Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Rigmor Waler Iversen

[#45209] Var det sola, Odin eller Jesus som fikk oss til å ønske God jul?

Recommended Posts

Gjest Rigmor Waler Iversen

Hei på dere :)En artig artikkel i Magasinet, som jeg ønsker å dele med dere. Lenke*Smil* på en regnværsdag i Drøbak

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Hei, Rigmor Interessant debatt, der jeg velger å følge opp her fremfor å logge meg på i Dagbladet. Det finnes også andre hypoteser over hvor utrykket jul kommer fra, bl.a. laget min tipp(4) oldefar, prost i Fosen 1718, sogneprest Stadsbygden 1696-1720 Hans Petersøn Arentz en betraktning under sine studiedager i København: 'Nominis Juul Origine' trykt som del 1 av 5 arbeider i Joan Bircherodii: Palæstria Antiqvaria Disqvisitionum Curiosarum In Academia Hafniensis Collegio Regio, København 1688. Originalen finnes på Deichmanske bibliotek i Oslo.Han mente uttrykket Jul kommer fra Jul(ius) Cæsar!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Runar Juvang

Og enige blir man sikert ikke. det viktigste er kanskje likevel om jula har betydning for noen idag.... eller ??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rigmor Waler Iversen

Nei, enige blir vi nok aldri, men morsomt er det likevel :)Alles forskjellige oppfatninger og meninger fasinerer meg, som selv er oppdratt med Jesusbarnet i krybben.Jul(ius) Cæsar var et artig innspill Christian, men som Runar skriver blir vi sikkert ikke enige.Om jula idag har betydning for noen må hver enkelt gå i seg selv og tenke over.Jeg personlig misliker alt stresset som følger med jula og de overdrevne forventningene.Jeg synes som sagt at artikkelen var mosom, og tid til å fundere litt før vi går inn i et nytt år.God hilsen og *Smil* til dere begge fra Rigmor ifra en regntung Nisseby.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torbjørn Hillersøy

Leste ein artikkel i ei avis nyleg, kan dessverre ikkje hugse kva for avis, det kan ha vore Bergens Tidende eller BA, der det stod å lese at ordet jul og ordet gul kan ha same opprinnelse, og er eit svært gammalt ord, iallefall oppstått lenge før Jesus.Jul kan ha tidlegare vore skreve noko slikt som Yul og Geul, derav kanskje det engelske Yellow og Gul som sikkert symoliserer sola, dvs. vitersolhverv.Helsing Torbjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rigmor Waler Iversen

Ja Torbjørn :)Da kan vi føye til Gul. Var det sola, Odin,Jesus eller Gul, som fikk oss til å ønske God jul?Morsomt spør du meg.Mange gode hilsener og *Smil* fra Rigmor

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Jól er ein diger skjermplante (angelica arcangelica) som også blir kalt kvann. Planten skal innehalde mykje c-vitamin og er dessutan rusande. Ved Jonsoktider pleide ungdommane på Sunnmøre å ete jól eller kvann (1700-tallet). Vi har ellers ei lang rekke Kvanndalar rundt omkring. Som barn pleide vi ellers tygge stilkar av jól, men ikkje i store mengder, og eg trur ikkje det smakte godt heller.Meir her: LenkeÅ drikke jól kan ha samband med at ein drakk øl som på eitt eller anna vis var forsterka med jól. Det lyder rimelig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

I Våre arveord, etymologisk ordbok (Novus forlag - Oslo 2000, Institutt for sammenliknende kulturforskning) av Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindeman, er ordet jul behandlet i en artikkel på to sider. Her drøftes hva ordets opprinnelige form kunne ha vært, men det finnes ingen sikker etymologi for jul, for å sitere nevnte bok: Dette ordet er og blir altså en etymologisk gåte.Ordet finnes fra gammelt av i alle nordgermanske språk, som er norsk, svensk, dansk, færøyisk, islandsk. Videre finnes det i gammelengelsk. Ordet jul finnes videre som et gammelt lånord fra norrønt (?)i finsk i formen joulu, også i estnisk.Et nært beslektet ord (med jul) i norrønt er ylir som er 'julemåneden' (fra midt i november til midt i desember). Ordet jul har altså ingen 'slektninger' i språk utenfor germansk, men det betyr jo ikke at det ikke eksisterte i andre indoeuropeiske språk.Mvh Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

