Jump to content
Arkivverket

[#45237] Bergiut Torlevisdatters formødre og -fedre


Guest Johs H Hammer

Recommended Posts

Guest Johs H Hammer

Dette er en forlening av Meløy kapell og godset som hørte til kapellet, det var ikke eiendom, jf Benkestokk-rapporten, side 33.LenkeRettssaken om Meløy og Meløy-godset, som jeg viser til i (14), var altså i 1539. Trond B. skriver seg til Meløy første gang i 1539. Slik at vi må regne med at han vant saken mot Inger til Austråt.Siden saken verserer i 1539, som er før Magdalena Bagge døde, og etter 1526, da Ingerd Erlendsdatter var død, vil jeg tippe saken er en 'etterdønning' etter arveoppgjøret etter Ingerd.

Link to comment
Share on other sites

Guest Knut Hansen

Hei.Hmm, Johs. Hansen Hammer, du er vel den eneste i verden som påstår at gaven fra kongen ikke var gave fra kongen. Tore H. Vigerust kaller gaven for en ”kongsdonasjon” LenkeMvhKnut

Link to comment
Share on other sites

Guest Tore H Vigerust

Uansett om kongebrevet i 1541 var en donasjon eller tidsbestemt forlening, så dreide det seg om Meløykapellets gods, og ikke om Meløy hovedgårdsgodset. Dette kongebrevet kan ikke anvendes som bevis for at Meløy hovedgård til 1541 var krongods.

Link to comment
Share on other sites

Guest Tore H Vigerust

Nei, hvis jeg gjør det, må du ikke kjøpe det. Er det ikke omvendt, at jeg anvender et bevis for argument ?Beviset er kongebrevet om Meløykapellets gods. Dette kongebrevet anvendes som argument for at Meløy hovedgård ikke var krongods. Dette må forklares: det ville uten tvil ha stått Meløy gård og gods i kongebrevet hvis det var ment slik.

Link to comment
Share on other sites

Guest Knut Hansen

Hei.Det er mulig at ”ja, nettopp” er en god nok argumentasjon for deg, men du mangler dekning for hovedgården og dets gods.MvhKnut

Link to comment
Share on other sites

Guest Tore H Vigerust

''ja, nettopp'' var ikke ment som en argumentasjon, men som en kommentar til din argumentasjon i ditt innlegg 34, et innlegg jeg forøvrig ikke forstår meg på. Hva er egentlig problemet med Meløy hovedgård eller hovedgårdsgods ? Er det jeg som skal bevise at Meløy hovedgård var krongods før 1541 eller er det min oppgave å bevise at det ikke var krongods før 1541 , eller hva ?Hva er det jeg trenger å argumentere for ?

Link to comment
Share on other sites

Guest Johs H Hammer

a)I DN IX nr 713 kalles Trond Benkestok 'aff Allstehow oc Røddhen' i 1532.b) I 1539 ble han saksøkt av Inger til Austråt om Meløy og Meløygodset.I 1541 fikk han brev på Meløy kapell og dets gods.Jeg har ingen problemer med å følge det Vigerust har skrevet om saken i Benkestok-rapporten. Videre må både a) og b) være problematisk å forklare ut fra at Meløy ble gitt i gave i 1541. Saksøkingen i b) er vel også vanskelig å tenke seg uten at han på det tidspunktet eide Meløygodset?Jeg har bare tillatt meg å antyde at det Meløy-gods Trond arvet kanskje kom fra arv etter Beriguts morslinje, heller enn etter hennes farslinje.

