Gå til innhold
Arkivverket

[#45001] Gimmestad i Gloppen: Hvem var Maren Beyer?


Gjest Kjell Fredly
 Del

Recommended Posts

Gjest Kjell Fredly

I 'Soga om Gloppen og Breim' bind 3, s. 127 står det om brukeren, smeden Peder Christoffersen (Beyer) på Smeøyra under Rygg. Han var gift i 1702 med Dorthe Mogensdatter, død 89 år gammel i 1758. De hadde barna: 1. Mogens f. 1703, d. før 1756. 2. Christen f. 1709, sersjant og borger i Bergen. 3. Maren f. 1706, død ugift. 4. Inger f. 1712. 5. Christoffer f. 1716, underoffiser, død ugift i 1744. Barna brukte Beyer til etternavn. Som mor til Peder Christoffersen står det at 'Maren Bejer var visst mor hans'. Peder var sønn til Christoffer Axelsen Sårheim, død i 1710, og ved skiftet etter ham står det at enken var Maren Jonsdatter, og barna var Axel, Jon, Peder Øren (Smeøyra), Anne, gift med Knud Olsen Skinlo, Anne d.y., gift med Tore Carlsen Sårheim, Mari, 34 år gammel og Dorethe, 30 år gammel. Sønnen Absalon døde som korporal før 1710. I 'Soga om Gloppen og Breim' bind 5, s. 106 står det om denne familien, og der står det at Maren Jonsdatter døde 79 år gammel i 1715. Var denne Maren Jonsdatter (Beyer) en etterkommer av presten i Gloppen Absalon Absalonsen Beyer, eller var hun av en annen Beyer-slekt?Mvh. Kjell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Uten at jeg har noen kilder å vise til, har jeg sett at hun muligens kan være en Jörgensdtr og ikke Jonsdtr og at hun således kan være datter til Lisbeth Absalonsdtr Beyer og hennes mann Jörgen Abelson, han var sogneprest i Gloppen og tok Beyer som etternavn. Lisbeth var datter til Absalon Absalonsen Beyer. Jörgen A. var sönn til Abel Olufsson, sokneprest i Kinn. Hans kone var Else Didriksdtr. ('Prestar i Eid')mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Fredly

Hei Kjellaug1 Takk for tipset! Har tenkt det samme selv tidligere, men... Ved skiftet etter Christoffer Axelsen Sårheim i 1710 står det at enken var 'Maren Joensdatter', og at lagvergen hennes var sønnen 'Joen', altså Jon. Maren døde altså i 1715, 79 år gammel ifølge kirkeboken, da må hun være født ca. 1636. Når det gjelder tidspunkt så kan hun være datter til Jørgen Abelsen som du nevner,for han var prest i Gloppen fra 1622, død 1651, vel 50 år gammel. Men i 'Soga om Gloppen og Breim' bind 1, s. 386 står det at Jørgen Abelsen og Lisbeth Absalonsdatter hadde bl.a. barna Absalon, prest i Innvik, Anne, gift med den neste presten i Gloppen, Jens Hanssen Schreuder, Elsebeth, ugift. Her er det ingen med navn Maren som er nevnt. Men så er vel heller ikke alle barna nevnt her vil jeg tro. Finnes det skifte etter Jørgen Abelsen iblant geistlige skifter, så kommer det vel fram der hva barna heter. Er det noen som har tilgang til dette skiftet? Takk igjen Kjellaug!Mvh. Kjell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Eg trur mest på Jon, sidan namnet er nemnt fleire gonger, og sonen også heiter Jon.Eg er også nokså sikker på at svaret finst i eit eller anna skifte ein eller annan stad - det er berre å finne det. Og det treng ikkje vere eit Beyer-skifte, for med den namnepraksisen ein hadde på den tida har mest truleg mor til Maren brukt sitt eige slektsnamn - eller kanskje var det ho som hadde Beyer-namnet, kven veit?Bygdeboka skriv forresten at Maren og Kristoffer på Sårheim også hadde sonen Absalon, død før 1710, men eg mistenkjer at det dreiar seg om Aksel som er blitt kalla Absalon i ei eller anna kjelde. Desse to namneformene går mykje om kvarandre; bygdeuttalen av Absalon er Akslon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Fredly

