Gå til innhold
Arkivverket

[#45242] Giskeherren Erling sine mågar - kor mange og kven?


Gjest Bjørn Jonson Dale
 Del

Recommended Posts

Gjest Leiv Magne Apelseth

Karin 48, eg og har tenkt tanken på at Vidkunn og Gyrid kan ha hatt tilhold i sogn, jmf. at Bjarnes brorson Jon fikk jordegods der. Kanskje satt Jon allereide på farsgarden frå før? Fleire gardar i Sogn kan vera aktuelle som Vidkunn og Gyrid sin hovudgard. Men no er eg langt utanfor Bjørn sitt opprinnlege spørsmål om Erling sine mågar, beklager det Bjørn. PS, har du fått i orden mailen din Bjørn ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Mailen er grei, den, Leiv Magne.Ellers tyder mine eigne, veldige datamengder fra Ørsta på at ein kan rekne 30 år som ein gjennomsnittlig manns-regenerasjon ('mannsalder') og 25 år som ein ditto kvinnelig. Problemet er at disse data er, med få unntak, fra 1600 og utetter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Hansen

Hei.Til innlegg 46, Leiv Magne. Antakelig ble jenter ansett som voksne når de menstruerte regelmessig, dette varierer med mange år, de seneste starter ikke regelmessig menstruering før etter fylte 20 år, mens de tidligste starter før de er 10 år. Det er ingen data som skulle tilsi at dagens naturlige variasjon ikke også var gjeldende i middelalderen. Gjennomsnittet av jenter starter da med regelmessig menstruasjon ved 14-16 år. I de øvre sosiale lag var vel dette tidspunkt for ekteskapsinngåelse, og ikke alder i seg selv.Problemet ligger ikke i når jentene startet med reproduksjon, men når de ikke kunne få barn lenger.For øvrig innser jeg at det enten er mangler i de opplysningene jeg har (helst det), eller i noen teorier som går på slektskap i denne slektskretsen (men også dette). Jeg skal ikke utdype dette mer nå siden det gjelder Erlings mors familie, bare si at jeg ikke klarer å akseptere at Gyrids mor skulle få barn etter at hun passerte 50 år.MvhKnut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Knut , du kjem med ein påstand om at Gyrid skulle ha vore 50 år i 1290-95. Kva bygger du det på ? Din påstand skulle då tilsei at Gyrid var noko sånt som 80-85 år då ho døde i 1323, har du noko sterkt grunnlag for å hevde at kvinner verkeleg vart det i mellomalderen, og spesielt fru Gyrid ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Beklager Knut, eg las innlegget ditt vel fort.. Eg trudde det var Gyrid du tenkte på, eg ser no at det var mora..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...
Gjest Leiv Magne Apelseth

Bjørn, Fatten blir som oftast omtalt som Giskeætta sin bygard i Bergen. Men Fatten kan vel ikkje dokumenterast i tiknytning til Giske før omlag 1307 (Margreta Bjarnekone i Giske sitt testament)[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?bind=3&rnr=431>Lenke . I 1285 var det ein Åmund som holdt til i Fatten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Korfor ikkje, og kva så? Det går ikkje fram om Åmund bare heldt til i, leigde, Fatten eller om han eigde bygarden. Og var han eigar, eigde han ikkje ein odelseigedom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
Gjest Knut Hansen

Hei.Bjørn, du oppsummerer altsåSigurd Haftorson, gift med Ingebjørg,Eilif Eilifson, gift med GyridErling Einarson i Hildugard, gift med ?---Hvem var gift med Elin og hvem var gift med Sigrid?MvhKnut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Hansen