Link to comment
Share on other sites

Guest Knut Hansen

Hei.Tore. Det er en divergens i din påstand om hovedgård på Meløy, og historien om kirkebygg på Helgeland. Blant kirkebygg oppført på Helgeland som ikke er forbundet med en hovedgård er Meløy.Da er det ganske freidig å plassere en hovedgård på andre siden av gjerdet til kapellet på Meløy, og så late som om dette ikke er et problem. Men skal jeg tolke de siste innleggene fra deg Tore, så er dette da bare en bagatell, for det går jo an å spikke fliser på ordlyden i et diplom!Jeg regner ikke med at det kommer noen innrømmelser om manglende dekning på en hovedgård på Meløy før Trond Benkestokk bygget den/sin, så du får spikke fliser videre.Jeg ser ikke hensikten i å debattere manglende kildedekning for dine påstander når uviljen til å akseptere at påstanden ikke er kilde, ikke er tilstede.Til slutt: det var ingen Meløy hovedgård før Trond Benkestokks tid, det er ikke dekning for dette, det var ingen gods i Meløy utenom kapellgodset som ble gitt av kongen, det er ikke dekning for dette heller. 2 gods på Meløya er tøv.Trond Benkestokk ble stevnet for Meløy-godset og Øren-godset. Det er ikke noe Øren-gods etter Trond Benkestokk (Vigerust), og Meløy kapellets sitt gods fikk han ikke før i 1541 (NRR b. 1 s. 63 – dato:19.10.1541), da tapte han altså det som var Øren-godset men kunne ikke tape Meløy-kapell-godset da dette ikke var hans å tape. Eneste forklaring på at Meløy-kapellets gods er med i stevningen i 1539 må være for å forsikre seg om at det ikke urettmessig er overført jord fra Øren til Meløy.Flere bidrag kommer det ikke fra meg her, all den tid det ikke er jeg som påstår at det fantes ett hovedgods utenom kapellgodset.MvhKnut

Link to comment
Share on other sites

Guest Tore H Vigerust

Knut, spøker du eller ironiserer du ? Jeg forstår rett og slett ikke hva du skriver om.Sitat: ''Tore. Det er en divergens i din påstand om hovedgård på Meløy, og historien om kirkebygg på Helgeland. Blant kirkebygg oppført på Helgeland som ikke er forbundet med en hovedgård er Meløy. Da er det ganske freidig å plassere en hovedgård på andre siden av gjerdet til kapellet på Meløy, og så late som om dette ikke er et problem. Men skal jeg tolke de siste innleggene fra deg Tore, så er dette da bare en bagatell, for det går jo an å spikke fliser på ordlyden i et diplom!''1). Jeg har ikke uttalt meg om kirkebygg på Helgeland. Jeg kan derfor ikek fatte at det eksisterer noen divergens i det jeg har skrevet. Hva er problemet ditt, Knut, - er det min bruk av begrepet ''hovedgård'' ?2). Jeg har slett ikke plassert noen hovedgård på den andre siden av gjerdet til kapellet på Meløy. Hvorfor skriver du dette ?3). Hva er en bagatell, Knut ?Jeg forstår rett og slett ikke hva du mener skulle være problemet i det jeg har skrevet. Det må visst være noe usagt ute og går her. Eller at du tolker det jeg skriver i en helt annen kontekst.Er det bruken av ordet hovedgård som er det vanskelige ?

Link to comment
Share on other sites

Guest Tore H Vigerust

Jeg kan vise til min eksempelsamling med språklige betegnelser på hovedgårder, setegårder mv: LenkeNår noen skriver seg 'til' Meløy, er gården per definisjon en setegård, og så godt som alle setegårder er hovedgårder (det finnes unntak), men ikke omvendt, ikke alle hovedgårder var setegårder.Betegnelser somm 'gård-og-gods' (Meløy gård og gods) inpliserer en hovedgård, bor en adelsperson der, er det også setegård.

Link to comment
Share on other sites

Guest Johs H Hammer

Hvis Knut Hansen har noen ytterligere opplysninger om Ørengodset, hadde det vært interessant å få kjennskap til dette.Selv om det skulle være slik at det bare var via brevet på Meløy kapell og gods at Trond B fikk eiendommene i Meløy, så forbauser det meg at Knut Hansen bare åpner for ett tolknigsalternativ her, nemlig som en gave, hvor 'førsituasjonen' var slik at Trond ikke eide noe der før kongens brev.Mjola var et gammelt høvdingsete, og jeg går ut fra at Trond ikke bodde i kapellet.Knut Hansen har ikke klart å så tvil hos meg om Vigerust's framstilling.Så langt har jeg vært mest opptatt av Smør-greina. Meløy er i så måte helt perifer. Og neppe til videre hjelp i å klarlegge hvor personene 'hørte til'.I Nord-Norge hadde de i høyden hatt eiendommer.

