Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Mari Schumann Nicolaisen

[#45306] Litt på siden men; kurs for å forstå DN bedre?

Recommended Posts

Gjest Mari Schumann Nicolaisen

Jeg lurer på om det finnes noen form for brev- eller nettkurs i forståelsen av det språket som brukes i DN? Mye er jo forståelig, men jeg syns det kan være vanskelig å få tak i hele innholdet; særlig dersom jeg leter etter noe og ikke har mange opplysninger på forhand.Mvh. Mari Schumann Nicolaisen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løberg

Noe slikt kurs foreligger desverre ikke. Målgruppen har nok enn så lenge vært ansett for å være for liten til at det skulle være regningssvarende å utarbeide et slikt tilbud. Mye av opplæringen består derfor i arbeidskrevende oppslag eller aktivt bruk av ulike diskusjonsfora, men altså hele tiden på eget initiativ og uten pedagogisk tilnærming.Dersom det likevel skulle vise seg å være en bredere interesse for en slik type kursvirksomhet, vil både Norsk Slektshistorisk Forening og DIS-Norges AU for slektsfaglig veiledning kunne tilby ressurser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

DN? Hva er det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Diplomatariun Norvegicum: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Diplomatarium Norvegicum: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Hansen

Eller er det ikke Dagens Næringsliv? Sjekk: www.dn.no

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

''Språket i DN'' ?Dipl Norv inneholder brev på latin, gammalnorsk, mellomnorsk, dansk, høytysk, plattysk, svensk, engelsk etc etc.Den beste måten å forstå de gammalnorske og mellomnorske brevene på, er å lære gammalnorsk. Men det løser ikke hele problemet. De fleste vanskelighetene (som en støter på bl a her i Brukerforumets spørsmål) knyttes til mynt, mål, vekt og verdiregning (herunder landskyldregning), og slikt lærer en ikke uten videre gjennom å lære et språk. Men da er Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder (21 bind) og Nordisk Kultur (minst 20 bind) gode hjelpemidler, i tillegg til Norsk historisk leksikon, samt tyske og engelsk-amerikanske tilsvarende verker, så som Lexikon des Mittelalters.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

'20 bind' om Nordisk kultur skal være minst 30 bind.Jeg kan tilføye at for å få fullt utbytte av Dipl Norv bør en også lære paleografi, slik at man forstår hvordan utgiverne har arbeidet, og arkivkunnskap, slik at man forstår hvordan og hvorfor kildene er overlevert til vår tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løberg

Gammelnorsk, latin og paleografi er vel og bra, men intensjonen med et kurs av den typen som her etterlyses er ikke å utdanne nye diplomatarieutgivere. De trenger en full embetsutdannelse og må ha flere års studier bak seg. Det jeg kunne tenke meg er et seminar som viser praktisk bruk av DN-tekster knyttet opp mot en eller et par kjente og gjennomarbeidede slektskretser og med mye tid satt av for å diskutere deltagernes egne problemtekster i etterkant. Et slikt seminar vil være overkommelig å organisere, men vil altså vile vesentlig mer på innlederkompetanse og på individuelle tilpassinger enn hva et nettbasert opplegg vil kunne gjøre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mari Schumann Nicolaisen

Takk for alle svar.'Språket i DN' var svært diffust formulert; det er jeg enig i. Jeg tenkte fortrinnsvis på gamle former for norsk, noe det selvsagt var svært vanskelig å utlede fra innlegget jeg skrev. Men Lars Løberg har forstått meg rett; noe slikt som han beskriver i innlegg 9 er hva jeg kunne tenkt meg.Mvh. Mari Schumann Nicolaisen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Til et slikt kurs vil det vel være naturlig å inkludere litt diplomatikk, dvs hvilke sjangere brev (statsrettslige, privatrettslige) og hvordan brevene er bygd opp med ulike standardformuleringer. Dette vil jo lette adgangen til substansen i de ulike brevene.I tillegg kan man jo se på forskjellene mellom den nettbaserte (og ufullstendige) utgaven av Diplomatariets 21 første bind, hvor navneregisterene er utelatt, mot originalen, hvor spesialfontene (bl.a ð Þ ) også er intakte.mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.