Gå til innhold
Arkivverket

[#44887] Slekts Wiki (pedia)


Gjest Tor Henning
 Del

Recommended Posts

Gjest Tor Henning

Har lurt på en ting som muligens allerede finnes, men som jeg isåfall har gått glipp av.Det sitter mange rundt om som har veldig god oversikt over slekter i forskjellige deler av norges land.Er det noen som vet om det finnes noe Slekts-Wikipedia ?Wikipedia i dag fungerer jo forbausende bra slik at alle kan gå inn og redigere deler som de har kjennskap til (med referanser), se www.wikipedia.no - Det er jo etterhvert blitt et veldig populært leksikon like bra som andre.Ville det ikke vært et enormt bra tilbud dersom det fantes et online slekts-wiki hvor alle kunne gå inn og redigere og legge til og slå sammen slik at man tilslutt får det mest utfyllende slektstre for Norge. (Kildebelagt informasjon selvsagt)Noen innspill fordeler/bakdeler på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kenneth Holter

Dette synes jeg høres spennende ut, og jeg tror det ville kunne fungere, så lenge alt som legges ut må være kildebelagt (primærkilder).Er det kan hende mulig å kontakte de som 'styrer' den norske wikipedia-delen og forhøre seg om de er villige til å sette opp et eget system for slekts-wikier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Skorpen

Ein slik base er kanskje avhengig av konsesjon frå datatilsynet. Då vil det kanskje ha betydning kor langt fram i tid basen går - t.d. kunne dei setje ei grense ved folk nemnde i 1900-teljinga.Så måtte nokon setje opp ein standard - formulere spelereglar.Basen måtte knyte saman slektningar, det måtte vere plass til å leggje inn hendingar, alternative namn og kallenamn. Og ein kort biografi. Eg trur ein slik base ville blitt populær, såsant man var sikker på at basen ikke vart misbrukt.Ei utfordring må vere serverkapasitet - nokon som kan seie noko om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Jeg havner ofte på Wikipedia (ulike språk) når jeg søker om et eller annet på google. Det at man på Wikipedia kan redigere hva en annen har skrevet om et tema, vil det da bety at hvem som helst kan gå inn i en annens tekst og stryke hva som står der opprinnelig og legge inn sin egen versjon?Og kan man vite at alt som står skrevet på Wikipedia, er korrekt? Jeg liker å vite hvem som har skrevet det jeg leser, og det får man vel ikke vite der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

At hvem som helst kan stryke ut og redigere, tror jeg stemmer etter å ha prøvd systemet for et par minutter siden. Klikk på 'rediger' på en srtikkel og prøv selv! Du kan stryke ut og føye til hva du enn vil. Så hva da med innlagte slektsdata? Det ville bli det samme, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kenneth Holter

Man kan riktignok selv gå inn og redigere en artikkel, men alle endringer loggføres og det er folk som holder oppsyn med endringer som blir gjort, og dersom det er disputt om en endring, løses den enten ved demokratisk avstemming eller ved argumentasjon.Det er vel også slik at kontroversielle utsagn må kildebelegges, og i en slektswiki burde det vel strengt tatt være slik at dersom man ikke kan henvise til noen kilde, så kan man heller ikke skrive noe.På den måten kan en slektswiki fungere helt utmerket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Hva slags folk er det som holder oppsyn? Fagfolk på på området eller? Hva mener du med demokratisk avstemning? Man kan ikke stemme over hva som er korrekt uten å vite noe om temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Jeg tror det er en utopi å tro at særlig mange av de dyktige slektsgranskere som finnes i dette forum ville legge inn sine møysommelig samlede data inn på et tenkt 'wikislekt' som skulle være åpent for kopiering for gud og hvermann. Å forlange primærkilder som bevis for innlagte data, vil jo si at det til enhver tid måtte finnes en person som kunne gå god for for de innlagte data.DIStreff skulle være stedet for å legge inn sine slektsdata om man føler trang til det. Der må man imidlertid selv legge inn noe for å få noe tilbake, og det skjønner jeg godt.En gang det var fri klatring i slektstrær på DIS, mener jeg å ha registrert det vanlige oppgulp av bygdebøker man finner overalt. Heller ikke der kan vel 'ledelsen' garantere for at det som legges inn, er basert data fra primærkilder. Jeg har derfor vanskelig for å tro at dette skulle gå bedre med 'wikislekt'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