At jul var en fest ved vintersolhverv / et midtvintersblot, er vel riktig, men jeg aksepterer ikke Wikipedias forklaring at jul skulle ha sammenheng med gul eller hjul. Wikipedia er ingen autoritet på noe som helst. Dermed er det sagt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Hva er det i veien med at ordet Jul event. er oppkalt etter Jul(ius) Cæsar? Husk at keiser Augustus (ja, det var i de dager) var hans adoptivsønn! Og for kanskje å provosere Astrid og andre likesinnede: http://en.wikipedia.org/wiki/C%C3%A6sar Kanskje dette ble for alvorlig??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rigmor Waler Iversen

Fant fram en bok som ble gitt meg av min sønn i 1989.`Hva dagene vet´ av Sverre Østen.Han skriver at: ' 24.desember Dagen/Julaften er til minne om Adam, det første mennesket.'Hva dagene vet, hva vi vet og hva vi klarer å finne ut av synes jeg er spennende.Var det sola, Odin, gul,Jul(ius) Cæsar eller Jesus som fikk oss til å ønske God jul? eller Adam?Jeg finner det interessant at det finnes så mange forklaringer.Mange gode hilsener og *Smil* fra Rigmor i Drøbak, hvor det nå har sluttet å regne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Christian:Hvem er Astrid og andre likesinnede? Hva er poenget med ditt spørsmål? Jeg vet hvem jeg selv er men hvem er mine likesinnede, mener du? Du tror ikke at jeg har greie på noe som helst. Men jeg vet faktisk en del om språk. Skal jeg behøve ramse opp mine kvalifikasjoner - er det ikke det kvinner må for å bli trodd?Slektskap mellom språk ble ikke oppdaget før på begynnelsen av 1800-tallet. Før det var dette et mørklagt område, for å si det mildt. Din ane trodde at at Jul kom fra Julius Caesar, men det eneste som er oppkalt etter ham er vel måneden Juli eller?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Beklager, Astrid, jeg hadde Wikipedia i tankene, intet mer, og Wikipedia, det er jo oss alle---

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

På siden av tema, men likevel....Til Astrid!Det ser ut som du ønsker å gjøre enhver meningsutveksling om til et tema om kvalifikasjoner og utdannelse. Mao. forstår jeg deg slik at du mener at den som kan vise til de høyest rangerte akademiske titlene har rett!!!!, spesielt hvis de er kvinner. Kan du ikke nøye deg med å argumentere for ditt syn, så kan du kanskje overbevise noen av oss om at du er en klok kvinne uansett hvilken utdannelse du har.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor L. Larsen

Når vi har et kort ord som jul, er det min prinsipielle oppfatning at dersom det finnes noen eldgammel variant som er lengre, med en stavelse mer, da bør man se meget nøye på den.Artikkelen i Dagbladet nevner det gammelengelske ordet 'geo(h)hol', uten å kommentere hva det kan bety. Artikkelen har for det første ikke fått med seg at uttalen av geo er som jo. Altså var uttalen ca. 'jo-ol'! Videre har verken artikkelen eller, som 'verre' er, boka av Bjorvand og Lindeman fått med seg at dette 'jo-ol' seriøst er knyttet til det latinske ordet 'jocul' som kan oversettes med bl.a. 'spøk'. Og noe av det som var karakteristisk for julefeiringa i gamle dager var at det skulle drikkes, festes, og drives med spøk, ablegøyer og selskapsleker.Hvis vi har fått ordet fra England, er det slett ikke umulig at opphavet er ca. 2000 år gammelt fra de romerske soldatene som var utstasjonert der. Og det var vel mulig at legionene hadde innslag av leiesoldater fra Skandinavia. Jeg kunne også finne fram et eksempel i ei bok lest for årevis sia, om vikinger (eller eldre germanere) som opptrådte på en viss måte nede i Roma.Så tradisjonen og forslaget om Julius Cæsar er faktiskt meget plausibelt, det kan tilogmed være at festing eller rop til ære for ham var grunnlaget for 'geohol'-ordet, istedenfor teorien om 'jocul'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rigmor Waler Iversen