Hei igjen Aase! Ja, det er nok som du sier, svaret finnes nok i et eller annet skifte. Beyer-navnet er nok heller ikke blitt tatt rett ut av luften, så noen av forfedrene har nok hatt det navnet. Ganske vanlig var det også at dersom moren hadde et 'finere' navn, så tok barna dette. Vi har flere eksempler på det her på Smøla fra tidligere tider. Jeg tror nok også at det patronymet som Maren brukte ved skiftet etter sin mann, 'Joensdatter' er riktig. Hadde vært kjekt å funnet ut av dette, men....Mvh. Kjell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Fredly

Hei Arnfrid! Dette tipset fra deg fikk meg til å tenke på noe! Kan det være fra Dorte/Dorthea Mogensdatter, som var gift med Peder Christoffersen Sårheim at Beyernavnet kom inn i denne slekta? Den skipper Christen Mogensen Sand/Beyer fra Nordfjordeid som tok borgerskap i Bergen 26. sept. 1672 kan vel være av denne slekta. I 'Soga om Gloppen og Breim bind 3, s. 127 står det at foreldrene til Dorte Mogensdatter var borger Mogens Kjellson som var bruker på Smeøyra fra 1681. 'Før budde han på Nordfjordeid. Han budde på Øyra i 27 år. I 1686 pantsette han bruk med hus til Paul R. Lindenberg for skuld.' Denne Mogens Kjellson var gift med Inger Mogensdatter. Hun kunne også ha vært en Beyer. For far til Mogens, Kjell Mogensen f. ca. 1704 ifølge bygdeboka, var borger og bruker på Rygg og kjøpte grunnen av Ole og Hans Eirikssønner Rygg. Skal jeg være ærlig så tror jeg helst at det var Inger Mogensdatter som var en Beyer fra Nordfjoreid. I alle fall, her er det tydeligvis flere muligheter til at navnet Beyer kunne ha kommet inn i slekta. Så mange takk til deg Arnfrid! Det var et godt tips du gav der!Mvh. Kjell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Det var noe slikt jeg tenkte også, søk også på 'Beyer' i Arkivforumet, så er de mulig det blir oppklart. Håper du finner ut av det..Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Fredly

Hei Arnfrid! Ja, håper selv at det finnes et svar på dette! Kanskje er det noe å finne i eventuelle bygdebøker for Eid (Nordfjoreid)? Har søkt på Beyer i Arkivforumet, men det var ikke så mye mer å finne der heller, desverre. Takk igjen!Mvh. Kjell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anders J. Moen

Inger Mogensdtr. var vel datter av Mogens Abelson som var sogneprest til Selje 1612-1614, sønn av Abel Olufson og Else Didriksdtr. Han skal ha vært gift med Margrethe Johansdtr. Iden, en datter av Johan Andersson Iden og Maren Jørgensdtr. Valravn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Fredly

Hei Anders! Interessant!!! Tusen hjertelig takk for innspillet! Men kunne hun da ha brukt Beyernavnet? Sogneprest Jørgen Abelsen (Beyer) og Lisbeth Absalonsdatter Beyer var da hennes onkel og tante. Kunne hun ha vokst opp hos dem og slik tatt etternavnet Beyer? Huff..dette ble mange spørsmål, men saken er vel den at jeg tror at vi kan være på et riktigere spor, enn det at Maren Jonsdatter, mor til Peder Christoffersen Sårheim var en Beyer. Står det forresten noen steder om barna til denne Mogens Abelsen og Margrethe Johansdatter?Mvh. Kjell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Her gjeld det å holde tunga i rett munn, som dei seier.Teorien blir dermed:-Mogens Kjellson på Rygg gift med Inger Mogensdtr BEYER (teori).-Dottera Dortea f.ca 1669 gift med Peder Kristofferson Sårheim. Ho brukar Beyer-namnet etter mora, og vidarefører det til borna sine.Har eg forstått det rett?Aaland skriv Peder Kristofferson (Beyer) i bygdeboka, og ein slik parentes brukar han berre når han er usikker. Kanskje har han ikkje tenkt på at Beyer-namnet kan kome frå mora?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Fredly