DIStreff har ikke som formål at de genealogiske opplysningene skal være korrekte. Formålet er å skape kontakt mellom slektsforskere.Men hvis en wiki-utgave for slekter skulle ha levedyktighet, burde vel en eller flere slektsforskerforeninger ha eierskap og driftsansvar for den, inkludert redaksjonsansvaret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hei! Et problem med Wiki-(Pedia)-løsning slik det ser ut til å fungere i dag, er at opplysningene fremstår uten opplysning om opphav. Jeg kan ikke huske å ha sett signerte artikler, og dette vil i praksis bety at leserene ikke kan forholde seg til sannhetsverdi på samme måte som ved bruk av vanlig leksikon. I eldre leksikalske verk er nok ikke alle artikler signerte, men artiklene har i hvertfall blitt behandlet av en kjent redaksjon. Og skal noen slik løsning (Slekts-Wiki) fungere via internett, vil troverdighetsspørsmålet være avgjørende. Og om man ikke vet hvem som står bak, så vil troverdigheten være (ekstremt) lav. mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Jeg har holdt på med dette i et meget begrenset område (Christiania) i en meget begrenset tidsperiode (200 år) og har bare et råd; glem det !! (med mindre kvalitet er helt underordnet). Jeg kan gi noen tusen eksempler på hvor vanskelig identifikasjonen kan være bare i min lille andedam. For ikke å snakke om hvor mange årsverk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Her, som elles på nettet, ville det fungere etter det gamle prinsippet 'shit in, shit out', og det ville vere særs lite tilfredsstillande. Men på den andre sida burde det vere muleg med samarbeidsprosjekt der ein kunne få utnytte det som finst av kjelder, i staden for at alle skal gjere det same arbeidet og berre rekke over ein brøkdel.Eit døme, for å vise kva eg meiner: Eg har gått gjennom folketellinga for Gloppen i 1801 og plassert over 95 prosent av dei som bur der slektsmessig i forhold til kvarandre i eit slektsprogram. Det har sjølvsagt teke mykje tid.Planen vidare kunne vere å bruke kyrkjebøkene vidare bakover og prøve å identifisere alle dåpsborn, born, foreldre og fadderar, (og tilsvarande for andre kyrkjelege handlingar) inn i dette 'bygdetreet' som eg no har i basen. Det vil i så fall ta lang tid, men med tida ville ein kunne plassere nesten alle som har sett spor etter seg i kyrkjebøkene i bygda.Då burde den neste som skulle leite etter slekta si i Gloppen før 1801 kunne byggje på mine oppsett, og t.d. lese skifteprotokollane for å utfylle/kontrollere det eg har sett opp. Ein annan kunne lese tingbøker - og så vidare.Etter 1801 ville nytteverdien av eit samarbeid vere endå større, etter kvart som papirmengda aukar. Eit enkelt menneske rekk ikkje å lese gjennom så fælt mange protokollar i fritida si, å då er det litt defensivt at alle skal lese dei same kyrkjebøkene, medan der ligg store stablar av unytta dokument. Gamle lokalaviser t.d., tenk å hatt ein base med alle personar som er nemnde i dei tidlege årgangane av avisa!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Eit poeng eg gløymde: Nettopp fordi forholda i andedammen kan vere så uoversiktlege (13), kan samarbeid vere nyttig. Ein eller annan stad i ein eller annan protokoll finst kanskje den opplysninga som knyter Ole Olsen til faren Ole Hansen, det gjeld berre å finne han.T.d. inneheld Undersøkelseskommisjonen sitt arbdei i Bergen 1804-05 gardsnamn på mange menn som viser kvar dei kjem frå - namn som ikkje finst i kyrkjebøkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hvordan etterprøve opplysningene i et slik Slekts-Wiki, om verken forfatter eller kilder oppgis? Trolig vil dette bli en lek med ord, hvor det blir vanskelig å skille fakta fra fantasi og synsing.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Andreas Snildal

Det finnes gode muligheter for noter og kildelister i Wikipedia, så jeg tror ikke dette ville vært det største problemet i en slektswiki, i alle fall ikke teknisk sett.Jeg tror imidlertid anonymitet og det at hvem som helst kan redigere ville vært et større problem. En løsning ville kanskje vært en begrenset modell med brukernavn og passord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

