Gå til innhold
Arkivverket

[#45237] Bergiut Torlevisdatters formødre og -fedre


Gjest Johs H Hammer
 Del

Recommended Posts

Gjest Johs H Hammer

Finn, takk for støtte.Når det gjelder dine hypoteser ad Margrete Iversdatter mm, så er jo de kjente for oss som følger debattene.Disse problemstillingen opptar meg en hel del, men jeg har lagt dem litt til side p.t. Det blir for mye uklarheter rundt premissene/kilde. Det at Margrete Iversdatter knyttes til Smør-våpenet (fra epitfiet) synes jeg er en ufordring. Men epitafiet kan jo inneholde feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Johannessen

Hva er Øren og Ørens gods? Den nordlige delen av gården Øysund i Meløy har - sikker fra gammelt av - blitt kalt Øra (øyra etter landskapet). Men kan virkelig denne gården (hele Øysund på 5 våg i 1647) – ”Øyiasunde” i Aslak Bolts jordebok – ha blitt betegnet som Øren og Ørens gods? Jeg synes det virker rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Vi vet vel ikke hva Øren og Ørens gods er.Og Finn, det var antakelig ikke slik at Trond fikk hånd om dette godset etter saken mot fru Inger.Av avhandlingen til Jo Ugulen framgår det side 488 at Margrete Nilsdatter ved dom 1. august 1539 fikk beholde Æri- og Ærigodset ved Lærdalsøra. Så gjetningen på aur/øyra er nok riktig. Jeg har sett framsatt hypotesa før om at dette er det egentlige Øren og Øren gods.Siden saken var høyst sannsynlig var til doms den 29. juli 1539, jf NRR I side 57, passer det jo godt med at dommen ble skrevet 1. august samme år.Vi får bare gratulere med rask saksbehandling i de dager!!Dermed tror jeg mysteriet er løst.Dvs jeg vil heretter hevde at henvisningen til Øren og Ørens gods gjelder det som Ugulen kaller Æri- og Ærigodset og mener at dokumentasjon av stevning og tidpunkt for dom, samt navnelikhet må kunne anføres for konklusjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Tore, det blir jo riktig spennende å få se avtegningene. Har du grunnlag for nye tolkninger, eller gjelder Sollieds ennå?Mht forrige innlegg, så ble det litt merkelig, idet kunnskapen ved slutten ikke var som i starten av innlegget. Første setning kan man derfor se bort fra nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Johs, jeg vil ev vente med nytolkninger, men vet at noen våpen i epitafiet lettere lar seg likestille med andre kjente norske våpen når man får originalbildene frem i farger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Johs, du (eller andre deltagere i denne tråden) kan jo i ventetiden erhverve fotografier av våpenbildene i DRA ? Jeg har ikke fotografert dem selv ennå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Johs (179)Jeg har ikke så bastante meninger om dette Æri/Øyra-godset, men at det kan være snakk om samme godset er for så vidt greitt. Men hvorfor var det Trond B. som var stevnet for Æri-godset og hva hadde han med dette gosdset å gjøre?Når det gjelder forbindelser Aspa/Austråt, så er det kanskje grunn til å rette oppmerksomheten mot eiendomsretten til storgården Spjelkavik på Sunnmøre. Rundt år 1600 eide nemlig Bjelkeætta på Autråt 3 våg fisk i denne gården, mens Magdalena Tørrisdatter eide halvparten så mye, dvs. 1,5 våg. Disse opplysningen kommer frem i en artikkel av Bjørn Jonsson Dale som ligger ute på nettet ( Lenke )Magdalena var datter av Tørris Amundsson på Igerøya og Anngerd 'unge' Torsteinsdatter (Kuse) i følge Dale. Sistnevnte var datter av Anngerd Arnesdatter (Husby av Aspaslekt) og Torstein Kuse. Nå vet vi jo ikke sikkert at eiendommen har tilhørt Aspaslekta, den kan jo også ha tilhørt Kusene, men mitt foreløpige tips er at Spjelkavik også er gammelt Giskegods, der en større part har tilfalt Bjelkene (helst lenge før den tid), mens bare halvparten så mye fulgte den parten som kom til Aspaslekta. Det kan ha vært sameie mellom Aspaslekta og slekta på Austråt også når det gjelder andre gårder, og kanskje det kan forklare hvorfor Fru Inger ville saksøke Trond Benkestok?Foreløpig er dette naturligvis bare fri fantasi, men jeg håper at det blir avdekket så mye om de forskjellige eiendomskonstellasjonene at det kan bli mulig trekke sikrere konlusjoner med tid og stunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Tore, hva ville det koste å skaffe disse våpnene, ca.?Mht konflikten om Æri og Meløy, så antar jeg det enten har å gjøre med felles avstamming fra denne Ølver, gods etter Magdalena Bagge, evt etter Ingegerd Erlendsdatter.Det var vel i alle fall en gård i Lærdal ved skiftet etter Trond og Anne i 1570, Haug i Lærdal. Ellers var det jo en del gårder i Sogn, blant annet Joranger, som ble Tord Benkestoks hovedgård.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Men selve reisen fra f eks Oslo til København tur/retur på dagen vil koste anslagsvis kr 1.500 alles in alles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Til 184Var Torstein Kusse da gift 2 ganger?Hustru Anna Amundsdatter g.m. Peder Svendsson, foreldre til Margrete Samsal skal ha vært g.opp igjen med Torstein Kusse? (DN XVI, nr.577)Ref. Per Reidar Christiansen: var lagmannen Jørgen Clausson stamfar til slekten Valravn?Er Margreta Pedersdatter d.s. som M. P. Løvøen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

