Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Karin Romstad

[#45402] Leilighetsfunn; Jørgen Bjørnson f. i Hallingdal 1645

Recommended Posts

Gjest Karin Romstad

I 1690 avlegger en rekke personer i Granvin, Hardanger, ed på at Sitat ; Sl. Giørgen Biøerensøn der døede paa Bergenhuus i hans Mayest:tienniste`\og fød i Hallingedall/aaer 1645 aflede med en een Quinde her udj schibbr: heeder Drengs -Ingeborg 2 sønner naufnlig Germund Giørgensøn som nu u\n/gefær er 13 aaer og Ole Giørgensøn 12 aaer der begge nu er i lefuende lifue den eene hos sin fattige moder den anden er hos sorenschrifueren her sammstætz saa disse 2de bøeren er den Sl. mands Ekte fødde bøeren Huichet den hos Værende almue med dennem bekræfftit. Sitat slutt.Ref. Hardanger, Lysekloster og Halsnøykloster Tingbok 1.A.c.12 1690, fol,19 b.Er det noen som vet hvor i Hallingdal Jørgen Bjørnson kommer ifra?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Åge Strøm

Det var noen slekter i Hallingdal som brukte disse navnene på den tiden, uten at jeg kan plassere han sånn direkte. De forekommer i Nes, Gol og Ål. Jeg har selv disse navnene i slekten der oppe. Kirkebøkene går ikke så langt tilbake så det er fint at slike funn kommer fram. Jeg har lagt den i en egen fil i slektsprogrammet hvor jeg samler slike med navn og etternavn. Da er de lette å søke opp og finne igjen. Jeg kommer til å følge denne debatten i håp om at du kanskje kommer med flere.Ellers leter jeg etter en Mikkel Olson (Mikkel Tambur) Debatt nr. 41143. Han var nok leid til å gjøre militærtjeneste for gården Rygg i Hol. Han rømte fra kompaniet i 1787 og fikk ved de tider et uekte barn i Hol som etterlater seg en stor etterslekt. Han må vel ha vært mellom 20-40 år. Jeg finner han ikke i kirkebøkene og mistenker derfor at han kan ha vært fra Vestlandet. I allefall skal du ha takk for opplysningene om Jørgen Bjørnson. Mvh. Olav Åge Strøm.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders J. Moen

Dette er nok Jørgen Bjørnson Bakkegard fra Geilo.Sønnen til Bjørn Gjermundson Mehus ca. 1608-ca. 1680.Hol VI. s. 642

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Takk til begge to.Barnas mor Ingebjørg, er datter av Dreng Olavson. Dreng er i utgangspunktet ikke et navn som brukes i Hardanger, den eneste jeg har funnet er en i Øystese, Kvam. Det kan være at sønnen Gjermund Jørgenson flytter til HallingdalTil 3 Er det kjent hva Jørgen og hans far eier? Er hans mors navn kjent og har han søsken?.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders J. Moen