Hei Aase! Ja, det kan jo være en teori dette. Som jeg har sagt tidligere så er det ikke uvanlig å videreføre et 'finere' navn når dette kommer fra morsiden. To eks. fra Smøla på 1600-1700-tallet: Mergrethe Gabrielsdatter Røegh ble gift to ganger, først med Niels Hansson Steen, så med Henrik Madsen, begge borgere i Steinsøysundet. De seks sønnene fra første ekteskapet brukte alle moren sitt etternavn, Røegh. Henrik Madsen, andre mannen til Margrethe, ble oppattgift med Bergitte Steensdatter Barsøe, datter til Steen Pedersen og Sille f. Barsøe, datter til sogneprest Barsøe i Sunndalen. Her ser vi det samme. På samme måte med Eckhoffslekta her ute, de har også navnet fra morsiden. Så det er nok slett ingen uvanlig ting å gjøre. Kan godt tenke meg at dette også var vanlig blant slike slekter andre steder. Det kan også gå gjennom to kvinneledd. Det har nok å gjøre med et etternavns status vil jeg tro. Jeg er meget tilbøyelig til å tro at det er dette som har skjedd her! Ellers, god jul til alle dere!Mvh. Kjell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Eit spørsmål litt på sida her: Kva tid levde Nils Hanssen Steen? (På Sunnmøre kjenner vi ei stor sølvkanne med innskrifta 'Niels Steen'.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Eg var litt for snarfaren og siterte etter minnet. Innskrifta på sølvkanna var 'Niels Stenn og Britte Iversdatter' (nemnt i 1704, i eiga til buet etter borgaren Knut Nilssen Wig i Ørsta, som døydde året før). Kanna vog 42 lodd og blei taksert til 21 daler (2 lodd = 1 rd var det vanlige omrekningsforholdet for sølvsaker både då, noke før og noke seinare). Det er enno eit mysterium kven denne 'Niels Stenn' var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Fredly

Hei Bjørn! Dette var svært interessant! Niels Hanssen Steen var født ca. 1636, og var først gift med enken etter handelsborger Claus Johannessen i Steinsøysundet på Smøla. Denne Claus var født på 1620-tallet, og han og kona hadde bl.a. sønnen Anders f. ca. 1648, og som ble borger på Veiholmen. Ved skiftet etter Niels står det at han hadde 'svogeren' Johan Muhlenphort, som var til stede ved skiftet på by- og rådstueskriveren sin vegne. Johan var kjøpmann i Kristiansund, og var gift med Dorothea Mechlenborg. Nå er det slik at vi har aldri kjent til navnet på Niels Hanssen Steens første kone. Hans andre kone var Margrethe Gabrielsdatter Røegh f. ca. 1644 fra Hemne. De fikk seks sønner, som alle tok etternavnet Røegh. Se tema nr: 43343 [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe>http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe og 44629

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Borgaren, jordeigaren, lensmannen osv i Ørsta, Knut Nilssen Wig, var fødd seinast 1653, sidan han tok borgarskap i Bergen i 1678. Far hans, Nils Iversen Wig, var 55 år gammal etter manntallet 1666, men han kan ha vore yngre. Denne Nils Iversen Wig har alle rekna som ørsting (fra garden Brudevoll), men eg har ikkje funne prov for dette opphavet.Lensmann i Ørsta fra sist i 1630-åra og fram til kring 1657 var Hans Christensen Surballe, som budde på ein gard (bugen under Ose) han sjølv døypte Osborg! Kona hans heitte Karen. Surballe var i åra før 1620 hovmann hos sunmørsfuten Lauritz Christensen. Seinare var han sorenskrivar på Nordmøre, i vissa i 1628 (etter Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge)!Nils Iversen Wig overtok som lensmann i Ørsta etter Hans Christensen Surballe, og jamvel seglet hans. Nils Iversen dreiv ellers kjøpmannskap og hadde jekt; han døydde kring 1680, og sonen Knut overtok lensmannsombodet og garden Vik.Eg har lurt på om Britte Iversdatter som var gift med 'Niels Stenn' kan ha vore ei søster av Nils Iversen Wig. Kva om han var nordmøring? Han kan ha følgt Surballe derfra.Kona til Nils Iversen, Ingeborg Knutsdatter, var av eldgammal lensmanns-, odels- og jordeigarætt i Vik. Ho og Nils hadde fire barn som alle tilhøyrte den 'fornemme stand'. Barna heitte Knut, Maren, Anne og Birgitte.Eg er spent på om dette kan vere til hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Fredly

