Gå til innhold
Arkivverket

[#45041] Svein Tore Dahls bøker


Gjest Anne Lise Hovdal
 Del

Recommended Posts

Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg har begynt å lese boken 'Geistligheten i Midt-Norge og Nord-Norge 1536-1700 av Svein Tore Dahl, og det er noen forkortelser jeg ikke forstår helt:-Noen ble sogneprest i DK. Hvor er det? Er dette det samme som å bli sogneprest i Domkirken i Trondheim?-Ole Christophersen Tønder ble sogneprest i VF. Hvor er det? Reiste han til Ves-Finnmark og ble sogneprest der?Jeg vet hva en rektor er, men hva er en konrektor? Noen var det ved Trondheim Katedralskole.Siden jeg regner med at det dukker opp flere spørsmål angående de 3 bøkene jeg har på lån og har kopi av angående bøkene til Svein Tore Dahl tok jeg en meget generell overskrift her. Da kan jeg jo flytte opp samme emne når jeg skal spørre igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

DK er sikkert Domkirken (i Trondheim) og ikke Danmark, vil jeg anta.VF er nok Vår Frues kirke i Trondheim, ikke langt fra Domkirken.Konrektor er 'nestkommanderende' etter rektor ifølge min fremmedordbok.For øvrig passer vel muligens flisespikkeri bedre på et snekkerverksted enn akkurat her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Du vil nok kanskje kunne finne noen løsninger på det du undrer på om du går til forsiden av DA. Der vil du finne Digitale bøker, og under den linken finnes det 2 bøker om geistligheten i Trondheim stift og Troms stift. Det er bok nr. 39 og 97. I bok 97 er det et navneregister for begge bøkene, a = Trondheimsboka og b = Tromsøboka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Takk for en nyttig opplysning (antagelig på vegne av flere).Når Dahl bruker forkortelser som nevnt i (1), er nok dette nødvendig for at teksten ikke skal være for omstendelig å lese, og ta for mye plass. Min kommentar om 'flisene' skyldes at jeg mener at en del av kortformene bør være rimelig greie å 'tolke' ved litt lesing i Dahls bok. De forekommer nok en del steder der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Ja jeg er vel dum som ikke forstår forkortelsene hos Svein Tore Dahl da, og skulle vel aldri ha tatt opp dette emnet her. Beklager at jeg tok opp plass på Digitalarkivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Elektronisk sett er det sikkert plass nok. Etter lengre tids bruk av Dahls prestebok er jeg blitt vant til forkortelsene der, men for nye lesere er dette muligens mer uoversiktlig. Bakerst i boken står en liste over kortformer ang. kilder som er brukt. En slik (gjerne foran) hadde nok vært nyttig også for tekstens vedkommende, men med lesing over litt tid tror jeg det er overkommelig. Det er i alle fall min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Selv om jeg har lest en god del kirkebøker og også etterhvert enkelte skifter på mikrofilm, så regner jeg meg for 'fersking' når det gjelder de slektene jeg kommer inn på i Svein Tore Dahls bøker. Har jo tidligere lest litt i 'Embetsmenn i Nord-Norge', men det begynner å bli lenge siden jeg hadde bruk for den. Jeg har også sett at det står forklaring bak i boka 'Geistligheten i Midt-Norge og Nord-Norge 1536-1700' på kortformer angående kilder. Ble litt vel negativ her, og takker for svarene jeg har fått hittil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Hvis det er flere forkortelser som er uklare hos Dahl, så bare spør. Jeg har i lang tid hatt stor nytte av hans prestebok, og vet derfor muligens også hva noen mindre vanlige slike der kan bety. 'Betegnelsen' jeg brukte sist i (2) gjelder bare de aller mest brukte. Det kan sikkert være god grunn til å spørre om enkelte andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Foreløbig er det ingen flere forkortelser jeg ikke forstår, men på side 40 i 'Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge 1536-1700' er det noe jeg ikke helt forstår: 'I en søknad om ekspektanse på sogneprestembetet den 06.11.1663 heter det at han(Ole Christophersen Tønder) hadde vært kapellan i 6 år'. Forklaringen i min ordbok på ordet ekspektanse betyr dette forventning, utsikt, håp om noe. Altså søkte Ole Christophersen Tønder om utsikt eller forventning? Jeg trodde at når en søkte på en stilling så hadde en automatisk forventning om å få stillingen. Her må det kanskje være en annen betydning av ordet ekspektanse enn det jeg greier å finne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Å få ekspektanse innebar et løfte om å få overta et embete når den daværende innehaveren falt fra (døde) eller av andre grunner sa det fra seg (for prester oftest pga. alderdom). Det ble også kalt ventebrev. Ettersom etterfølgeren da allerede hadde kongelig tilsagn om embetet, ble det som regel ikke utstedt noe nytt kallsbrev i forbindelse med tiltredelsen. I slike tilfeller kan det derfor noen ganger være vanskelig å vite når den gamle døde og den nye tiltrådte. Det finnes enkelte unntak, hvor den nye presten skriver til kanselliet og for å få konfirmasjon på sitt ekpektansebrev. Ellers er Norsk historisk leksikon et langt bedre opplagsverk for uvante ord brukt før i tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Tusen takk for det svarer Randi. Jeg burde vel skaffe meg Norsk Historisk leksikon før eller senere. Er det mulig å få kjøpt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Takk for linken, her var det flere bind av Norsk Historisk leksikon som er av interesse. Jeg må tenke litt på hvilket eller hvilke jeg skal kjøpe. Det er mulig jeg ser på bokhandelen her også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...
Gjest Tore H Vigerust