Her er det som står i Hol VI om dette:Ca. 1650, Gjermund Mehus. Dei tre sønene hans, Eilev, Ola og Bjørn hadde Bakkegard etter tur. Først den eldste :1657 Eilev Gjermundson Mehus, Kvisla - Bakke f 1604 d 1678 (skft. d.å.), g m Ingebjørg. Stod i 1657 for krøterskatten både for Mehus og Bakke. Krøter på Bakke : 1 hest, 7 storkrøter, 7 sauer og 3 geiter, krøterskatt : 3 ort og 5 skl. Endå i 1662 budde Eilev på Mehus. Men om lag på den tid overtok Hallstein, son til Gudbrand Rygg, garden Mehus, og sidan var Eilev på Bakkegard, 30/8 1665 t.d., vart han kalla Eilev Bakkegard.Bakkegard heitte han også då han 15/9 1673 stemnde ei tidlegare tenestjente på garden, Margit Jonsdtr., for overfall på Ingebjørg, kona hans, medan ho låg på senga. Ei onnor kvinne måtte springe ned i Sausgard (Øygarden) etter hjelp. Margit fekk ei bot på 8 ørtuger og 13 ort sylv, og måtte dessutan betala 1 rdlr. til Eilev for omkostningar han hadde hatt ved saka.Eilev og Ingebjørg hadde ingen born. Den yngre broren til Eilev overtok garden: V (I)1678. Ola Gjermundson Mehus, Kvisla - Bakkegard f ca. 1610 g m Sigrid Gunnarsdtr.I ei sak om garden 26/6 1694 (nedunder) fortalde eit vitne at då Eilev var død, ”trådte Ole Gjermundsen frem og tog alt både løst og fast som fantes efter ham”, medan broren Bjørn, som var eldre enn Ola og rette arvingen til Bakkegard, ikkje fekk noko (Bjørn kom likevel som brukar på garden seinare, nedunder).Ved makeskiftebrev 17/2 1679 bytte Ola Gjermundson bort Bakkegard til Jørgen Pederson Haraldset, Nes, og kona Mari Steinsdtr., uti 4 settungar skyldegods i Grimsgard, Nes, og 140 rdlr. i mellomlag. Ola Gjermundson var i 1694 på Tufte i Uvdal i Numedal (nedunder). '1679. Jørgen Person Haraldset, Nes, g m Mari Steinsdtr. Jørgen døydde same året som han bytte til seg Bakkegard. Etter dei overtok1679. Jørgen Haraldsets arvingar. Dei hadde brukar på garden : tørn Gjermundson Mehus - Bakkegard f ca. 1608 (bror til Eilev og Ola Gjermundsøner ovanfor). Det er mogeleg at Bjørn var gift med ei dotter til Jørgen Haraldset, einaste son hans heitte Jørgen, eit namn som ikkje var vanleg i øvre Hallingdal.Bjørn budde på Bakkegard. Han stod oppførd for Bakkegard i lista over soldatlegder i Hol 1680. I jordeboka 1682 heitte det: uBakkegård, ødegård, Bjørn, 6 løbel, Jørgen Pedersens arvinger er eiende.» Bjørns born: 1. Jørgen Bjørnson d føre 1694 g m Ingebjørg, i 1696 komme til Hardangen.Born a. Gjermund Jørgenson, umyndig i 1694, i Hardanger. b. Ola Jørgenson, også umyndig i 1694, i HardangerI 1696 var Jørgen og Ingebjørg og dei to sønene i Handanger. I Handanger var Ingebjørg og dei to sønene også då dei 25/7 1698 selde arven sin i Bakkegard til Ola Herleikson (nedunder).2. Birgit Bjørnsdtr. g m Leon Larson Thon, Numedal, overtok Bakkegard (nedunder). 3. Kari Bjørnsdtr. g m Ola Herleikson Hallsteinsgard, Ustedalen.26/6 1694 kravde Leon Larson på tinget, på vegne av kona si, garden Bakkegard etter farbroren Eilev Gjermundson. Arvingane etter Jørgen P. Haraldset vart dømde til å gje frå seg garden til dei; men dei to umyndige sønene til bror til Birgit, Gjermund og Ola Jørgenssøner, då i Hardanger, skulle ha lut i garden. Leon Thon og kona skulle bruke garden og svara landskyld til dei to brorsønene av deira del i garden, til dei vart myndige, «og træde eldste broder til gårdens fulde brug efter loven».1694. Eigarar : Gjermund og Ola Jørgensøner, i Hardanger.og: Leon Larson Thon, frå Numedal, g m Birgit Bjørnsdtr. Bakkegard. 3/11 1698 selde Gjermund og Ola Jørgensøner, framleis i Hardanger, Bakkegard til Ola H. Hallsteinsgard (skøytet også underskrive av Ola Gjermundson i Uvdal, Numedal). 1698. Ola Herleikson Hallsteinsgard, Ustedalen - Bakkegard d føre 1711 g 1. g m ukjend, g 2. g m Kari Bjørnsdtr. Bakkegard (syster til Birgit, ovanfor).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Hjertelig tusen takk. Ja, her var det mange spennende forbindelser.Jeg hadde tidligere notert meg følgendeNumedal/Hallingdal Folk og fortid i Hol. I. 3 utgave. Fagernes 1999. Lars Reinton og Sigurd S. ReintonHelle-ætta kom fra Numedal. Midt på 1600 tallet åtte Ola Randberg i Numedal garden Helle i Hol(1647). Sønnen Gudbrand Olson Helle, døde 1683. Han var gift med Randi Hallsteinsdatter Mehus, Kvisla. Han eide: Kjønås i Numedal. Øvre Kvale i Ullensvang, Åberg i Numedal.Da tror jeg at Ola Randberg er den samme som Ola Einarsson ca 1604/10-ca 1671 Kjønås Ramberg, far til Gudbrand Olson f. ca. 1635/40 g.m. Randi Hallsteinsdatter Halland,no Halland Helle. Jeg er selvølgelig nysgjerrig på hvorfor Gudbrand Olafson eier i Øvre Kvåle som ligger i Ulvik. Der finnes Hallsteinsnavnet i 1647.Ola Einarson sønn av Einar Magnusson skal være sønnesønn av Mattis Skottebøl n. 1560/61. Hvor ligger Skottebøl?Gjermund Jørgenson er bosatt på Eide i Granvin ved en folketelling ca 1700. Ola Herleikson regner jeg da med kan være sønn av Hellik Olson ca 1604-(1704) gift 3 ganger, n. bl.a HallasteinsgårdRef. Noen slektsforbindelser mellom Uvdal, Hol og Ål av Jens petter Nielsen. Genealogen nr 1/2002.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders J. Moen

