Gå til innhold
Arkivverket

[#45237] Bergiut Torlevisdatters formødre og -fedre


Gjest Johs H Hammer
 Del

Recommended Posts

Gjest Tore H Vigerust

Men jeg har s. 28 skrevet at det ikke er sikkert at fru Margrete var Iversdotter var hustru Adelus Eriksdotters mor.Våpnet på Brønnøyepitafiet (Benkestokkrapporten s. 27) nr. 4, som jeg har kalt Anderes-ættens våpen, ligner en del på liljeørn-våpnet. Sistnevnte er imidlertid en frittsvevende vinge i venstre felt og en halv lilje på delingen i høyre felt. Et annet Fet-våpen hadde en frittsvevende vinge i venstre felt og en hel lilje i høyre felt (alt heraldisk regnet), en tredje hadde tre stilte kroner i høyre felt og en frittsvevende vinge i venstre felt. Fargene variere også. De andre våpnene fra Fet varierer med vinger eller liljer eller kroner som motiv, og ulike fargekombinasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Om mine antagelser ang. Ivar Ivarsson, mot formodning skulle vise seg å være riktige, så blir jo Kristine Toraldsdotter Margrethes farsøster og Adalis Erlingsdotter blir Margrethes farmor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

MEN: det er ikke sikkert av våpenbøkenes navn ved våpnene er korrekte. Det kan også se ut til at våpnene fra Fet ble avtegnet uten personnavn, og at noen har lagt navnene til senere i forsøk på å identifisere våpnene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Tore innlegg 79. Er disse våpnene fra Fet offentliggjorte og eventuelt hvor? Hvis ikke, kan det bestilles foto av våpnene og eventuelt fra hvor?Har du enda Benkestokkrapporten til salgs?Beklager bryet om du nettopp har svart andre på det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Våpnene er ikke tidligere offentliggjordte, men jeg planlegger å gjøre det. Men det er noen hindringer, først og fremst utgiftene til kjøp av foto fra Det kongelige bibliotek, Kbh.repporten er fortsatt til salgs, toreher@online.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Til (76). Jo, jeg var da kjent med det. Men jeg har lest tavle 5 slik at du tross forbehold har ment at Margarethe Iversdatter var Adelus Eriksdatters mor.Kjenner man til hvilket våpen Margarethe Iversdatte til Fet førte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

82: vet ikke, jeg tror det er nødvendig å gjennomgå epitafiet fra Brønnøy med nye øyne. Jeg fikk for 6 år siden tilsendt fargegotografier av dette epitafiet - fra en amerikansk forsker ! Han hadde klart å finne dem i Rigsarkivet i København, noe jeg ikke hadde klart. Disse våpenbildene er utgangepunktet / kilden for Sollieds tegninger til NST i 1932. Jeg må sammenligne våpnene og fargene fra Brønnøy i forhold til de norske våpenbøkene, eller de av dem som jeg får skaffet meg bilder fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Ut fra min interesse synes nå situasjonen slik.Erik Andersson regnes som Trond Benkestoks morfar. Han var gift med en kvinne som etter våpenanetavlen på Torget førte våpenet 'leopardhode under sparren'.Det er kjent at Margarethe Iversdatter var gift med Erik Andersson. Det er ikke fra Fet kjent hvilket våpen hun førte.Det kan da enten være hun som førte det nevnte våpen, det kan være en annen kvinne, eller begge deler kan være feil, ved at våpenet uriktig knyttes til Erik Anderssons fru.Det vil være av interesse med en ny gjennomgang av våpnene fra Torget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...
Gjest Johs H Hammer

Jeg har i denne trådenLenkereist spørsmål om en innførsel i en/flere våpenbøker om Otte Rognvaldsens våpen.Jeg ønsker å flytte dette deltemaet hit.Det ser ikke ut som om Rostgaard nevner Otte i tilknytning til Smør-våpen, jfr Vigerust sin hjemmeside.Slik jeg forstår, kommer opplysningen om at Otte førte Smør-våpenet da enten fra Sandvig midt på 1700-tallet, eller fra Sollied. I det første tilfellet er opplysningen av en viss interesse.Vigerust: Vet du hvor Sandvigs bok fins lettest tilgjelgelig i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det har jeg allerede svart på, Johs - i ett av mine siste innlegg i den forrige tråden. Jeg oppgav arkivsignaturen til Sandvigs håndskrift i Rigsarkivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Johs H. Hammer

Jeg sammenfatter pt. opplysninger om etterkommerne i noen ledd etter Hallvard Jonsson (Smør) og Thorgaut Jonsson, som man antar er brødre.Om Ragnvald Jonsson også er det, har jeg så langt ikke klart å belegge. Jeg har imidlertid heller ikke noe godt grunnlag å forkaste påstander om det på. Jeg har derfor tenkt å sammenfatte opplysninger om Ragnvalds etterkommere.Jeg har slik kommet over en opplysning som kan ha en viss betydning for diskusjonen om slektskap mellom Ragnvald og Thorgaut. Det er en innførsel i Røde Bog, side 88, som gave til Haugs kirke, etter en innførsel for Ulvhild Torgautsdatter ad gården Midakre: ”Ok j same jord ok stofuo .xj. aura bool gaf frv Ælin Bergsweins dottr sik ok herra Hakon Euindssyny fordhom husbonda sinom til eueligs aartiidha haldz ”. [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskop&sideid=45&innhaldid=5&storleik=>LenkeElin var gift i alle fall to ganger. Hun var gift med Haakon Munansson Stumpe. At hun også var gift med ridder Håkon Eyvindsson, går fram av DN V nr 318, hvor han 23.mars 1380 med hennes samtykke selger Bondin i Asker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...
Gjest Leiv Magne Apelseth