Veldig artig Tor :)Jeg har så sansen for å finne ut av ting og det er så spennende med alle forskjellige forklaringer.Vi finner nok ikke ut av det, men Julius Cæsar stiller sterkt.Men jeg har nå jesusbarnet som min tro.*Smil* fra Rigmor

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor L. Larsen

Det hadde kun vært fint hvis noen hadde supplert eller innvendt noe mot innlegg 16, som kanskje er litt uklart eller misvisende. For det første tror jeg ikke mye på mitt framkast om at 'jul' kommer direkte av ordet Julius (Cæsar). Det var først under keiser Claudius etter Kr. f. at romerne erobra en vesentlig del av England. På den annen side var jo romerne aktive på grensene mot Germania også på JCs tid, så en indirekte eller figurlig opprinnelse kan det vel tales om.Derimot tror jeg ganske mye på ioculus (=jok-), flertall ioculi, som egentlig betyr 'liten spøk'. (Arkaisk norsks 'joli' som jo er bestemt form entall kan ikke knyttes direkte til den latinske flertallsformen, men man kan undres på om det likevel har vært en påvirkning i de norske regionene som har i-formen.)Har ikke funnet fram den referansen jeg nevnte, men det var nok (lenge?) før vikingtida. Visstnok i Roma kom germanske leiesoldater løpende inn i festsalen ved ett (flere?) jule- eller nyttårsgilde. De slo med sverdene mot skjoldene sine, og ropte 'Jol, jol!'Naturlig nok kunne det være viktig at gjester og evt. vakter i salen straks (eller nesten straks!) slik fikk beskjed om at dette bare var en spøk og at det ikke var noen grunn til å frykte et angrep. (Jfr 'trick or treat'-spørsmålet ved Halloween.)Latinsk spøk har såvidt jeg ser av ei tysk etymologisk ordbok ikke vært knyttet til det tyske verbet 'johlen' = larme, rope/skrike ('lärmen, schreien'). Det mener jeg ikke bør utelukkes. Johlen er i slekt med 'jodle'. På svensk finnes iallfall substantivet 'en jola'. Etter hukommelsen så betegner det en kort(?) vise, vel helst skjemtevise, men jeg vet ikke hvor gammelt ordet antas å være. Et eksempel fra moderne tid har jeg, tror det var skrevet av en Evert (ikke Taube).Ellers bør enhver som seriøst vil vurdere ordet 'jul' studere tredje utgave av Sigmund Feist si sammenlignende ordbok for det gotiske språket (Leiden 1939). Jeg har ikke fått gjort det hittil, og undres bl.a. på om Feist har noe om det gamle norske ordet 'jor'. Det betydde/bety 'hest' og skal finnes i York (Jorvik), og etter mi meining høyst trolig også i noen stedsnavn på Jor- som i 'Norske Gaardnavne' bare har andre forklaringer.Kan komme tilbake til noen av ovennevnte temaer hvis noen har interesse av det. (Også dette innlegget er litt raskt nedtasta.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Det var vel neppe under keiser Augustus, eller nest keisere Tiberius, Caligula, Claudius, Nero eller Galba at julen ble etablert i Romerrike, men sannsynligvis etterfølgeren Constantin:'In 325AD, Constantine the Great, the first Christian Roman emperor, introduced Christmas as an immovable feast on 25 December. He also introduced Sunday as a holy day in a new 7-day week, and introduced movable feasts (Easter). In 354AD, Bishop Liberius of Rome officially ordered his members to celebrate the birth of Jesus on 25 December. However, even though Constantine officiated 25 December as the birthday of Christ, Christians, recognising the date as a pagan festival, did not share in the emperor's good meaning. Christmas failed to gain universal recognition among Christians until quite recently.': http://www.didyouknow.cd/xmas/xmashistory.htm