(189), jeg drar gjerne ned til DRA selv igjen, før eller siden.(188), Slekten Holk av Løvøya bør ikke blandes med Peder Svenssons ætt. Margrete Pedersdotter, lagmann Peder Svenssons datter, bodde på side eldre dager på Samsal i Ringsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Karin (188)Den Torstein Kusse jeg omtaler i mitt innlegg (184) levde vel i siste halvdel av 1400-tallet/først på 1500-tallet. Han er omtalt av Gaute Ivarsson (eller i hans tid som biskop 1475 - 1510) som Torstein Kus. Det var neppe noen annen som var identisk med den Torstein Kuse som er nevnt i Aspatavla som gift med Anngerd. Han var prokurator el, rådsmann for erkebispestolen i Alstadhaug. Den Olav Kuse som tok over Tingvoll prestegjeld etter Trond Ivarsson da han fikk Trondenes (1480), kan være en bror til Torstein.Senere var det flere av Kuse-slekta som ble kalt Torstein. I følge Grønli, så skulle det muligens være en Torstein på Oppeid i Hamarøy i 1521, en væpner Torstein Kuse til Samsal nevnt 1536 (og som brukte Boltvåpnet), en styrmann Torstein Kuse nevnt i skipsskatten på Helgeland i 1563 og en Torstein Kuse på Langenes i Vesterålen i 1567.Sistnevnte mener Grønli at kan være identisk med en Torstein Laurisson Kuse nevnt på Aspatavla som var sønnesønn til Torstein og Anngerd. Far til denne Torstein holdt til på Andenes.Torstein og Anngerd hadde også en annen sønnesønn som het Torstein i følge Aspatavla, nemleg Torstein Arnesson Kuse. Han var sønn til Arne Torsteinsson Kuse og Hustru Anne på Torget. Det er vel ikke helt klart hvem av de senere nevnte Torteiner denne Torstein kan være. Det var jo også en Torstein Kuse blant mannskapet til erkebiskopen i 1535 og 1537.I tillegg til dette var det en Torstein Kuse som var sønn av Torstein 'den førstes' datter, Karen. Denne Karen hadde også en sønn, Olav Lauritsson som er identifisert som erkebiskopen sin setessvenn i Alstahaug i 1533. Det er også denne Olav vi regner som far til til den skipper Anders Olavsson vi finner på Måløya i Steigen (Se debatten om slekta på Lund). Siden Olav er en Lauritsson, så er kanskje også broren det samme. Torstein og Anngerd kan da altså ha to sønnesønner ved navn Torstein Lauritsson. Om Torstein Kuse på Samsal er identisk med noen av de personene som jeg har nevnt her vet jeg ikke.Jeg går ut fra at disse slektsforholdene nå er klinkende klare for alle ;-).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

