

I Solør kalles det jernspett.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Kanskje formen 'spett' har spredt seg fra Solør?

[Gjest Arild Kompelien]

Brukes det ikke over hele landet? Det er vel samme ordet, med samme grunnbetydning, vi finner igjen i fuglene vi kalle hakkespett.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det er i hvert fall ikke brukt i de skiftene jeg har sett på i Follo og på Hadeland, etter det jeg kan huske. Altså på 1700-tallet.

[Gjest Knut Skorpen]

På Helgeland heiter det jarnstaur. Eller rettare: heitte det jarnstaur, då eg var ung slåttedreng. Ikkje på 1700-talet, men på 1970-talet. I dag er nok spet(t) eit vanlegare ord.

[Gjest Helga Kallevik]

Hei!Jernstaur er eit ord som enno vert brukt i daglegtale her eg bur. Brukte seinast jernstaur på lørdag då eg skulle laga hull i bakken til utejuletre. Vanleg td. når gjerepålar skal ned i marka. Er ikkje naturleg for meg å kalla dette spett sjølv om det nok er betegnelse for same reiskap. Eg er heller ikkje så 'haug-gamal' fødd på slutten av 1950-talet.Helga Kallevik

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Til 6: Ser ikke ut til at ordet spett som et ord for jernstaur og spett som i hakkespett har samme opphav:Lenke

[Gjest Trond Okkenhaug]

Her i Verdal er jernstaur og spett to forskjellige ting. Som Helga nemner i (9) er jernstaur til bruk for å lage hol i jorda, for gjerdepåler, høyhesjer, kornstaur osv.. Den er ca. 1,5 meter lang med ei rund løkke på toppen. Fra spissen i den andre (nedre) enden har den en kvadratisk fortykkelse opp til 20 cm. fra spissen der sidene i kvadratet er 5 cm. Så smalner den inn til 3 cm. i tvermål like ovafor 'klompen', og med 8-kanta profil videre opp mot løkka på toppen, der tvermålet er 2 cm. 'Klompen' er da det som former holet ved stapping og rotering av stauren, slik at en får hol etter dimensjonen på det som skal nedi.Spettet er 1 - 2 meter langt og 3 - 4 cm i tvermål. Nederst mot spissen er det flatformet og lengre opp gjerne 8-kanta. Det brukes gjerne til steinbryting, jekking og bending, og kan i nødsfall tjene som jernstaur. mvh Trond

[Gjest Knut Skorpen]

Det var presist og eintydig frå Trøndelag. Orda er forklart i standard oppslagsverk, naturleg nok mangelfullt på bokmål.[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=spett&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j>Lenke

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Til 11: Det var interessant. Spørsmålet blir jo da om det også før i tiden kan ha vært to forskjellige typer jernstaur/spett, eller om man hadde en variant som kunne brukes til begge formål, både til å lage hull f.eks. til hesjestaur, og til å bryte stein og røtter med.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Og her på bruket var det bare tale om jernstaur i min ungdom,og det ble brukt til mange formål. Men til å renske tunelltak brukte vi renskeSPETT,og så er der jo maskinspett osv. Lite trolig at de på 1700 tallet var mere enn 1 stk på bruket når det var så verdifult at det ble nevnt i skifter.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Ordet størstang (staurstang), som også nevnes i noen skifter, skulle man tro var synonymt med jernstaur, og da helst i betydningen et redskap til å lage staurhull med, men i Bokmålsordboka (og også i Nynorskordboka under '-stong' blir dette definert som spett! Lenke

[Gjest Alf Thore Skinstad]

På Modum i 1950 og 1960 tallet var det vanlig med spett og jernstauer. Jernstaueren var spiss nederst i enden og utvidet seg til en firkant ca. 15 cm. oppover før den ble tynnere igjen.Et spett var flatt i enden og utvidet seg videre et stykke oppover i samme fasongen. (Rekangulert)Jernstauren var best egnet til å lage hull i bakken for å sette opp staurer, selv om det også ble brukt spett til dette. Spettet er best egnet når en skal bryte opp steiner o.l.Alf.

[Gjest Lena Berg Nordli]

Innlegg 16: Her i Odalen heter redskapen brukt til å lage hull til gjerdestaur stadig 'jenn-staur', og er det du her snakker om. Spett er som du sier, et annet redskap.