Gå til innhold
Arkivverket

[#45395] Hva er et “Henry-nummer”?


Gjest Egil Thee Danielsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Egil Thee Danielsen

I debattnummer 29057 (anmeldt som fordums “Påskenøtt” av incognito Solveig) fører Knut Fasting opp en liste med “Etterkommere av Eiler Wessel med Henry-nummerering”.På internett har jeg funnet følgende opplysning gitt av Stein Inge Haaland:“For Henry-systemet blir personen i sentrum nummer 1. Samlivspartneren blir 1-1. Samlivspartner nummer 2 blir da 1-2 etc. Første barn blir 11, og barn nummer to blir 12. Samlivspartner til barn nummer to blir 12-1. Første barn til første barn (barnebarn) får nummeret 111. Du kan med andre ord telle antall tall for å se hvilken generasjon du er på. [...]”Med “personen i sentrum” menes vel “postulert stamfar”. Men hvorfor skal *han* ha et nummer? Dette kaller jeg redundans da stamfars (eksempelvis) 8 barn jo får hvert sitt nummer (gjerne med fet skrift – her med kolon etter); 3:2.5.2 er således stamfars 3. barn hvis 2. barn i denne koden står oppført med sitt 5. barns barn nummer 2. Det smarte med en slik kode er at x-menningestatus framgår umiddelbart. Å bare kunne “telle antall tall for å se hvilken generasjon du er på”, er vel egentlig ganske banalt. 3:4.1.1 er den anførte personens tremenning mens 3:2.5.3 er hans eller hennes yngre bror eller søster. Dette systemet gjør rimeligvis ingen forskjell på agnatisk og kognatisk etterslekt. Det burde være en forutsetning at kodene står oppført under hverandre for lettest mulig referanse.Men å anføre samlivspartner, og det etter en bindestrek, virker på meg noe klosset. For det første er ikke ektefelle etc. annet enn en “inngiftet” person som ikke hører til direkte etterslekt, og for det andre virker dette ekstrasifferet forstyrrende når x-menninger skal påvises. Tallene bør også adskilles gjennom et tegn, f.eks. punktum.Det matematisk utfordrende med min avart av “Henry-systemet” (om man kan si det slik) måtte være å kunne relatere forskjellige etterslektslister (innenfor samme anerekke) til hverandre. Disse går som kjent i hver sin retning og med forskjellige premisser. Man kan tenke seg en sylinder uten fastsatt radius hvor propanden står i sentrum på lokket, og anene sprer seg i vifteform mot periferien. En tredje dimensjon (med søsken) går nedover i sylinderen som i etasjer, og deres barn sprer seg i tilsvarende vifter som på toppen. Forskjellige etterslektslister – etter eget forgodtbefinnende – kodes i overensstemmelse med “Henry-systemet”, men hvordan de skal kunne registreres todimensjonalt i forhold til hverandre, har jeg ikke helt klart for meg. Enhver stamfar må også kunne endres med et tastetrykk (med tilsvarende modifisering av alle underordnede personer, in casu: koder) – her gjelder også personer som kommer til gjennom ny kunnskap (med derav følgende kodemodifiseringer), og det som forskjellige etterslektslister innenfor sylinderen måtte ha felles (i de siste generasjonene), må kunne kodes automatisk samt forsynes med en overordnet kode som utsier hvor i sylinderen de hører hjemme – nettopp den delen jeg har problemer med.Slektsgransking er et tredimensjonalt foretagende, men slektsdataprogrammer har ikke tatt høyde for dette. Samtidig er utallige dataspill for barn og f.eks. dataprogrammer for arkitekter for lengst tredimensjonalt lagt opp. Burde ikke snart Henry iføre seg klær som passer for data-alderen? En flosshatt, for eksempel?Men hvem var nå denne Henry?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Jeg har brukt et lignende system som jeg synes er meget oversiktlig, men jeg gir stamforeldrene tallet 0 for å unngå for mange tall. Så gir jeg deres barn nummer etter alder, 1 er barn nr. 1, dennes første barn får 1-1 (med bindestrek), annet barn 1-2 og osv. Stamforeldrenes barn nr. 2 får altså 2, første barn av denne får 2-1 og 2-1's første barn 2-1-1, 2-1's annet barn 2-1-2 osv. Dette systemet er så enkelt at det kanskje burde kalles et 'Harry-system'? Systemer med store bokstaver , romertall, små bokstaver, arabiske tall osv. virker på meg bare forvirrende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Forskjellen er kanskje bare at stamforeldrene ikke nummereres - eller får nr.0 (som ikke oppføres i slektrekkene). Numrene skiller ikke mellom barn fra 1., 2. eller 3. ekteskap. Kanskje en svakhet, men det forutsettes selvfølgelig at forklarende tekster hører med i en slektskrønike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Morten Østevik

Henry-systemet har noen svakheter med hensyn til antall barn over 9 stykker. Det vil da bli noe kaos. F.eks barn nr 12 '112' , er dette barn nr 12 eller barn nr 2 av barn nr 1? Hva da med barn nr 12 av barn nr 12 ???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest knut fasting

Dette minner litt om virvaret når det gjelder katalogisering av bøker rundt omkring, kanskje nettopp det å bruke en standard er fordelaktig fordi den er standardisert ?; o} knut f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Egil Thee Danielsen

“Propand” i mitt innledende innlegg skal naturligvis være *proband*.A propos standard. Dette ordet innebærer ikke noe annet enn en *norm* som en gruppe mennesker er blitt enige om. Men det kunne jo hende at det konvensjonelt fastsatte ganske enkelt ikke er godt nok, at noen med rette[?!] protesterer.En viss nasjonalhymne rinner meg i hu: “Contre nous de la tyrannie | L’étendard sanglant est levé.” En standard er opprinnelig en “fane”.Jeg lar min tvil komme Knut Fasting til gode, men hvis han framstår som fenrik for “Henry-standarden”, burde han forsvare den bedre.Takk til Morten Østevik for henvisning til Reginald Buchanan Henry. Her må det vel sies at en konvensjon som stammer fra 1935, sikkert har gjort sin tjeneste i mange skoesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Norodd Hagenson

Jeg synes at tall er tyngre å lese enn bokstaver ved slik nummerering, spesielt med punktum, og jeg lagde for en del år siden min egen variant ved å gi hvert barn sin bokstav a, b, c, etc. Barna til a får da aa, ab, ac etc, mens barna til b får ba, bb, bc etc.Vi slipper å bruke punktum, og jeg har ennå ikke støtt på barneflokker som går ut over alfabetet. Det virker ogås mer naturlig å sortere en bokstavstreng alfabetisk enn å sortere enn tallstreng alfabetisk. Strengen blir også en karakter kortere ved at probanden ikke har noen bokstav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Jeg er uenig med deg, Norodd. Jeg begynte med bokstavsystem, men fant at det var uhensiktsmessig. I stedet bruker jeg tall med bindestrek mellom generasjonene og tar da utgangspunkt i nummer på min anetavle. Eksempelvis er 25-2-3 det tredje barnet til andre barnet til 25 (her kvinne). Ulempen vil være når det dukker opp 'nye' barn. Men det vil jo være tilfellet med alle slike system. I mitt bokstavsystem ville det ha vært CABbc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.