Hei.Bjørn, forslag og forslag, jeg leser meg forsiktig opp på noen personer, i den forbindelse åpnet jeg en gammel bok, og det slo meg at det eneste som har skjedd de siste drøye 60 åra er at Gjertrud ikke lenger er datter av Erling Vidkunsson. Sigrid og Elin er uten navn på ektemaker på de gamle ættetavlene, og det fortsetter de tydeligvis med. ”På hogget” er for øvrig en grov overdrivelse av den sporadiske opplesingen jeg pr. nå bedriver.Are, nei.MvhKnut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Finst det dokumentarisk belegg for namna Sigrid og Elin? Eg har i alle fall ikkje funne noke slikt.Ellers kan jo kona til Erling Einarson ha hatt eitt av disse namna.Gamle ættetavler, javel, nedteikna av kven, kva tid og på kva for grunnlag?OK, på småhogget då ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Sigrid finner du vel dokumentasjonen for hos P.A. Munch. Om han har rett i tolkningen sin, er en annen sak. Elin er jeg vesentlig mere skeptisk til om har eksistert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Lars, siden du viser til Munch, kan du oppgi en nøyaktig litteraturhenvisning slik at jeg kan bestille fra et bibliotek når jeg får tid og anledning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til å hevde å ha en vitenskapelig måte å tilnærme dere genealogiske problemer på, har dere en svært uvitenskapelig metode å oppgi kilder på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Jeg har forståelse for at referanser til P.A. Munch kan virke forvirrende. Søker man for eksempel på tittelen «Det norske folks historie» via databasen BIBSYS (http://ask.bibsys.no/ask/action/stdsearch) vil man få opp følgende to treff:(1) «Tittel: Det norske Folks Historie / fremstillet af P. A. Munch Verket har følgende bind Forfatter: Munch, P.A. 1810-1863 Årstall: 1852-1859 Trykt: Christiania : Tønsbergs Forl. Sidetall: 4 b. i 6»(2) «Det norske Folks Historie, Anden Hovedafdeling, Unionsperioden / fremstillet af P.A. Munch Verket har følgende bind Forfatter: Munch, P.A. 1810-1863 Årstall: 1862-1863 Trykt: Christiania : Tønsbergs Forl. Sidetall: 2 b.»De første fire bind er utgitt i seks bind på denne måten: Bind 1 er utgitt som 2 bind; altså bind 1:1 (1852) og 1:2 (1853), bind 2 (1855), bind 3 (1857) og bind 4 er også utgitt i 2 bind; altså bind 4:1 (1858) og bind 4:2 (1859). Og dette er bare første del av tilnærmingen.Går vi til neste referanse «Anden Hovedafdeling» blir det virkelig interessant. Tilsynelatende er dette to bind utgitt som to bind. Men bind 1 (1862) og bind 2 (1863) er ofte referert til som henholdsvis bind 7 og bind 8. Dette fordi mange (historikere) oppfatter de første 4 bind i den ikke særskilt navngitte «Første Hovedafdeling» som å utgjøre 6 bind, samt at de to bindene i Anden Hovedafdeling oppfattes som en umiddelbar fortsettelse av den ikke særskilt navngitte «Første Hovedafdeling».Følgelig er Lars Løbergs referanse til bind 7, i virkeligheten en referanse til Anden Hovedafdelings bind 1 (1862).For å forvirre ytterligere er også 10 sider med slektstavler til Anden Hovedafdelings bind 2 særskilt registrert i BIBSYS under «Lundh, Otto Cr.» som 2:2. «Cr». er for øvrig feil for Gr[egers]. Altså Otto Gregers Lund, mannen som sørget for at Munchs bind 2 kom ut.For å toppe det hele, ble P. A. Munch utgitt (trolig av ideologiske grunner) under 2. verdenskrig (1941-1943) av «Instituttet for historisk forskning». Denne utgivelsen utgjør 7. bind med lettere forståelige bokstaver (ikke gotisk fraktur), slik at bind 1-3 kom i 1941, bind 4-5 i 1942 og bind 6-7 i 1943.Så strengt tatt kunne det være den nyutgitte Munch i bind 7 fra 1943 Lars sikter til. Men siden de fleste middelaldergenealoger, med en viss respekt for seg selv, leser gotisk fraktur nesten bedre enn annen skrift, er det nok Munchs 2-1 som gjelder, altså Anden Hovedafdeling bind 1 (1862).Spørsmålet til Lars blir så: Hvordan vil du angi en kildereferanse til Munchs bind 7, gitt at du egentlig sikter til Anden Hovedafdeling bind 1 (1862)?:-)Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.