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Egil Thee Danielsen

Jeg synes nok at Astrid Meland (jfr. lenken i innlegg 1) er litt uærbødig når hun skriver: “Her skinner det igjennom at de [dvs forfatterne av “Våre arveord. Etymologisk ordbok”] ikke har peiling, de går rundt grøten, skriver om sola som snur og den hedenske festen, men ordets opprinnelse? Nei, det har de ikke klart å komme opp med.”Her burde man kanskje nevne at det i alle “kulturspråk”, inkludert norsk og engelsk, finnes haugevis av ord hvis etymologi er fullstendig i det blå. Selv helt vanlige ord – for ikke å si *nettopp* helt vanlige ord – kan ha uklar opprinnelse. Diskusjonen omkring etymologien til ordet ‘jul’ er så avgjort interessant. Men dersom autoritetene Lindeman og Bjorvand, med sin samlede innsikt i indoeuropeisk og germansk språkvitenskap, ikke har klart å løse denne etymologiske gåten, har jeg liten tro på at den kan løses i DAs debattforum.Dermed er det ikke sagt at høyst originale innspill ikke kan komme fra sidelinjen. Slikt har skjedd mange ganger før, og det kan skje igjen. Det er slett ikke innlysende at språkvitenskapen kan løse alle språkvitenskapelige problem, men som regel må denne vitenskapsgrenen allikevel på banen for å skille klinten fra hveten i alle velmente (men ofte dilettantiske) forslag. Som *eget debattema* ligger vel julen og dens opphav, både kulturelt og etymologisk, litt på sidelinja, vil jeg tro.Temaet er for øvrig behandlet i NRK-programmet ‘Språkteigen’ som selv en kineser kan høre på hvis han har internettilknytning. Når så mye allerede er sagt om hvorfor jeg mener denne debatten er malplassert i DA, tillatter jeg meg å gi mitt eget bidrag til den det jeg tar avstand fra:På kinesisk heter ‘jul’ shengdan [med tonem 4-4] som egentlig betyr “Confucius’ fødselsdag” [< sheng, “helgen; vismann; keiser” + dan, “bursdag”], jfr. innlegg 39 i debattnummer 44.755: “53 slektsledd tilbake”– men brukes altså blant kristne for å betegne fødselsdagen til en annen “vismann”, han som gikk selve keiseren en høy gang. I Roma fikk keiseren tilnavnet ‘Sol invictus’, “den uovervinnelige solguden”, et epitet som senere ble brukt for Kristus som jo framsto som den nye “keiseren”. Ikke rart at disse “neofyttene” [< gresk, jfr. svensk neofyt, “person som nyligen låtit omvända sig till kristendomen”] til tider ble forfulgt.Nok er nok...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rigmor Waler Iversen

Hei igjen :)Ja, jeg var nok i tvil om jeg skulle legge inn dette innlegget på DA. Jeg syntes artikkelen var meget godt skrevet, og den fikk meg til å tenke litt ekstra.Artikkelen har jo en god del linker, som sikkert er interessant for mange. Harald Hårfagre f.eks, som mange er innom her på DA.Forøvrig har det kommet fram mye spennende informasjon, så det var kanskje ikke så galt likevel?I min Riksmålsordbok står det at Jul er minnefest for Kristi fødsel 25.desember.*Smil* fra Rigmor (`Og jula varer helt til påske´.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Bjølgerud

