Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arnfrid Mæland

[#45320] Edvard Hagerup Grieg 1843-1907

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

Jeg tillater meg å legge inn en tråd knyttet til Edvard Grieg i tilknytning til Griegåret 2007; Her er det jeg har sakset om slekten fra vigerust.net:'Grieg. Norsk slekt av skotsk opprinnelse. Eldste kjente stamfar er John G. (1702-1774), gårdbruker i Cainbulgh, Aberdeenshire. Hans to sønner Alexander G. (1739-1803) og James G. (1747-1811) bosatte seg begge i Bergen som kjøpmenn. Georg Herman G. (1826-1910), boktrykker. Edvard Hagerup G. (1843-1907), komponist. Joachim G. (1849-1932), skipsmegler. John G. (1856-1905), boktrykker og forlegger. Harald Vollan G. (1894-), forlagsdirektør. Nordahl G. (1902-1943), dikter. Sigurd G. 1894-), arkeolog. Rederiet Halfdan Grieg & Co. Ltd. Litt: Norsk slektskalender II (1951) s. 105-115.'Mvh Arnfrid Mæland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Her er lenke til 'The Family Hagerup' som viser Edvard og Ninas felles forfedre, Edvard Eilersen HAGERUP og Ingeborg Benedicte JANSEN, deres barn og foreldre; [url="http://genealogy.hagerup.com/genealogy_base/fam/fam00057.html>LenkeSom man ser er Hagerup-barna gift inn i kjente slekter som Müller, Riis, Kühle, Grieg, Munthe Bull og Falck, mens foreldrene, foruten Hagerup, har navnene Jansen, Christie og Krohn.Går vi en eller to generasjoner bakover finner vi navn som Heiberg, Smith, Dverhagen, Dankertsen, Koren, Stud, Segelcke, Geelmuyden, Kamstrup og Meyer.Forøvrig var Ole Bulls bror, Jens, gm Edvard og Ninas felles grandtante, Johanne (Hanne) Hagerup. Se også debatten

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Alle evnene og egenskapene til en slik velfortjent berømt person er vel neppe arvet fra mannslinjen alene, som faktisk utgjør en svært så liten del av enhver anetavle. Derfor er det kanskje en tanke å nevne litt om enkelte av alle de andre mer eller mindre kjente slektene som også 'deltar' her?Boken 'Edvard Grieg -- mennesket og kunstneren' av Finn Benestad og Dag Schjelderup-Ebbe har på sidene 18 og 19 en oversiktlig plansje over Edvard og Nina Griegs opphav med kapitteloverskrift 'Slektsarv -- litt skotsk, litt dansk, men mest norsk'. Ut fra denne anetavlen kan en lete videre og bl.a. finne Aspaslekten på Nordmøre -- via Edvard og Ninas felles tippoldefar (i Hagerupslekten) Eiler Bertelsen Kongel og lenger tilbake Erik Audensen Aspa på Kvalvåg. For øvrig er prestedatteren Maren Mikkelsd. Aalborg fra Vang (Hamar), d. 1669, deres felles 3-tippoldemor. Dette er litt interessant, siden Edvards oldefar på farssiden er fiolinisten Nils Haslund fra Ålborg, f. 1747.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Gjør oppmerksom på at innlegg (4) er skrevet før jeg leste (3).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