Tilbake til det som denne debatten dreier seg om, nemlig hvor Beyernavnet kom fra hos familien etter Peder Christophersen (Beyer) på Rygg i Gimmestad, Gloppen, og kona Dorthe Mogensdatter: Finnes det en bygdebok for Eid (Nordfjordeid) som kan fortelle mere angående Beyer-familien? Og finnes det en oversikt over barna til sogneprest til Selje, Mogens Abelsen og kona Margrethe Johansdatter? Kanskje eventuelle geistlige skifter? Er det noen som vet noe om dette?Mvh. Kjell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arild Bergset

Namnet Beyer er nemnt 5 stader i bygdeboka for eid ('Eid og Hornindal', 1953):s 127: nemnt 'prost Absalon Jørgenson Beyer's 128: nemnt 'Absalon Jørgenson Beyer', verbror til Peder Schreuders 204-205: Om borgarar på Skipenes: Jens Bierring og Didrik Madsen, sjå brukarlista for I. Skipenes. Det er likt til at Didrik Madsen var fyrste handelsmannen her. Det var berre to handelsplassar i Eid då. Den eine av desse var på Myklebust. Enkja etter Hans P. Lemmechen, ein soneson til kapellanen, var siste handelsmannen der. Ho sa handelen frå seg i 1719, og då nytta Didrik høvet til å få handelsbrevet attåt alt det andre han dreiv med. I 1714 sel Valentin Beyer Christiansen til verbroren lensm. Didrik Madsen og kona 17 mk. i Skipenes for 17 rdl. som «ved Chr. Beyers hustrus forfædre i lang tid har haft i pant, neml. Hans Lemmechen fra de rette odelseiere mod lån, og som Beyers kone, Regisse Bierring, har arvet efter sin fader, sal. lensmann Jens Bierring». Vitneund.skr. Rasmus Glad, Hans P. Lemmechen, «min svoger».s 261: Om brukarar på Smørdal, br. 2: Paul Hansson, sk. 1753, s. å. kjøpte han odelsretten til br. av Ola Ellingson Beyer for 24 rdl.s 513: Om brukarar på Svor, br. 2: Vallentin Beyer, ltn. bygsla 1720, gm. Regisse Bierring.I boka 'Ettebok for Hornindal', 1989, er namnet Beyer nemnt 3 stader:s 313: Om brukarar på Svor, br. 2: 1705-1725 var Baltser Anderss. Skibenes, løytnant Beyer og Regisse Bjering, på gr.s 348: Ei inngift Beyer f. 1951, neppe interessant.s 381: Ei inngift Beyer f. 1884, g.m. ein etterkomar frå Brendefur, i Oslo. Neppe interessant.Namnet Beyer er nemnt 5 stader i bygdeboka for Davik (Jacob Aaland, 1939).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Kjell Fredly

Vet søk på navnet Mogens Abelsen på google kom det opp dette under Aarønes Moldefolk:'Mogens Abelsen, student 1601 (fik kommunitet 1602), sogneprest til Selje 1612, dømt fra embedet 30/11 1614, fordi hustruen var kommet for tidlig i barselseng (barnet blev født paa Iden i Herlø og døbt 22/6 1611 i Manger). Han fik 22/4 1616 kgl. benaadning, efter å ha sonet med 200 Rdlr., og blev s.a. sogneprest til Vikør, men ogsaa her dømt fra embedet 1/5 1622 for leiermaal til stor ynk for hans morløse barn og hans gamle fine foreldre. I 1623 bodde han paa Halsnø og senere i Eid, hvor han som vanfør og fattig døde omkr. 1656. - Hans hustru Margrethe Johansdtr., som dæde før 1622, var datter av raadmand Johan Andersen til Iden (død inden novbr. 1614) og Maren Jørgensdatter.' (d.-n. Personalhist. Tidsskr. 4 IV 133).Barn: a) Berete, (gift med hr. Hans Lemmich). b) Inger, (gift med Mogens Kjeldsen).(Kilde: NST I Jesper Hansen fogden paa Helgealnd - fogden paa Kaupanger. ved S.H. Finne-Grønn s. 66). Dette synes jeg var interessant! I alle fall kan det være god grunn til å tro at den yngste datteren Inger Mogensdatter pga. forholdene i denne prestefamilien kom til sin farbror hr. Jørgen Abelsen (Beyer) i Gloppen, og at det var hun som høyst sannsynlig tok Beyer-navnet og førte det videre igjennom datteren Dorthe.Under Aarønes-Moldefolk står det også en hel del om Abel Olufsen og Else Didriksdatter, foreldrene til Mogens og Jørgen Abelsønner.Mvh. Kjell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.