[#44905] Seminar Bratt -ætta

[Gjest Jakup Skjedsvoll]

Til innlegg (95).Ja, det er eit visst samband mellom Brattætta og List-ætta på Kleppe og dermed på Kruke.I den tida dette seminaret tek for seg, fram til midten av 1600-talet, kan eg nemne at den Brit Eindridsdotter som ca. 1480(?) vart gift med Jon Andersson på Kleppe, truleg var dotter til Eindrid Eiriksson på Bjølstad og dermed syster til Guttorm Eindridsson Bratt. Kor sikkert dette kan seiast, vil bli drøfta på seminaret. Dessutan vart Brit Tordsdotter (ca. 1624 - ca. 1698) frå Bjølstad omlag 1652 gift med Tostin Knutsson (ca. 1624 - ca. 1700) på nordgard Kleppe.Tilknytinga til Taulstadætta skjer så vidt eg kjenner til, noko seinare. Barbro Tordsdotter (ca. 1702 - 1785) frå Bjølstad vart gift med Hans Pålsson (ca. 1695 - 1789) på Taulstad.Møt gjerne på seminaret for å ta del i drøftingane eller berre for å få kunnskap.

[Gjest Thor Bøhmer]

Da er Bratt-seminaret meget vel overstått. Det var lite nytt, men sindige foredragsholdere evnet å se personer i forståelige kombinasjoner. Jeg vil vel tro at konklusjonene bl a om Åse Østensdatter og andre konklusjoner nok har gode begrunnelser og er lette å forsvare. Det er neppe min rolle å oppsummere eller publisere noe etter seminaret, men det er greit å peke på at dette er en fin måte å jobbe på og en bra ide for de slektshistorielag som ikke har gjennomført temaseminar over noe mer enn ei kveldsstund. De fleste slektshistorielag har både medlemmer som har stoff og tema som fenger.

[Gjest Thor Bøhmer]

Beklager, det er jo Sissel Østensdatter Bratt det har vært store diskusjoner om, ikke søstra.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg håper at de som var interessert i denne slekten, nå har fått svarene du ventet på. (?) da blir det nok mindre innlegg her i forumet om denne slekten i årene som kommer.

[Gjest Svein Botterud]

Jeg stiller spørsmålet igjen. Vil det komme noe sammendrag fra seminaret som vil være tilgjengelig for de som ikke var eller kunne være tilstede?

[Gjest Tore H Vigerust]

Svein, det viktigste med seminarer et det som skjer på seminaret. I dette tilfelle forelå det dessuetn utdelte og publiserte tekster på forhånd.

[Gjest Jakup Skjedsvoll]

Til innlegg (105)Frå oss som var arrangørar, vil det ikkje koma nokon samla rapport frå seminaret, men det vil koma reportasjar i Gudbrand og Genealogen. Vi får sjå kor omfattande desse blir, men det blir ikkje nokor form for seminarrapport i vitskapleg forstand. Som Tore H. Vigerust nemner, var også ein del gjort tilgjengeleg på førehand.Eg hadde eit innlegg om den eldre Bjølstadslekta. Innlegget prøvde å etablere eit sikkert grunnlag for denne delen av slekta, peikar på kva som er usikkert og kvar det er behov for vidare granskingar. Innlegget er trykt som artikkel i Gudbrand nr. 3/2008, som kan bestillast frå Gudbrandsdal slektshistorielag. Det kom ingen merknader til innhaldet i denne artikkelen,Tore H. Vigerust hadde ein interessant gjennomgang av uløyste problem i Helle/Valbjør/Tynnøl-ætta før 1600 og la m.a. også fram ein del nye ættetavler. Eg reknar med at han vil offentleggjera dette i ei vitskapleg form med tid og stunder.Torbjørn Hagen la fram nye funn som nærast heilt sikkert viser at Sissel Eysteinsdotter frå Bjølstad var gift to gonger, til Stor-Hove og deretter til Busvol. Han peikte også på ein del uklåre punkt, som vart drøfta på seminaret. Han arbeider vidare med dette med sikte på publisering.På seminaret vart det ogaå lagt fram ei oversikt utarbeidt av meg over etterslekta til Eystein Guttormsson Bratt fram til ca. 1650. Dette er for det meste ei nokså ukritisk samanstilling av tidlegare arbeid. Formålet var m.a. å få drøfta kvar desse tidlegare arbeida er usikre. Eg peikte sjølv på ein del usikre punkt i notatet og ein del merknader var også innkomne før seminaret. Dette var eit arbeidsnotat til seminaret som ikkje vil bli offentleggjort vidare i si nåverande form, men vil vera til hjelp for seminardeltakarane i det vidare arbeidet med slekta i ny tid, etter ca. 1550.Det må nemnast at Torbjørn Hagen hadde ein del heilt nytt stoff som var innarbeidt i dette siste notatet. Dette er offentleggjort i artikkelen 'Ingeleiv Tordsdatter Kvarberg, Vågå - var ho gift til Skrinde i Skjåk?' av Torbjørn Hagen i Gudbrand nr. 3/2008.