Link to comment
Share on other sites

Guest Johs H Hammer

Vel, når det gjelder Ingeborg Ulvildesdatter og Torleiv Erlingsson, så kan vel kanskje deres setegård ha vært i Nord-Norge?Jeg har gjort en omtrentlig opptelling av fordeling av gårder i skiftet etter Trond Benkestok i 1570. Det fordeler seg slik, ca tall:Sunnmøre: 12 Nord-Hordaland: 10 Sunn-Hordaland: 23 Hardanger: 8 Nordland: 19 Sogn: 15 Rogaland: 4Trond Benkestok kjøpte nok en del gårder selv.Vigerust skriver i Benkestok-rapporten at Joranger sannsynligvis var faren Torleivs hovedgård (fra konas slekt, Kruckowene). Dette kan vel forklare en del av Sogn-arven.Gårdene i Nordland er til dels diskutert i denne tråden.Trond Benkestok var fra 1541 forlenet med Sunnmøre og kjøpte gårder der. Kanskje er det hele forklaringen der?Vi står igjen med 33 gårder i Hordaland og 8 i Hardanger. Her er det mye arv etter Magdalena Bagge, såkalt Smørs-gods.I tillegg omhandler forliket mellom Erik Ormsen og Trond Benkestok arv etter henne andre steder.Gir dette et hovedbilde - eller er det andre viktige forklaringer til arven etter Trond?

Link to comment
Share on other sites

Guest Johs H Hammer

Sammenligner man forliket mellom Trond Torleivsson Benkestok og Erik Ormsen i DN XXI nr 1062 med skiftet etter Trond T B, så er det likevel bare et fåtall av gårdene fra Hordaland og Hardanger som er omtalt i forliket.Det er antatt (i NBL 1) at Svale Jonsson hadde sin setegård på Vatne på Stord, hvor senere Erik Ormsen hadde sin.Det er nærliggende å tro at en del av disse gårdene er arv etter Tronds farmor, Bergiut, eller hans mormor, Margrethe Iversdatter. Hvem som var hennes foreldre kjenner jeg ikke. Men hun var ganske sikkert ætling etter en som førte våpenet 'leopardhode under sparre'.Om noen kan gjøre rede for differansen mellom arven etter Trond og gårdene nevnt i forliket mellom Erik og Trond om arven etter Magdalena Bagge, så ville det være av interesse for meg. Det gjelder f eks gårder i Kvinherrad, Skånevik og Strandebarm. Er tidligere eiere kjent for noen av gårdene?I tillegg er jeg interessert i evt. opplysninger om foreldrene til Margrethe Iversdatter.

Link to comment
Share on other sites

Guest Tore H Vigerust

Det finnes kanskje muligheter for å arbeide videre med slekten på Fet i Hafslo, for å finne Margretes aner.Svale Jonsson knyttes til Vatne i en diplomregest av 1399 omtalt i adelsjordebøker fra 1660-årene.

Link to comment
Share on other sites

Guest Johs H Hammer

Jeg har gjort et par 'funn' som kan være relevante.Det ene er DN 21 nr 259, hvor en Jon Hallvardsen i 1411 stevner en annen for Knarravikskogen. DN nr 249 kan ha interesse, siden det i 1409 var en sak om Knarravikskogen, hvor det ble opplyst at Torsnes-folket hadde hatt skogen i 7 generasjoner.Dernest selger en Margrete Ivarsdatter i 1452 Hvitingsfors i Strandebarm (DN 15 nr 79).Arne Kvitrud har skrevet en detaljert sammenfatning kalt Smørhette, som er tilgjengelig på nettet. Av denne framgår at brorbarna til Kristine Toraldesdatter arvet henne. Det opplyses også at en Ivar Trondsen arvet Fet.Er det noen som vet om Ivar Trondsen var en brorsønn av Kristine Toraldesdatter?

Link to comment
Share on other sites

Guest Johs H Hammer

Det var jo interessant! Takk for henvisningen. Selv om jeg ikke ser at det besvarer det spørsmålet jeg stilte.Men deler av (26) beskriver en rimelig hypotese hvis det faktisk er riktig at Ivar Trondsen arvet Fet etter Kristine Toraldesdatter og også at Margrete Iversdatter /Erik Andersen Kruckow skrives til Fet i 1471.Kjenner noen kilden til at Ivar Trondsen arvet Fet?

Link to comment
Share on other sites

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.