I tillegg var det en gren av slekten Kusse på Hadeland, kjent der i 2. del av 1400-tallet til tidlig på 1500-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Ser at det snek seg inn en liten feil i det forrige innlegget mitt. Torstein og Anngerd hadde ikke to sønnesønner som het Torstein Lauritsson, men en sønnesønn og en dattersønn.Det var interessant å se at det var en slekt Kusse på Hadeland på den tiden. Det kan jo tenkes at det var der slekten egentlig hadde sitt 'utspring'. Den Torstein som er stamfar til Kusseslekta i Nord-Norge kan jo stamme fra Kussene på Hadeland, og at det er i kraft av sitt ekteskap at han havnet i Alstahaug som erkebiskopens embetsmann.Det kan jo også tenkes at Torstein Kusse på Samsal ikke har noe å gjøre med Nordlands-Kussene?Tore, kan du si noe mere konkret om denne Kusseslekten på Hadeland?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Anders Kusse sitter i en særskilt oppnevnt rettskommisjon i Oslo 13.3 1507 (NgL 2.rk.II nr. 188). Det er hans slektsgren jeg sikter til. Men dessverre har jeg forlagt notatene mine om Hadeland. Imidlertid finner det en diplom fra Hadeland ca 1500 (et sted i DN) om denne slekten Kusse. Det er ikke så mange hadelandsbrev i DN, så jeg antar dette lar seg gjenfinne ved å gjennomgå f eks Norske Gaardnavne - som omtalt er min aktuelle diplomkopi mv forlagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Ja, det 'flagrer' mange kjente navn forbi i disse debattene. Men jeg klarer ikke å turnere så mange problemstillinger om gangen.Men jeg skjønner jo at interesseområdet må utvides. Det er vel litt av slektsgranskingens natur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Tore, har du noen hypotese om hvordan de forskjellige Torsteiner og Anders'er nevnt i disse brevene er i slekt med hverandre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Hansen

Hei.Jeg skal gjøre ETT eneste unntak fra siste avsnitt i innlegg 39, med ekstra trykk på *Flere bidrag kommer det ikke fra meg her*.Johs innlegg 42 andre avsnitt, du så sikkert innlegg 26? Hvorfor tilegger du meg da en gaveteori som eneste forklaring? Gaveteorien kom sammen med en referanse til en gaveteori, kongsdonasjonen til Tore Vigerust, men kjøp helt eller delvis er også en forklaring.Tore, i flere innlegg forklarer du hva en hovedgård er/var. Jeg sa det samme i innleggene før, kom det ikke klart nok frem kanskje? Jeg er fullstendig inneforstått med at gården en adelsperson bebor tituleres på en annen måte.Johs og Finn, hvor lå Meløy kapellkirke? Når dere finner svaret på det spørsmålet får dere ETT STORT problem med å forklare ref. i innlegg 28 som en VANLIG forlening. Men for all del dere må gjerne teoretisere hvordan dette likevel var arv. Jeg gjør oppmerksom på innlegg 30, med spesiell vekt på referansen.. kanskje økte det forståelsen for dere? Spesielt med tanke på hvem som blir kreditert ”kongsdonasjonen” i innlegg 175 første linje.MvhKnut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.