Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Alv Edvardsen

[#44996] Hans Gaas, 1. evangeliske superintendent i Trondheim.

Recommended Posts

Gjest Alv Edvardsen

Hans Gaas, f.c. 1500, 1. evangeliske superintendent i Trondheim, fra ca. 1549. - Et sted n. som 'til Molleberg', et annet sted som 'til Mølleberg'. - Hva er rett ? -- Et sted er hans kone n. som Fru Maren Bagge, dr. av Hans Bagge, Høvedsm. over Guldals Len. -- S. T. Dahl har ham g.1.m. Marine Beridsdr., en borgermesterdr. fra Assens. - Hva er rett ? - Kan noen hjelpe ? --Alv.--

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Hvis du kan oppgi kildene du har anvendt, så kan jeg kanskje hjelpe deg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alv Edvardsen

Kilde 1. - Maren Jørgensdr.(Staur)s Likprekener - (T. H. Vigerust) -- Kilde 2. - Geistlh. i Nord og M. Norge av S. T. Dahl. -- Kilde 3. Roger de Robelin, Scankeætten. --Alv.--

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Randi Rostrup har med usvikelig teft og tolmod funne fram til eit inngåande stykke, 'Mester Hans Gaas's Levned', av Holger Fr Rørdam i Samlinger til Fyens Historie og Topographie, Ottende Bind, Odense 1881.Holger Fr Rørdam skreiv også biografien om Hans Gaas i Dansk Biografisk Lexikon, og eg kan ikkje sjå at det er mangel på samsvar mellom denne og 'Mester Hans Gaas's Levned'. Så då er det bare å lese: http://runeberg.org/dbl/5/0506.html

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Om dette gjelder samme Hans Gaas, vet jeg ikke, men det er vel sannsynlig at du her finner våpenet som ble benyttet i slekten: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Denne siste lenka (i innlegg 9) viser til opplysningar som Rørdam ga i stykket sitt 'Mester Hans...', men som han retta i eit tillegg. Namna på foreldra til Hans Gaas ser ut til å vere rette, likeeins namna til konene hans, Marine Berildsdatter og Benedikte Mortensdatter; slektsnamnet til Marine ser ut til å vere eit seinare påfunn (som vi har så alt for mange av).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Jeg vet ikke noe om en eventuell forbindelse til PØISKE, men her er noe om den slekta: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alv Edvardsen

Tusen takk. - Det må vel være riktig dette som åpenbart er så rikelig dokumentert. - Takk igjen. --Alv.--

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alv Edvardsen

Når det nu allikevel er så mange kvalifiserte i aktivitet her; Mon tro noen har forsøkt å sette opp en konstruksjon med bakgrunn i Maren Jørgensdr.s likpreken i 1685. - Jeg tenker da ut ifra de anevåpen som er nevnt der. - Med bakgrunn i disse skulle man vel kunne 'regne seg frem til' hvor enkelte av hennes aner kunne høre hjemme. - Da altså en slags elimenteringsmetode. - Noe er jo kjent, men det mangler vel et par anerekker her ellers i denne kretsen, selv om dette ikke berører Hans Gaas direkte. --Alv.--

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Mange eller dei fleste eldste ledda i Maren Jørgensdatter si stamtavle er tvillaust oppdikta. Men dette vil ikkje seie at somme av dei er rette. Og vi kan ikkje sjå vekk fra at Hans Gaas (som ikkje var første, men andre superintendenten i Trondheim stift, etter Torbjørn Olafson Bratt) hadde ei datter Birgitte som var gift med ein Engelbrekt Olafson, son av den siste norske erkebispen, Olaf Engelbrektson. Vi har gode grunnar til å tru at ein slik erkebispeson Engelbrekt har funnest.Hans Gaas kan ellers ha hatt fleire døtre som var gift med norske prelatar eller adelsmenn; dessutan hadde han heilt visst sønene Oluf Gaas og Kjeld Gaas. Her er enno mykje å granske.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje E Skrolsvik

Sopgnepresten i Borgund Claus Corneliussen skal ha vert gift med ei Maren Eriksdatter Gaas, vistnokk datter av Herr Erik Knudsen på Herø,prost over Sunnmøre. Hvor kommer dette inn i Gaas slekta, eller er det oppdiktede ledd ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Claus Corneliussen var gift to gangar, først med ei Maren Eriksdatter, sidan med hustru Karen Eriksdatter; ingen av dei er kalt Gaas. Med Maren hadde han melom anna sonen Jens Claussen Parelius (1585-1667), sokneprest i Stjørdal. Herr Jens opplyste sjølv at mora var datter av Erik Knutson, sokneprest i Herøy og prost på Sunmøre (Herøy var kannikgjeld, og Erik Knutson var trulig kannik). Kona til Erik Knutson kan godt ha vore ei datter av Hans Gaas.Sosialt og kronologisk kan dette gå, men det som samtidig styrkar denne tanken er at Maren Eriksdatter også var mor til Hans Claussen Gaas (1599-1644), sokneprest i Borgund. Hans Claussen Gaas hadde også m.a broren Erik Claussen som blei kalt Gaas. Erik var prest, men blei fradømt kappe og krage seinast 1622.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje E Skrolsvik