Johs H. Hammer (88)Er du heilt viss på at Elin (Ragnvaldsdatter) sin far var Ragnvald Jonsson? Kva kjelde har vi så for den påstanden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Nei, det er å ta for hardt i. Dette er jeg ikke viss på.Min opprinnelige kilde var Bakkevig. Handegård viser også til Bakkevig som kilde.Jeg har ikke henvisning til noen primærkilde til Ragnvald Jonsson, og da slett ikke noe som knyter han til Elin, Jon og Håkon, som er kjent som søsken.Jeg har registrert at Ugulen i sin avhandling skriver Ragnvald [Håkonsson?] som Elins far. Likeså at han ikke har med Otte som bror.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Jeg har kommet over en innførsel i Røde Bog av en viss interesse. Det er en gave til Lavranskirka i Tønsberg , side 298: ”Jtem Diupuiik en þær iij hæff ok iij aura”.Dette er den eneste gangen det senere Gjøvik er nevnt i Røde Bog. Det ble gitt for gravsted til den kirka for en Jon Smør. Det har vært hevdet at denne Jon var farfar til Jon Hallvardsson.I Djupvik hadde svigerfar til Jon Hallvardsson Smør en gård, som kona til Jon senere eide etter faren. Det var da trolig hun som ga en del av Djupvik til Lavranskirka. I så fall var helst den Jon Smør som ble gravlagt i Lavranskirken i Tønsberg Jon Hallvardsson Smør og ikke hans farfar. Heller ikke Jon Ragnvaldsson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Johs, i RB s. 298 står ikke navnet Jon Smør eller Jon Hallvardsson knyttet til gården Djupvik. Hva bygger du på i sine utsagt i innlegg 92 ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg forstår ikke resonnementet, Johs. Kilden 1432 opplyser at Svale Jonsson (Smør) eide fire gårder, bl a en gård Djupvik på Toten samt tre andre på tilsammen 7 markebol. Disse gårdene hadde tidligere vært eid av Svales mor og morfar.Nå kjenner ikke vi (ihvertfall ikke jeg) hvem som var Svale Jonssons mor eller morfar, dermed er vi like langt her.Røde bok s. 298 forteller at Spitalen og Lavranskirken i Oslo i ca 1399 [lå et sted nord langs St Hallvardsgate opp mot Galbegerg] eide 3 hefselder og 3 øre i en gård Djupvik, og at landskylden var øremerket for hospitallemmenes kost.Røde bok s. 192 forteller at Lavranskirken i Tønsberg (som var prostikirke) ca 1399 eide et helt ubetydelig jordestykke av 8 ørtugbol i en gård på Jeløya ved Moss, gitt for Jon Smørs gravsted.Det går ikke frem av disse kildene at Lavranskirken i Oslos gård Djupvik er identisk med Svale Jonssons gård Djupvik. Det går ikke frem av kildene hvor Lavranskirken i Oslo har fått eiendommen fra.Det er heller ikke forklart hvordan Lavranskirken skulle ha eid en gård som 30 år senere var eid av en privatperson, en privatperson som til og med hevdet at gården tidligere var eid av hans mor og morfar.Johs, du trodde kanskje at Lavranskirken - og hospitalet i Oslo var identisk med Lavranskirken i Tønsberg ? Men det var det altså ikke.Det eneste du har oppnådd, er å peke på en liten samling gårder som Svale Jonsson har arvet fra morsslekten, en opplysning som kanskje kan bidra til at hans mor og morfar kan avdekkes / gjenfinnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Jeg kan legge til at det også finnes et brev fra 1421 og 1433 knyttet til Svale Jonsson og disse gårdene, dog er vel ikke Djupvik nevnt i 1421. Ellers skal vel også to av gårdene nevnes i det litt vanskelig tolkbare 'Smør-skiftet' på 1550-tallet (1557?). Er det ikke i DN XXI dette er?Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Beklager! Her sprakk ett av de ikke-artikulerte premisser så det holdt (Lavranskirkene er de samme).Takk for oppklaringen og for den øvrige informasjonen, Tore!Jeg antok ikke at det gjaldt samme jord i de to tilfellene og kunne jo umulig vise det ut fra de kilder jeg refererte til.Jeg regnet med at jeg ville få en diskusjon av øvrige premisser og 'metoden'.Gaven til Lavranskirka i Oslo er neppe til særlig nytte i puslespillet. Gaven til kirka i Oslo kan likevel føyes til informasjon om Djupvik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Til (96). Skreflastad kjenner jeg igjen fra det skiftet. Hvilken er den andre gården?Skreflastad er nevnt i RB s 57 og 198. En Hænike Jonsson gir jord der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Av DN I nr 354 går det fram at Svale Ølversson i 1358 kjøpte 'fiugura' markebol i Bjørke i Frogn i Gauteid på Romerike. (I ingressen står det at han kjøpte Bjørke, men 'fiugura' er vel 4?)[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=355&s=n&str=>LenkeI RB s 255 heter det 'Jtem Biork a Gautæid .aa. Rauma(riki) ij m bool ok ij ørt er adher var skift j sæx partæ.'LenkeAV RB s 239 framgår det at Svale ga 4 mbol og 2 øbol av Bjørke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.