Skattebøl er på Ål.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Skattebøl ligger i Ål, men jeg finner ingen Matthis Skattebøl der i den gamle bygdeboka for Ål. Siden far til Ola het Einar Magnusson så het vel Olas farfar Magnus?. Det er en Magnus(Mogens? fra Strand i Ål som er sannsylig eiet av Skattebøl i 1612. Det kan jo være den samme som var eier i 1560-61, men han måtte jo i såfall være veldig ung i 1560-61, og gammel i 1612.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Åge Strøm

Her skal du få et tillegg til nr.5. Det er samme slekten som jeg antydet. Den har sitt utspring fra Nes og er det samme Jørgennavnet som vi finner i Grimsgard og Garnåsslektene i Nes. Men det kan hende denne Jørgen Bjørnson hadde skyldskap på Vestlandet...Vi merker oss Jørgen Pederson Haraldset i Nes og kona Mari Steinsdatter. og går til Hol b.VI. s. 95. Hamarsbøen. Stensenætta kom til Hamarsbøen med Helge Stensen fra Nes f. 1650. (54 år da han døde i 1704). Han var kanskje en bror til før nevnte Mari Steinsdatter. Ved skifte etter Margit Steinsdatter Arnegard på Nes (1702) var Helge Stensen Hamarsbøen formynder for barna hennes. 8/2. 1689 fikk Helge kvittering for penger han hadde lagt ut på vegne av Nils Haraldset . ( Oppl. i skifte etter Helge 3/7. 1705).Det er sagt innen ætta at Helge skal være etterkommer etter presten Tollef Stensen (kan trolig ikke dokumenteres) som var prest i Ål og Hol, siden i Nes og Gol... Hvis det er sammenheng i dette, hvem var så Hr. Tollef Steinson d. 1593. Om han kan vi lese i Boka om Gol bind III side 261. Det første en vet om han er i Bergen der han var i tjeneste hos rektor Erik Loss som hjalp han fram til prest. I 1571 ble han gift med datter til Loss. Samme året var han prest i Eidfjord og i 1574 var han i Ål. (Oppgitt kilde: < bd. I, s. 254).Tollef Stensen hadde mange barn og mange etterkommere i Hallingdal. en av sønnene Sakarias Tolleivson, i 1628 er han nevnt i et dok. fra Hardanger. Det ble da gjordt forlik mellom Sakarias og Jon Bjørnson Bøvre om partar i Syse og Sygnestveit i Ulvik som far til Sakarias Hr Tollef Stensen Hadde panta bort til Jon. Sakarias fikk 19 rdlr og ein to år gammel hest for retten sin.Det er vel ikke utenkelig at etterkommerene til Hr Tollef hadde slekt og eige i Hardanger. ------------------- Skottebøl g. nr. 122 ligger i Ål. I 1660 var det grensesak mellom Skottebøl og Strand......Ola Randeberg som var 50 år og budde i Dagali vitna at far hans hadde sagt at Skottebøls eign gjekk i Reffstein.-- < ved dei marsteinane som står like opp i Skottebølsbakken. .. Ål bygdesoge IV s. 526, av Lars Opsata. Nye slektsbøker under arbeid. Utkast ligger ute på nettet på Ål komune.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Åge Strøm

En kildeopplysning hadde falt ut. Det skal være: (Oppgitt kilde: < bd. I, s. 254).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Åge Strøm