Takk for opplysningene og god jul. Terje

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Erlandsen, biskoper og prester i Trondheim stift(ca. navn på boka) Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Dette er eit forelda verk og opplysningane om første ekteskapet til mester Hans Gaas er feilaktige. Svein Tore Dahl sitt verk er derimot oppdatert på dette feltet. Dahl gir derimot ingen opplysningar om bispen sine barn, pussig nok.Etter Erlandsen hadde Gaas sønene Oluf og Kjeld samt døtrene Karen (omkom på Syvdsfjorden i 1555 i lag med fru Ingerd til Austråt) og Kristine, som døydde før faren. Dette er rett. I tillegg kan Hans Gaas ha hatt ei rekke barn, som ikkje er kjente fra kildene; vi er trass i alt på 1500-tallet, som ikkje akkurat fløymer over av genealogiske opplysningar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

(19)Kanskje boka er forelda, men det betyr ikke det samme som ubrukelig. Den er god å ha som støtte, og kildene står oppgitt. Og som du selv bemerker så er heller ikke S.T. Dahls nyere bøker helt perfekt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alv Edvardsen

Hei dere. - Jeg ser at i Danmark har man samme anelinje til konene til Hans Gaas, som den S. T. Dahl har satt opp. -- Noe må ha gått feil en eller annen gang i forståelsen av dette, men hva og hvor. - Nu ville jo Hans Gaas på litt sikt også bli en 'Bagge', slik det er satt opp i Danmark. -Hans tipp oldefar er nemlig oppsatt som en 'Bagge'. Hans sønn var vel også g. 2.g.g.r. -- Har noen våget den kjetterske tanke, at kanskje også Hans Ovesen var g. 2. ganger ? - Disse familiene hadde da åpebart en del å bestille med hverandre, så slik sett kunne det jo lett ha bltt en ombytting. - Vel, det var nu bare en tanke. --Alv.--

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

I ein herredagsdom frå 1619 er det nemnd ei Kirstine Fridag som var sagt å vera dotterdotter til Mester Hans Gaas i Trondheim. Kirstine er også nemnd med ein bror, Hans som ho hadde arva. Kor vidt det var fleire søsken kjenner eg ikkje nærare til. Denne Kirstine hadde ei dotter, Karen Dall som vart arva av farbrorborna sine, mellom dei, Ove Dall.Kirstine må vel vera dotter til Axel Fredriksson Fridag til Lines i Steigen og Axel må da ha vore gift med dotter til Hans Gaas. Kven denne dotra var seier ikkje domen noko om.Arven det er snakk om var odelsgods i Nordland, truleg i Saltenområdet, sidan rettssaka også omhandlar arvingane etter Peder Hansson Schønnebøl og Trond Benkestok, samt at det var Frantz Kaas som førte ska for kongen.Eg har lite tru på at godset kom frå Axel Fridag, då han visstnok skulle vera av tysk herkomst. Hans Gaas var dansk og i følgje litteraturen gift med to danske damer. Eg har heller ikkje noko tru på at godset kom frå nokon av desse. I ei likpreiken vert det imidlertid oppgjeve at Hans Gaas også hadde vore gift med ei Maren Hansdotter Bagge.Ville det ikkje vera mest naturleg at godset kom frå henne?Elles lurar eg på om nokon kjenner denne Dall-ætta nærare?Vidare undrast eg på om det finst gode artiklar om denne slektkrinsen i eit eller anna tidsskrift?Sjå også debatten om Lund i Steigen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Lars Løberg skrev sist om denne ætten Dall i NST 1997, mens jeg kom med en artikkel i Genealogen 2/1999.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Takk for tipset Tore. Trudde dette var ei anna Dall-slekt. Eg har jo lese artikkelen til Lars tidlegare også, truleg for mindre enn eit år sidan, men ikkje alt vert sitjande like godt i minnet. Skal sjå om eg finn artikkelen din også etter kvart.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Det er forresten ein liten uoverenstemmelse mellom Lars Løbergs artikkel og det som kjem fram i rettsaka i 1619. Der nemner nemleg Ova Lauritsson (Lasseson) Dall at morfaren hadde oppnådd privilegeium (sikkert adels-) i 1596, og at han ville finne dette forsegla brevet i Trondheim blant sin salige morfars papirer. Morfaren heitte altså i følgje Ove Dall for Hans Olsson og han var også salig, dvs død i 1619. I følgje Løberg var Ove m.fl. born av Birgitte Hansdotter Rød, som hadde Hans Ovesson Rød til far og at denne Hans døydde etter 1623. Skal tru korleis dette heng saman?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.