(3) Hanne Hagerup, Jens Bulls hustru, var selvsagt Edvard og Ninas tante, IKKE grandtante.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Odd Roar (4), og via Nils Haslunds svigersønn, Alexander Wallace, finner vi så denne Henrich GUTTHRIE / GYTTRI fra Montrose i Skotland, som bl a har vært diskutert her på forumet tidligere Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Og Henrich Gutthrie er igjen oldefar til huskapellan i Haus / sogneprest i Tysnes Edvard Christie gm 1) Else Ulriche Hegelund 2) Magdalena Margreta Koren se debatt Lenke innlegg (2)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Edvard Hagerup Grieg og Johan NORDAHL Brun GRIEG har felles forfedre i Alexander Grieg og Margrethe Elisabeth Heitmann; Edvard er deres oldebarn, mens Nordahl er deres tipp-tippoldebarn.Forøvrig har jeg lest litt om McGregor-klanen, og det kan se ut for at Grieg-familien i Bergen er i slekt med Robert Burns (1759-1796), - han skal ha hatt en formor ved navn Isobel Greig f ca 1620, som visstnok var i slekt med den norske stamfaren, John Greig f 1702.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Siden Odd Roar (4) har vært så velvillig å påpeke linjen fra Edvard Grieg til 4xtippoldefaren Erik Audensen på Kvalvåg, må jeg også gjøre oppmerksom på at Hagerup-lenka det vises til i (3) inneholder endel feil ang. samme Erik og hans familie. Kontaktpersonen er informert. Hvordan det er med resten, vet jeg ikke. Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Kan ta med litt mer her, siden denne felles anelinjen til paret på Troldhaugen vel ikke har vært av de mest omtalte:Linjen jeg nevner i (4) gjelder Edvard og Nina Griegs felles tippoldeforeldre, Eiler Bertelsen Kongel g.m. Laurentze Hansd. Spydeberg. Eiler er sønn av Bertel Pedersen Kongel og Klara Jakobsd. Buch på Steinvik. Sistnevntes far er kapellan Jakob Holgersen Buch i Tingvoll (på Hoem) og Åfjord (på Nørre), som er g.m. Riborg Eriksd. Aspa fra Kvalvåg. Sistnevnte er datter av Erik Audensen Aspa og barnebarn av Auden Torsteinsen og hustru Lisbet på Veidholmen på Smøla.Eiler Kongels kone er datter av presten Hans Lauritzen Spydeberg og Gunhild Kjeldsd. Stub. Sistnevntes søster Cathrine er mor til de velkjente Colbjørnsen-brødrene i Halden (Hans og Peder). Begge søstrene er født i Ullensakerpresten Kjeld Stubs tredje ekteskap med prestedatteren Maren Mikkelsd. Aalborg fra Vang (Hamar). Se LenkeOpplysningene her er delvis hentet fra S.T.Dahl: 'Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700'.En del opplysninger om den innvandrede slekten Aalborg finnes for øvrig i enkelte innlegg i tema 23713.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Interessant, Odd Roar, jeg legger inn lenke til debatten om Christen Aalborg her LenkeMvh Arnfrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Tenkte på det, men synes kanskje det ble litt overdrevet i denne sammenhengen. Imidlertid bør miljøene jeg her nevner være av litt interesse i forhold til f.eks. slekten Grieg. Alle slike berømtheter har jo også en morsside, som genetisk er akkurat like viktig som farssiden.(Hvor mange oppfatter f.eks. Ole Bull som en halvt Geelmuyden?) Her er til og med hovedpersonen gift i morsslekten, altså Hagerup.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Som gammel feminist er jeg selvsagt helt enig med deg i det, Odd Roar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Jeg er jo selvsagt ikke det, men er likevel grundig lei av den evige fokuseringen på mindre deler av folks opphav, mest er det navnelinjen som omtales, og den utgjør jo en ganske forsvinnende liten del av det hele. Særlig viktig er det å oppdage virkeligheten når en person er så betydelig i internasjonal målestokk som her. Har også sett nevnt at denne komponistens kunstneriske evner særlig tillegges Hagerupsiden, men fiolinistopphavet fra Ålborg har kanskje også en viss betydning?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Litt om livet til Edvard og Nina. De bel jo barnløse, men fikk en datter, Alexandra, tror det var ca 1868, som døde av hjernehinnebetennelse ca 1 år gml. Både Edvard og Nina gjennomgikk selvsagt en fryktelig sorgprosess etter dette, og de klarte altså ikke å få flere barn. Ekteskapet knirket, og det endte med at Edbard til slutt 'rømte', han hadde egentlig tenkt seg til Paris til en ung malerinne fra Bergen; Georga Elisa 'Leis' Schjelderup, f 1856. Edvard beundret henne og var nok 'avtsndsforelsket' i henne. Hun skal ha levd et 'fritt' liv i Paris. Edvard dro, kanskje til alt hell, ikke til Paris, men turnerte i stedet rundt om i Syd Tyskland. Dette viser korrespondanse med hans beste venn i Bergen, Frantz Beyer, der også Nina oppholdt seg mens Edvard var borte. Til slutt 'tok han til vett' og kom hjem igjen. De fikk bygget eg Troldhaugen og følte endelig at de hadde sitt eget hjem, til tross for at de aldri følte seg som en familie, men som et kunstnerpar.Er dety noen som vet hvordan det gikk med Leis i Paris.Hun var datter av byfogd Schjelderup i Bergen, her er hun i 1875:Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank Johansen

