[#44905] Seminar Bratt -ætta

[Gjest Per Nermo]

Snakkes det her om 'Niclis Bratthasson', væpner og fogd (1454) i Värmland, adlet i av Kong Karl Knutsson VIII (Bonde) den 28 des. 1456, død ca. 1468 ?

[Gjest Lars Løberg]

Både ja og både nei. Han kan vel ikke godt være væpner i 1454, men først bli adlet i 1456. Er du sikker på at det ikke bare er et våpenbrev han får i 1456?

[Gjest Per Nermo]

Jeg har notert at han var fogd i 1454 og adlet i 1456.

[Gjest Lars Løberg]

Så du vet altså ikke om han var væpner i 1454?

[Gjest Per Nermo]

Nei.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det dreier seg om et våpenbrev (av svenske forskere kalt ''sköldebrev'') 28/12 1465 for Nils Bratt. Våpnet er tre seksoddede stjerner i et ''fördelt'' fjell med røtt og blått, på hjelmen en seksoddet stjerne.Originalen savnes. Jf Per-Axel Wiktorsson: Svenska sköldebrev från medeltiden, i: Individ och historia. Studier tillägnade Hans Gillingstam 22 februari 1990, s. 314.

[Gjest Bjørn Moldal]

1456 eller 1465?

[Gjest Johan Marius Setsaas]

1456...Nils Brath skal etter Djurklou ha vært fogd i Vermland i 1454, da han nevnes når han på kongens vegne tilbakeleverte gårdene Strand Riis mfl. til velbyrdig mann Ivar Jennisson (Kilde: Riddarhusarkivet, Djurklous anteckningar om medeltidsætter)Som fogd nevnes han også den 21/10 1455, da han bevitner lagman Olof Bjørnssons morgengave til sin hustru (Kilde: UU, perg. nr.199.)Men det er altså først 28/12 1456 at han (og hans ættlinger) etter 'skøldbrevet' (Rh skøld nr.9)oppnår frelse.

[Gjest Johan Marius Setsaas]

...Glemte å si at han IKKE er benevnt som væpner, hverken i 1454 eller 1455, men at dette er en tittel han får i 1456. I tiden før dette, benevnes han kun som fogd...

[Gjest Tore H Vigerust]

1456 selvsagt

[Gjest Johan Marius Setsaas]

Tore:Du har tydligvis oversikt også over Bratt i Bohuslen; Er det der noen med navnet Svein i nevnte tidsperiode..?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg forstår at det er interesse for slekten Bratt i nordre del av Båhuslen (og med mulige etterkommere i slekten Bratt i Fredrikstad og Halden på 1600-tallet). Dette bør vi derfor gå nærmere inn på i neste runde av Bratt-seminaret - vel og merke såfremt seminaristene ønsker det.

[Gjest Per Nermo]

Jeg tillater meg å sitere meg selv i et innlegg på DIS Slektsforum den 18 sep 2004:''Kaptein Johan Andersson Bratt til Höglunda (ca.1645-1689) (sl. no. 49 i sv. adelsreg.) eide godset Höglunda i Värmland fra 1694 til sin død. Han ble i 1680 g.m. Christina Charlotta Kruuse, friherrine af Verchou (sl. no. 76 i svensk adelsreg.) Disse hadde barna Abraham, Johan, Gustaf, Maria og Brita. Johan (1691-1753) (løytnant) solgte stamgodset Höglunda som hadde vært i familiens eie i 250 år. Hans bror Gustaf (1695-1718) (fenrik) skal ha dødd i Fredrikshald.''Hvortil Tore H. Vigerust den 13. Des s.å. svarte at ''Fenriken døde muligens mens han tjenestegjorde i den svenske beleiringen/okkupasjonen av byen.''Fenrik Gustav Johansson Bratt (1695-1718) (antakelig født på godset Höglunda i Värmland) er (antakelig, dvs. med noe usikkerhet i to av leddene !) 5. tippoldebarn av 'Nils Bratt a vapn' (fra 1456).