Så vanskelig det var å få limt inn dette da. Jeg prøver på nytt. Det hører til 9 og 10.( Oppgitt kilde: Granvin, Ulvik og Eidfjord bd.1, side 254 ).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Det er nok din bruk av vinkelhaker som forårsaker problemet. Jeg mener Jan Oldervoll opplyst dette ved en annen anledning.mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Tusen takk til alle.Til 8. Einar kalt Monsson i nevnte artikkel (Det er jeg som kaller ham Magnusson, for meg er Mons og Magnus samme navn.)skal være sønn av Mons Mattisson n 1560-1615 g.m. Marte Einarsdotter, d.e.1621 søndre Strand. Mons skal være sønn av Mattis Skottebøl,n 1560/61.Til 9. Det er interessant. Det er riktig at Tolleiv Steinsson, fra Island(også kalt Steinarson i enkelte kilder) blant annet har en sønn Sakarias. Han var først gift med en datter av Erik Loss, men han skal også ha vært gift med ei Olaug Herbrandsdatter (Sigdal?)Kanskje noen vet navnet på de andre barna?Den nevnte Jon Bjørnson, er fra Børve i Kvam.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Karin:Påstanden om at herr Tolleiv Steinsson skal være fra Island stemmer nok ikke. Det er enten en forveksling med en annen prest i Bergen eller kun rent oppspinn. Du kan dermed se trygt bort i fra denne teorien.mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg har lagret et dokument om Tollef Stensen, fordi at han kan være min ane. Han kan ha hatt en datter som het Sara, og hun var da i såfall gift med Anfinn Thomassen Rotnheim født ca 1585 og død 1673. Han hadde blant annet sønnene Ivar født ca 1615 og Herbrand født ca 1626(mine aner).Hentet fra boka 'Hallingslekter', av Botolf Baklien :Tolleiv Stensønn var sogneprest i Ål fra 1574, og prost i Hallingdal fra 1585 og til han døde i 1593. Han ble gift i Eidfjord 06.10.1571 for første gang, med en datter av presten Eirik Loss i Bergen, og Tollev var da sogneprest i Eidfjord. Hans første kone døde tidlig. Tolleiv eide flere panter, både i Gol og Hardanger, og i Ål eide han panter i Breie og Sørbøen.Han ble gift 2. gang med Olaug Herbrandsdatter Haugen fra Sigdal, som levde fra ca 1555 til 1623. Om herr Tolleivs friarferd til Sigdal er det skrevet om et annet sted. Barn som Botolf Baklien har skrevet opp: 1)Ola som døde før 1639 Gift: Med Jørand Gautes datter Børtnes(ca 1606-1670). Jørand var gift 2. gang med Jørand Nubson Voll fra Rime, som det var skifte på i 1660. 2)Sakarias som døde etter 1628 Gift: Ca 1616 med Helga Persdatter. Han er nevnt i arkivaliene i 1613 og 1616,og begge gangene ble han bøtelagt for et uekte barn. 3)Henrik som det var skifte på i 1657 Gift: Med Torgunn Vilhelmsdatter Li som døde etter 1685. De fikk 5 barn. Henrik eide Søreli, og parter i Brunsvoll og i Berg på Nes. 4)Amund Tolleivson Brunsvoll, Nes. Han eide Brunsvoll fra 1620-årene, og til midt på 1640-årene. Han var lagrettemann i Nes, og gift med ukjent kone. De hadde 2 barn: Gjermund som døde etter 1683, og Birgit. 5)Eli Gift: Med Ivar Torsteinson Nordre Hesla i Gol, som døde før 1685. I odelsjordeboka av 1624 heter han 'Iffuer Laugmannsgard', og 'Iffuer Hetloe' betalte i 1647 10 løbbol odelsgods med bygsel i Hesla, 2 løb. i Trælverket og 12 løb. pantegods i Lagmannsgard. Han er skrevet som Iver Hetlaug i en sak 02.10.1651. Enken Eli var i 1665 eier av 6 løbbol i Nordre Hesla, og hun eide 6 settong arvegods i Settungsgard i Vats. Hun og Ivar overtok derfor som eiere av denne gården i 1652, men de hadde brukere av gården. De fikk barna Guttorm (1626-1704), og Helga som døde 1683, men det var skifte i 1700. 