Kanskje ikke helt passende, men når du nevner 'kunsterparet' på Trollhaugen ser jeg for meg en sketsj med bl.a. Trond Kirkevaag som Nina Grieg (iført tung kniplingskjole) i vill dans ved siden av flygelet der Edvard (i Knut Lystads skikkelse? Eller var det Trond Viggo?) urframfører ett eller annet spenstig stykke ('I Dovregubbens hall', muligens). Uansett tok jeg meg i å sitte og gapskratte alene foran TV'en :-))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

(Aalborg/4:) Du skriver at Edvard Hagerup sin oldefar på farssiden er fiolinisten Nils Haslund fra Ålborg, f. 1747.Kunne du liste denne linjen ledd for ledd ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Her er Edvards farmor Maren Regina Haslunds dåp i 1776; [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=120&filnamn=dp12011668&gardpostnr=13707&personpostnr=39430&merk=39430#ovre>Lenke med foreldre Niels Haslund og Catharina Hedevig Kierumgaard, som ble viet i Bergen i 1775 LenkeDette kan være Catharina Hedevig sin dåp i 1748 Lenkeog dette kan være Nils sin dåp i 1741

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Nils i (19) er trolig feil;I følge http://www.haslundhaslund.dk/ var Niels Halsund gm Catharina Hedevig Kierumgaard f i Aalborg i 1.2.1747 og han døde i Bergen 14.5.1785. Niels var sønn av Niels Nielsen Haslund (Hattemager) * 1705 † Begr. i Aalborg 1.9.1769, 64 år, og Maren Jacobsen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje E Skrolsvik

En liten kuriositet oppe i denne Grieg tråden. Jeg er født på dagen 100 år etter Edvard H Grieg. Min bestefar er 6 menning med Edvard Grieg, og min far er 9 mening med samme på en annen tråd. Men om jeg har blitt så veldig mussikalsk vet jeg ikke. Jeg kan 'trampe i klaveret' og 'spille på duken' og jeg synger i Hansakoret.Mvh Terje

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Remi Pedersen

Innlegg 16 angående Leis Schjelderup.I følge Baroniet Rosendal (jeg har kopiert teksten i 2004, denne teksten eksisterer dessverre ikke på sidene deres lenger, men en del av maleriene hennes kan ses her: http://www.baroniet.no/no/kunst04/index.phpDette er det som sto på deres sider den gang om Leis Schjelderup:'Leis Schjelderup (1856 - 1933) - en kvinnelig kunstner i Paris og København.1880-tallets malergenerasjon inneholder flere kvinnenavn enn mange i dag er klar over, og mange av disse kvinnene reiste til Paris. Byen lokket med sitt kunstnermiljø, men også med sine utdannelsestilbud for kvinnelige kunstnere. Der kunne de blant annet male akt, noe de ennå ikke hadde muligheten til i Kristiania.En av dem som reiste var Leis Schjelderup fra Bergen. Hun bodde i Paris i hele 12 år, fra 1874 til 1886. De fleste av årene var hun elev hos kjente franske malere, samt ved et kunstakademi. Hun malte folkelivsskildringer og portretter i realistisk stil, og var i mange år en aktiv utstiller ved Salonen i Paris, Høstutstillingen i Kristiania, Bergen kunstforening og senere Charlottenborg-utstillingen i København.Leis Schjelderup var datter av byfogd Georg Elias Schjelderup i Bergen, og vokste opp på Laksevåg sammen med fire søsken. Alle var kunstneriske begavelser oppmuntret av foreldrene til å utvikle sine talenter. Familien var venn av stamhusbesitter på Rosendal Marcus Gerhard Hoff Rosencrone, som var en mann med sterk interesse for kunst og kultur. Som flere andre av tidens kunstnere ble Leis støttet økonomisk av Rosencrone. Hun beholdt forbindelsen til Rosendal lenge etter Rosencrones død i 1896, og reiste dit på ferier fra Danmark hvor hun senere bosatte seg.Leis Schjelderup er for mange i dag et ukjent kunstnernavn. Hun ble vist liten interesse, særlig utover på 1900-tallet, da mange kunstnere eksperimenterte med nye muligheter innen maleriet. Leis holdt seg til en nokså nøytral, realistisk stil, og havnet dermed etter hvert litt på siden av de dominerende trendene i norsk malerkunst. Takket være feministisk kunsthistorieforskning har hun og flere andre av samtidens kvinnelige kunstnere blitt viet ny oppmerksomhet i senere tid. Noen av bildene hennes har vært vist på utstillinger, og de er også stadig oppe på auksjoner. Flere av Leis Schjelderups malerier er kvalitetsmessig fullt på høyde med arbeidene til datidens mer kjente kunstnere.'Remi

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.