[Gjest Tore H Vigerust]

Men han var vel ikke tilfeldigvis i Fredrikshald på ferie mens svenskehæren okkuperte byen 1718 ?

[Gjest Per Nermo]

Du misoppfatter meg hvis du tror at jeg på noen måte ønsker å motsi eller usannsynliggjøre innholdet i ditt innlegg av 13/12-2004. Ser det slik ut ?

[Gjest Johan Marius Setsaas]

..he he..Ja, slik er det av og til. Et annet slik eksempel er fra Orregarden i Herjedal, der den tidligere (norske) slekten som bebodde denne gården gikk i svensk militær tjeneste da landskapet ble svensk...Slik er f.eks underoffiseren Jøns Hedin(1684)(g.m. Wendela Wirck) en aktiv deltager i svenskenes forsvar av Långå skans i Herjedal under de norske styrkenes krigshandlinger...Det samme opplevde altså Bratt slekten, om vi nå kan definere Bratt i Vermland som en opprinnelig norsk slekt selvfølgelig......Så det var vel neppe noen ferietur den svenske Bratt offiseren var på i Østfold...

[Gjest Tore H Vigerust]

Det blir et nytt Bratt-seminar til høsten en gang. Nå skal også 1500-tallsslektene på Tynnøl i Lesja Helle og Valbjørg i Vågå diskuteres.Sted : i Gudbrandsdalen.Synspunkter på seminarinnholdet ? Kom med det.

[Gjest Christian Arentz]

Lenke

[Gjest Tore H Vigerust]

Den saken (med 1448-diplomet) skal jeg love å ta opp til drøfting på det kommende seminaret, samt den arkivhistoriske sammenhengen (Bjølstadsamlingen) dokumentet inngår i.

[Gjest Per Nermo]

(37-38-39-40-41:) Den adelige slekt 'Bratt af Höglunda' (#49 på Riddarhuset) er omtrent så svensk som det går an å bli, og sannsynligheten taler selvsagt for at Vigerust har rett i det utsagnet han siteres på i innlegg #38, nemlig at den svenske fenriken døde mens han tjenestegjorde som svensk soldat under beleiringen av Fredrikshald i 1718. (Det var heller ikke for å påstå noe annet at jeg gjenga Vigerusts utsagn).At slekten 'Bratt af Höglunda' skulle nedstamme fra den norske Bratt-slekten (med etterkommere bl.a. på Bjølstad i Heidal og på Tofte i Dovre) er omstridt og antakelig høyst tvilsomt, og det er altså slett ikke det jeg her mener å antyde. Altså ikke 'en nordmann i svensk tjeneste', bare et ordinært eksemplar av 'söta bror'.Utgangspunktet var å finne ''mulige etterkommere i slekten Bratt i Fredrikstad og Halden på 1600-tallet'', hvilket ønske den svenske fenrik Gustav Johansson Bratt (1695-1718) (af Höglunda i Värmland) mao. ikke ser ut til å bidra til å oppfylle. Med mindre farfaren eller oldefaren også hadde gjort seg en tur over grensa ...

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 44: Takk skal du ha, Tore, det setter jeg stor pris på!

[Gjest Jakup Skjedsvoll]

Det stemmer (høgst truleg) at det blir eit seminar om Bratt-ætta til hausten, men tid og stad er ikkje endeleg bestemt.Det er Gudbrandsdal slektshistorielag som vil arrangere seminaret. Det blir eit eindagsseminar, truleg på Otta fyrst i november. Tida vil bli tilpassa slik at folk sørfrå kan bruke tog til og frå.Bakgrunnen for oss er at denne ætta etter kvart har spreidd seg svært mykje, slik at ein stor del av dagens gudbrandsdølar er etterkomarar. Vårt mål er både å gjeva desse eit betre grunnlag for å finne samanhengen bakover til Bratt-ætta og om mogleg å avklare nokre av dei uklåre punkta i mellomalderætta.Programmet er ut frå dette også i store trekk lagt. vi vil ta ein gjennomgang av kva vi veit nokonlunde sikkert om dei fyrste generasjonane fram til Eystein Guttormsson og barna hans. Tore H. vigerust har, som han sjølv har nemnt ovanfor i innlegg 42, sagt seg viljug til å snakke om tilknytinga til Tynnøl/Helle/Valbjør-folket. Deretter vil vi også sjå noko på etterkomarane til barna til Eystein Guttormsson ei tid framover, slik at det blir enklare for den vanlege ættegranskaren å kople seg innpå mellomalderætta.Detaljert program og nærare om arrangementet ellers vil koma seinare.