Kan noen gjøre et raskt oppslag for meg i Geistligheten i Midt-Norge og Nord-Norge 1536-1700 av Svein Tore Dahl ?Jeg har ikke boka selv, og heller ikke Riksarkivet har denne. Så derfor dette spørsmålet:Hva skriver han om barna til Auden Eriksen, sogneprest i Sunndal 1653-54 ?Hva skriver han om faren til Ole Audunsen, sogneprest i Tromsø 1697-1719 ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Har ikke bøkene for handa, men mye finner du trolig svar på i denne tråden LenkeJeg vet ikke om det er kommet til noe nytt siden Randi rostrup smadret forestillingen om at Auden Erikson var far til Ole Audenson. Men det begynner jo å bli noen år siden.HilsenTorgeir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Til (14):Dahl nevner ang. hr. Auden Eriksen i Sunndal som 'kjente barn' kun Ole, som ble sokneprest i Tromsø. Om hr. Ole Audensen i Tromsø sier han at han er sønn av hr. Auden Eriksen i Sunndal.Siden dette for lengst er motbevist, siterer jeg ikke grundigere her, men gjentar at jeg mener at hr. Ole Audensen i Tromsø mest sannsynlig er sønn av prestesønn og sagbrukseier i Hemne, Auden Mikkelsen. Alternativt kan han være identisk med Auden Sjursens sønn Ole Audensen Vikstrøm på Hitra. Auden Mikkelsen og Auden Sjursen er fettere, dvs. sønner av hhv. Mille Audensd. Aspa på prestegården i Hemne og Guri Audensd. Aspa på Vikstrøm i Dolmsundet på Hitra. Begge disse damene er store jordeiere, Guri (som andre gangs enke) faktisk den største i kyst-Trøndelag i 1624 (ifølge Dybdahl). Guris første mann, Sjur Torkelsen, er antagelig bror av søsteren Milles forgjenger som hr. Mikkel Kristensens kone i Hemne. (Navneskikk rundt Frøyfjorden antyder at hr. Mikkels første kone kan hete Beate Torkelsd. For øvrig ligger det fjerneste av denne familiens jordegods så langt unna som i Sveio i Sunnhordland. Det dreier seg om kirkegods, som etter reformasjonen selges til en ikke navngitt kjøper. En del år senere eies det nok av Guri Vikstrøm, deretter overdras det av hennes sønner til Mille i Hemne.)Interessant nok så kommer hr. Torkel Sjursen antagelig fra Tromsø, noe som kanskje kan indikere at det kan være dennes oldebarn Ole Audensen (Vikstrøm) som senere er prest der, men det er vel likevel litt mer sannsynlig at det er en tremenning av Ole Vikstrøm med samme navn, som samtidig er bror av hr. Mikkel Audensen i Kvæfjord. Navnet til sistnevnte tyder jo på at han er sønn av sagbrukseieren i Hemne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg arbeider med en anetavle som førte meg tilbake til presten Ole Andreas Thulesius i Christiania, som var sønnesønn av presten Ole Audensen i Tromsø (iflg Per Seland i NST). Jeg håpet derfor at Aspa-ætten var blant anene.Da jeg så Torgeirs innlegg (15) forsvant mine forhåpninger. Men etter Odd Roars innlegg (16) er jeg på sporet igjen.Takk for svarene, begge to. Jeg må først lese Randis kritikk, så får vi se.Er Svein Tores her nevnte bok fortsatt til salgs ? Noen som vet ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harry Aronsen