I utgangspunktet synes jeg tanken til Tor Henning i (1) er fascinerende, men i innleggene her er det kommet en del gode innvendinger. Innvendingene går stort sett på løsningen, ikke tanken bak.Kunne det ikke tenkes en eller annen løsning for å realisere tanken? Hovedinnvendingen ser ut til å gå på muligheten for alle og enhver til å gjøre forandringer, og derfor også gode muligheter for de som elsker å lage krøll for andre.Men kunne det ikke tenkes en form for løsning der det ikke kunne gjøres forandringer, men at man istedet kunne legge inn kommentarer/rettelser som det måtte argumenteres for (omtrent slik som dette forumet her fungerer). Det ville ikke bli like strømlinjeformet, men kanskje grundigere og mer opplysende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Ett ankepunkt mot Wikipedia - den egentlige - er at det som står der lett kan være uttrykk for hva et flertall, evt. et svært høyrøstet mindretall til enhver tid mener er korrekt.Men dermed er det jo ikke sagt at det er korrekt.Har brukt flere timer de siste dagene på å rydde opp i en feil som stammer fra Wikipedia. Og det var noe så enkelt som tittelen på et maleri som henger i Nasjonalgalleriet, dessmers.Hilsen Torgeir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Skorpen

Korfor så skeptisk?Når det går an å lage leksikon som wiki, så må det gå an å lage noko så enkelt som eit slektstre.Kjelder er ikkje noko problem, man kan lage lenkje til folketeljing/kyrkjebok på nettet, og man kan oppgi referanse til andre kjelder. Og om noko er udokumentert, kan andre ta det som ein utfordring å finne dokumentasjon.Og om ein informant løper løpsk og lagar ein tavle tilbake til Harald Hårfagre, så gjer ikkje det noko: Har han ikkje referanser til kjelder, veit vi kva sporet er verd.(Evt kan ein leggje sperre ved år 1500).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Nemlig, sporet er verdt det bryet opphavsmannen har gjort seg med å argumentere for hva som presenteres. Mekanisk kildelenking er det motsatte av dette, nemlig tilnærmet verdiløst som leksikalsk lesestykke.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Til (20) Dessuten, kirkebøker og ikke minst folketellinger er nærmest ubrukelig i identifikasjonsarbeidet av slektsledd. Skeptisk er feil beskrivelse for mitt syn, jeg avviser faktisk helt at dette er mulig å få til i kombinasjon med et snev av kvalitetssikring. Om du tror kilder ikke er noe problem og er et én-dimensjonalt spørsmål, så vil jeg hevde at det kreves mer for å vise at Anders Stensetters Qvinde er identisk med Ingebore Thronsdatter som ekter Andreas Berthelsen og at 'Anders Bertel Scøyens barn' som døpes er identisk med dette parets datter Anna Andersdatter som igjen er den som 20 år senere ekter Ole Truelsen. Og mener du jeg tar feil, er jeg mer enn lykkelig om du viser meg en enkel vei å gå. Videre, om du mener dette er en søkt problemstilling, ber jeg deg lese Oslos første ministerialbok - den er på nettet.Om du konsentrerer deg kun om 1800-tallet, så kan du muligens få til noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Skorpen

Tenkte å illustrere med eit eksempel frå wikipedia - og får kommentar over skulderen: 'Wikepedia må du ikkje stole på'. Det tok ikkje lang tid å finne ein feil. Men sidan mekanisk kjeldelenking er 'tilnærmet verdiløst som leksikalsk lesestykke', skal eg ikkje kjede dykk med det.Poenget mitt var eit wikislektstre ikkje treng bli dårlegare enn andere wikiprodukt. Og dersom folk vil bruke det, kan det bli stadig bedre.Eg har mange gonger sett på slekstre som er lagt ut på nettet, eller lese i bygdebøker. Når det er mi eiga slekt eg les om, vil eg ofte finne feil eller manglar. Men dei er ikkje verdilause av den grunn. Og eg gir gjerne bidrag til å korrigere påviste feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

For sikkerhets skyld, Wikipedia vet jeg ingenting om, mine kommentarer gjelder kun forslaget i (1). En annen presisering, jeg arbeider ikke med min egen slekt, den kom ikke til Christiania før 1841.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.