[Gjest Jakup Skjedsvoll]

Tid, stad og program for nytt Bratt-seminar er nå bestemt. Arrangørar av dette seminaret er Gudbrandsdal slektshistorielag i samarbeid med DIS-Oppland.Seminaret blir halde på Norlandia Otta Hotell laurdag 15. november 2008 med frammøte ca. kl. 11:30 og avslutning ca. kl. 18:00. Vi startar med kaffe/te og rundstykke ettersom vi reknar med at mange har reist langt, og to retters lunsj om lag kl. 15:00.Dei som kjem sørfrå, kan ta tog frå Oslo kl. 08:07, frå Hamar kl. 09:29 og frå Lillehammer kl. 10:15, framme på Otta kl. 11:35. Norlandia Otta Hotell ligg rett oppe i gata frå jernbanestasjonen. Tog sørover att går frå Otta kl. 18:34.Fagleg program: - Gjennomgang av den eldre Bjølstadslekta, v/Jakup Skjedsvoll. - Ættene på Tynnøl, Helle og Valbjør inntil ca. 1600, v/Tore H. Vigerust. - Sissel Eysteinsdotter Bratt, v/Torbjørn Hagen. - Gjennomgang av dei fire generasjonane etter Eystein Guttormsson Bratt, med hjelp for den enkelte til å kople seg innpå mellomalderætta.Deltakarane vil få tre nyskrivne artiklar: - Jakup Skjedsvoll: Den eldre Bjølstadslekta. Ei oversikt med utgangspunkt i tidlegare arbeid om emnet (ca. 14 sider). - Torbjørn Hagen: Ingeleiv Tordsdattar Kvarberg, Vågå, var ho gift på Skrinde i Skjåk? (ca. 5 sider). - Jakup Skjedsvoll m.fl: Etterkomaroversikt for Eystein Guttormsson Bratt (ca. 25 sider).Dei to fyrste artiklane vil også bli trykte i Gudbrand.For foredraget om Sissel Eysteinsdotter Bratt vil det vera ein fordel å ha lese tre artiklar i Norsk slektshistorisk tidsskrift: Per Berg: Kvar vart det av Brattgodset. NST XI (1948), s. 330-337. Engebret Hougen: Noen bemerkninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen. NST XIII (1952), s. 256-264. Per Reidar Christiansen: Dyre Sevaldsons ætt, og litt om Hove- og Østbyættene. NST XXXV (1996), særleg s. 409-413.Gudbrandsdal slektshistorielag gjev tilskot til seminaret slik at seminaravgifta blir kr 400. Dette dekkjer som nemnt ovanfor kurslokale, materiell, kaffe/te og rundstykke ved frammøte og to retters lunsj.De hjelper oss mykje dersom de melder dykk på ved å betale seminaravgifta på kr 400 til bankkonto 2100.07.09627 og gjerne sender ei melding på e-post til korsvold(krøllalfa)bbnett.no eller jskjedsv(krøllalfa)bbnett.no. Deltakarane vil få tilsendt seminarmateriell i posten når seminaravgifta er betalt. På grunn av lokalet, må vi setja ei grense på førti deltakarar.

[Gjest Knut Fjogstad]

HeiDrivkraften som leserne finner i de fleste innlegg her er forståelig.Men - det man søker er nok dessverre ikke lett å finne adekvat bevis for - det være seg via et seminar eller annet i de indre daler. Den svenske siden er noe annet enn den norske ref. bla. hentydning tidligere - også i dette tema.Mvh Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er jeg helt uenig i, Knut, det er faktisk lett å finne adekvat bevis for tuseners avstamning fra slekten Bratt i Gudbrandsdalen.