Jeg har for ikke lenge siden hatt Svein Tore Dahls bok på fjernlån, men hvilket bibliotek som skaffet den husker jeg ikke. Det er jo imidlertid bare å bestille den fra nærmeste bibliotek. Jeg har også forgjeves forsøkt å finne den tilsalgs, men det har så langt ikke vært mulig, ikke engang på antikvariat.net, der man ellers kan finne mye forskjellig. Hvis noen har tips om den kan kjøpes noe sted, ville det jo være flott.Harry A.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Vil legge til at patronymet Auden i forbindelse med en prest på denne tid jo sannsynliggjør at Aspa er et opphav, og 'prestetettheten' er ganske stor i begge miljøene jeg nevner, både i Hemne og på Hitra. Dertil er hr. Mikkel Audensens stedatter i Kvæfjord gift med etterfølgeren Augustinus Gabrielsen Røg fra Hemne, og i Tromsø er hr. Ole Audensens forgjenger en Bredal gift Bull i Stadsbygd, og hr. Oles svigersønn kommer fra Kvernes, så forbindelsene nordover fra Trøndelag / Møre ser ut til å være sterke innen prestekretser på den tid. (Auden Sjursen på Vikstrøm har to prestebrødre, hvorav den ene er hr. Iver Sjursen i Vågan og Skjerstad. Deres farfar, hr. Torkel Sjursen fra Tromsø, er via sin mor Anne Mikkelsd. muligens dattersønn av den rike kjøpmann Mikkel Olsen samme sted, som meget vel kan ha opphav i Trøndelag, siden hr. Torkels mormor, Guri Jensd.(Finnsen?) helst er fra Trondheim, hvor hr. Torkel også selv er gift. Familien har dertil nær tilknytning til Sunnmøre, særlig Eiksund og Sykkylven. Presiserer at det jeg nevner i parentesen her kun dreier seg om opphavet til Auden Sjursen, ikke fetteren Auden Mikkelsen. Men det gjelder også anene til sistnevntes fars første kone og Auden Mikkelsens eldre halvsøster, som er gift med presten Bernhoft på Hitra.)Svein Tores bøker har vært til salgs i flere år etter hans død, men jeg vet ikke om de fortsatt er det. Har ikke funnet noe ved nettsøk i kveld, men det kan jo evt. skyldes for lite presise søkeord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odd Roar og Anne Lise:Den bemerkningen Odd Roar kom med om flisespikkeri (2) er uhørt! Jeg ble helt opprørt på Anne Lises vegne. Det har vel vært endel andre tråder her som kunne hadde passet bedre andre steder, men Anne Lises spørsmål er så avgjort ikke et av disse, i såfall hadde nok noen fra DA, som overvåker trafikken her, flyttet det. En vennlig kommentar om hvor forklaringen kan finnes hadde vært bedre egnet enn noe som gjorde at Anne Lise følte seg dum (5). Eksempervis Berit Knudsens svar (3), som er hjelpsomt og helt fritt for slengbemerkninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Inger Eik:Innleggene du kommenterer er nå snart 3 år gamle. Etter det jeg ser, så fløt diskusjonen greit videre tross 'spikkeriet' ved juletider i 2006. Men prinsipielt er jeg enig.Mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Denne litt 'muntre' bemerkningen ble skrevet for snart tre år siden, og er vel ikke så mye å hisse seg opp for nå. De nevnte forkortelsene er helt normale i Dahls prestebok, og bør være greie å tyde ut fra sammenhengen.Som andre av mine innlegg viser, er denne virksomheten mer enn komplisert nok med alle sine uoversiktlige sammenhenger, så tiden bør kanskje brukes til annet enn å utrede ganske vanlige ord og uttrykk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Litt til som kan passe her:Ikke få slekter er vel i sine eldste ledd fortsatt kartlagt omtrent like godt eller dårlig som for hundre år siden eller så. Det skyldes til dels mangel på nytenking, men også så harde dokumentasjonskrav at det ikke sjelden nærmer seg flisespikkeri. Jeg synes en skal forsøke å se helheten i ting, heller enn bare 'nærsynt' å pukke på mer eller mindre uløselige og uoversiktlige detaljer, som dermed blokkerer for enhver videre utvikling. Ser en med et mer overskuende blikk, trer ofte sannsynlige sammenhenger ganske tydelig frem. Kunsten blir deretter å argumentere godt nok for dem og helst også fremskaffe tilstrekkelig dokumentasjon (hvis det i det hele tatt er mulig). Ellers holder det jo ikke godt nok vitenskapelig mål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.