Jeg tenker meg at ordet jul er beslektet med øl (sml ylir i artikkelen det vises til i innlegg 1). Det minner også om engelsk ale. Kanskje det var en fest der ølet måtte være ferdig brygget, en slags fruktbarhetsfest i mørketiden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor L Larsen

Til Christian (19): Takk for innspill. Mine tanker om opphavet går ut på at det ikke nødvendigvis har noe med jul ad Jesus å gjøre. Men fint med konkrete opplysninger. Digresjoner kan ofte være av interesse, noe også Rigmor antyder i (21).Til Egil (20): Veldig bra, også digresjonsmessig. Men Lindeman og Bjorvand gjorde vitterlig en vesentlig feil da de overså den fullt mulige latinsk baserte etymologien som Feist kom med alt i 1939. Jeg kjenner ikke til dem eller deres bok. Uansett vil verken de eller noen andre noen gang 'løse' problemet. Man må bare dra fram alle muligheter og prøve å oppnå konsensus om hvilken eller hvilke(!) som er mest sannsynlig(e!). Jeg tror at ofte når sånt har skjedd, har mange, også høykvalifiserte, feilaktig gjengitt det som at saken er løst.Tredje avsnitt hos Egil vil jeg særskilt støtte, unntatt at dilettantisk kan virke støtende, når vi som har f.eks. univ.studier i navnegransking og lest mange tusen sider om sånt, omtaler mindre beleste eller mer ufaglærte personer, vi bør heller bruke ordet amatøraktig, eller presisere at dilettantisk bør tas i sin opprinnelige mening.Når det gjelder 'Språkteigen' kan jeg neppe tenke meg at et slikt program kommer med verken noe nytt eller fullstendig. Har derimot nå lest Feist. Han nevner både iocus og ioculus, men er skuffende ad geo(h)hol og ylir.Ad Kina et sidesprang: Egil, du tar kanskje 'si shi si, shi shi shi, shi si shi si shi' osv. tonemisk feilfritt? Hyggelig hvis du tar privat kontakt, DA kan gi deg min e-postadresse.Tores innspill setter jeg absolutt også pris på, selv om ikke enig og hadde vurdert en god del om ordet før jeg leste det. Det er ikke veldig sannsynlig at omlyd mellom ylir og øl er inne i bildet, men det spørs mer ad ordet geo(h)ol. Ylir gikk fra midt i nov. til midt i desember, må man huske. Men det bør vurderes en sammeheng mellom ylir og yle, hyle, jfr. tyskens heulen og mitt før omtalte johlen, og formen jodelen (jodle) fra området nærmest Romerriket. Latinsk jocol (jåkol) kunne nok bli både f.eks. jochol, jodol og johol. Geo(h)ol lød vel cirka som 'johol', som med bortfall av siste konsonant gir oss et utrop i tråd med de germanske leiegardistenes 'trick!'-rop i Romas festsal(er).Ad spøk og skjemt så gjengis under tvil en Everts jolas eller skjemtevises første halvdel: 'För i tiden var kjolan lång, Ner om benen dom hång och slång. Det var då jag förstörde ryggen.'Å skjemte kommer av g.norsk 'skammr' = kort, og betyr å korte tiden, noe man satte pris på ble gjort i gilder som varte i dagesvis.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Egil Thee Danielsen

Jeg har alltid hatt sans for tungetvinnere på diverse språk, og den du serverer på kinesisk er bare én av mange. Svakheten ved den er imidlertid at den er kjedelig, for det første fordi utsagnet bare betyr ”4 er 4, 10 er 10, 14 er 14, 40 er 40, 44 er 44”, og for det andre fordi den bare inneholder to av fire tonemer. Den får liksom ikke drøvelen til å danse skikkelig. For øvrig er den endel lengre enn det du har anført. Du avslutter også med å si at 14 er 40, og det er det jo ikke.Det gleder meg at også du har et studium innen navnegransking bak deg. Det er nok mer innen slektsgransking at jeg selv må erklære meg som dilettant, men det forhindrer meg ikke i å slenge meg på endel kjepphester i DAs debattforum som jo notorisk er for amatører. Hvis du så noe nedsettende i min bruk av ordet dilettantisk, så beklager jeg det! Jeg innser at ordet er problematisk, dvs både positivt og negativt, jfr. definisjonen i Bokmålsordboka: ”person som dyrker en kunst eller et fag som hobby”(!!), altså i sin opprinnelige mening (som du korrekt skriver), men også nedsettende: ”en som fusker i et fag”. Utsagnet var i alle fall ikke myntet på deg, noe konteksten (forhåpentligvis) klart viser.Nå er jula i hvert fall definitivt over for denne gangen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor L. Larsen