[Gjest Svein Botterud]

Tore (106), Jeg har disse artiklene og har lest de. Det som jo kunne være interessant med en oppsummering er jo nettopp det som Jakup (107) sier hvor bl.a. du har lagt fram nytt materiale. Hvor og når sånt blir offentliggjort for publikum utover de som hadde anledning til å være tilstede er jo et åpent spørsmål. Likeså med det som Torbjørn Hagen og Jakup skal ha lagt fram.Ettersom dette nå er presentert hadde det vært hyggelig for det øvrige publikum å få del i dette som f.eks. at et kompendium over presentert materiale hadde vært laget og lagt ut til salg. Kanskje Gudbrandsdal Slektshistorielag hadde kunnet tjent litt på nettopp det? Det er tross alt sjeldent at publisert materiale i slektshistorie er dedikert til en enklet sak.

[Gjest Tore H Vigerust]

Svein, jeg er enig i at de slektstavlene jeg presenterte på seminaret burde publiseres slik at andre kan ta del i dem. Men disse andre tilhørte ikke seminaristene og kan derfor ikke gjøre krav på noen rask levering, hverken fra arrangøren eller meg som foredragsholder. Den lille tiden jeg for tiden har til disposisjon hver uke for slektsforskning, har siden seminaret på Otta medgått til utarbeidelse av navneregistre til en kildeutgave av odelsjordebøkene for Gudbrandsdalens fogderi og Hedmarken og Østerdalens fogderi 1615 og 1624 samt odelsskatten i Landskatten for begge fogderier mellom 1610 og 1630. Dette er et nybrottsarbeide som kaster vesentlig lys over de odelseiende slektene på Opplandene er har derfor stor og varig verdi. Jeg håper på forståelse av at en sluttføring av denne kildeutgaven med sine omfattende registre får prioritet fremfør publisering av slektstavler for et utvalg slekter.

[Gjest Svein Botterud]

Tore, du har min fulle forståelse og jeg gleder meg mye over det arbeidet du gjør m.h. på odelsjordebøkene og landskatten.

[Gjest Svein Botterud]

Tore, du har min fulle forståelse og jeg gleder meg mye over det arbeidet du gjør m.h. på odelsjordebøkene og landskatten.

[Gjest Tore H Vigerust]

Svein, Gudbrandsdal slektshistrielag hadde utgifter i form av dekning av min reise Oslo-Otta tur-tetur. Så jeg lurer på hvordan du, som, såvidt jeg vet, ikke betalte seminaravgift, hadde tenke deg at du skulle bidra for å få frem kunnskap om disse slektene ? Har du tenkt over hva ditt bidrag til foreningen er ?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg regner med at det er helt kurant for seminararrangøren å sende ut kopier av de slektstavlene jeg delte ut, til alle dem som i ettertid innbetaler seminaravgiften.

[Gjest Svein Botterud]

Med utgangspunkt i de priser som man betaler for å kopiere på bibliotek rundt om i Norge (pluss kjøring til og fra!!!) i dag kunne kanskje en pris som på kr 100-200 pr.eks. være aktuelt avhengig av hvor omfattende det er og hvor mange som bestiller. Man får da heller ikke være ublu.Hva er f.eks prisen på ekstrahefter til NST? Finner ikke priser på internetsiden. Det at Gudbrand koster bare kr. 35 pr.eks. og kr. 500 eller 600 for alle (ca 40 hefter) er jo billig.

[Gjest Tore H Vigerust]

Et hefte av NST koster vel kr 100 eller noe deromkring, mer for nyere hefter enn eldre. Gudbrand-heftene er rimeligere.Men hva så ? Slektstavlene til mitt foredrag er ikke publisert, verken i NST eller Gudbrand, og dermed sier ikke løssalgspriser eller kopipriser ved biblioteker noen som helst i denne saken. Jeg vil ikke foreta meg noe som utløser avleveringsplikt til Nasjonalbiblioteket, derfor anser jeg slektstavlene som del av seminaret. Jeg kan (i steden for at arrangøren gjør det) godt sende slektstavlene i posten til etteranmeldte fra seminaret, når arrangøren meddeler at de har innbetalt seminaravgiften. Men hvis kopier spres løsrevet fra seminaret, utløser det avlevering i henhold til loven. Og det ønsker jeg å unngå, særlig fordi en del opplysninger som er viktige fortavlene, kun ble formidlet muntlig. Jeg regner med at dette er en grei løsning for dere som vil ha slektstavlene nå før nyttår, for det var jo tidsklemma og ikke gjerrighet som gjorde at så få fant veien til Otta den 15. november.