Hei Egil.Må innrømme at jeg ikke sjekka temaet, og trodde ikke du hadde svart, helt til nå nylig. Regla fikk jeg fra en yngre person. Min feil, mistenkte meg faktisk for en skrivefeil mot slutten. For noen er kanskje veksling mellom bare to tonemer det vanskeligste? Ellers kan regla utvides nærmest i det uendelige, joda det visste vi. Nevnte person drar nok til Beijing i sommer. Ad det -fint hvis du tok privat kontakt.Mine studier i navnegransking og moderne tysk (de formelle) er ikke avslutta. Ad din ordbruk - alt klart. Og altså helt enig om at på banen burde vi få språkvitenskapsfolk, noe jeg ikke er (det er stort sett bare ordene angr og Oslo jeg har sett grundig på, med nydanna teorier).Til saken, så kom jeg i januar på noe viktig om det tyske ordet 'Geheul' (larm, hyling, o.l). Jeg har ikke studert gammel tysk eller dialekter, men vet at ordet kan (sør i Bayern?) uttales med J, og lyder da for oss jehåil. Og det er jo meget nær latinsk jocul, skulle jeg mene (med mellomformer som bl.a. Jochul, og jfr det gml.engelske ordet). At mi tyske etymologiske ordbok om Geheul bare nevner 'ugle' og 'en naturlyd' er naturligvis uvesentlig.Og ordet kan jo da være det samme som det old- eller gammelnorske bak månedsnavnet 'ylir' (til Tore medgis at omlyd ø/y er mulig, f.eks. Grøllefjord for Gry- rundt 1800).En ny tanke, som er mer hypotetisk, er om Åsgårdsreien kan ha et reelt opphav som etter at det gikk av moten og ble glemt gikk over i mytologiens verden. Ved juletider ville drenger (opprinnelig trolig ord for krigere) hjemkomne eller inspirerte (via mellommenn) fra Sør-Europa i bygda si ha kunnet dra rundt og ståke ved bøndenes dører for å få litt både mat og kanskje ikke minst øl.Nå vet jeg lite om Å. Er ikke den spesiell for Norge? Temaet 'jul' har jeg altså heller ikke egentlig jobba med, før litt nå. Men det synes som det er noe overfladisk behandla på flere steder. Litt rart at forfatteren av artikkelen som ga opphav til temaet ikke bidrar, men hun er vel ikke heller noen ekspert. Det er lenge til neste jul, ja, men til da kanskje har vi sammen gjort (enda mer) framskritt her på D.?Altså: Den realiteten som er opphavet kan ha vært å skøye ved å larme, rope/hyle, som ved å slå på skjold med sverd (skulle ønske jeg fant igjen den kilda ad Roma særlig pga. tidsangivelsen), ståke bl.a. ved å skråle viser, samt drikking i flommer av øl på tokt innom gårdstunene og ved sammenkomster innomhus rundt om i bygda (ølet var jo bøndene pliktig å ha klart). For at sola skulle snu? For å jage vekk ulven og/eller andre mørke krefter så de ikke skulle sluke sola helt? Vel, en mulig opprinnelse fra 'hjul' i en eller annen sammenheng er nå iallfall etter mitt foreløpige syn det eneste alternativet som står sterkt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.