6)Samuel som var født 1575, og døde i ca 1667 op Opheim. Han var lagrettemann, og lensmann i 1635. I tillegg til Myljo Oppheim i Torpo, eide han noe i Toresgard og Ellingsgard i Vats, og Løken i Hemsedal. I odelsjordeboka for 1624 eide han 33 løbbol. Ved manntallet i 1664 var han 90 år, brukte 1 hud i Oppem. Sønner var Rasmus 60 år, og Knut 20 år(soldat),Oluff 49 år. Denne siste brukte 1 hud, og hadde sønnen Ole Olufsen på 17 år. Gift: Med Kari Tolleivsdatter Oppheim, og hadde med henne 4 døtre og 2 sønner.Ifølge bygdebok for Gol så kan det være en ukjent datter her som var gift med Anfinn Tomasson Rotneim, og som kan være mor til våre aner Ivar og Herbrand Anfinnssønenr Rotneim. Noen på nettet mener hun heter Sara. Det er derfor jeg har skrevet ned dette.Fra boka 'Slekter i Gol', av Guro Hofttun Narum(føyd til etter at spørsmål ble stilt på nyhetsgruppen:Side 45-47: Tollef Stensen var prest i Ål og kom så til Nes, og Gol tilhørte Nes prestegjeld på den tiden.Steensen var prest i tidsrommet 1585-1595.Mens han var prest i Ål. fikk en åling han til å dra til Sigdal for å fri for seg til en jente der, og det var Olaug Herbrandsdatter Haug, men da presten kom dit fikk han straks kjærlighet for piken, og i stedet for å fri for bonden fridde han for seg selv. Presten fikk jenta. At hun har vært en flink kone, sluttes derav, at hun etter hans død hadde to prester i kallet til ekte. Fogden Wiel sier om Tollef Steensen: 'Ellers lægges denne Præst til Ros at han har kundet kunstig at male, men om han saa vel har visst at afmale den korsfæstede Jesum i sine tilhøreres Hjerter, derom skrives og vides intet'. I Ål hadde han blitt beskyldt for å drive ulovlig handel i skinn, men i 1590 fikk han vitnemål fra 16 menn ved Ål, Torpo og Hol kirker at han hadde vært en sann Guds tjener. Heller ikke hadde han vært trettekjær, eller i slagsmål.Presten Tollef Steensen og Olaug Herbrandsdatter ble stamfedre til de mektige Haftorn-Frøsager-ættene. En av deres sønner var storbonden Arne Tollefsen Frøsager, som levde fra ca 1580 til 1666. Den 20.06.1654 kjøpte Arne Tollefsen og faren Tollefsen Steensen gården Haftorn, av Halgrim Gulsvik. Arne Tollefsen Frøsager eide ættegården Frøsager, Haftorn og mange gårder utenofr dalen. blant 3 på Modum og 2 i Numedal. Han var også lensmann.Etter Arne ble eiendommene overtatt av sønnen Tollef Arnesen Frøsaker, som var født 1605 og død 1680. Han var lensmann i ca 1658. og var med og betalte kunstmalingen i Gol stavkirke. Hans bestefar var jo prest. Kanskje var det Tollef som fikk kunstmaleren opp til Gol. Tollef var den største jordeieren på den tiden i Hallingdalen. Tollef Arnesen hadde flere sønner: Bjørn(1635-1710) fikk Frøsager, Tollefs sønn Arne fikk Haftorn. Han var lensmann.Side 95: Presten Tollef Steensøn g.m. Olaug Herbrandsdatter Haug fra Sigdal. De hadde sønnen: Arne Tollefsen født ca 1580, og dennes sønn Tollef var født 1605. Dennes sønn Bjørn var født 1635, og var gift to ganger. Disse var eiere av gården Frøsager før den ble delt i ca 1700.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Åge Strøm

Hei Joda vi har mye nere om barna til Tollef i bygdeboka fo Gol som jeg nevnte men jeg tok det ikke med da jeg temkte bare å få fram et bilde av forbindelser til Vestlandet. Det er flere sider nok barn han hadde med Olaug Herbrandsdatter. Jeg har dem blandt mine aner. Olav Åge.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Til 14. Han omtales som Tolleiv Steinson islending. Men hvis han ikke var islending åpner det jo opp for at han kan være bror av Bjørn Steinson og Simon Steinson.Til 15. Tusen takk. Nyttig informasjon for meg. Tolleiv Steinson eier jord i Ulvik, som jeg har forstått var odelsjord. Nå vet jeg ikke hvor mange barn han fikk med datteren til Erik Loss, men Sakarias nevnes som eier av Syse i Ulvik, som han pantsetter til Jon Bjørnson fra Børve, Kvam. Hvis det var Tolleiv Steinson som opprinnelig hadde odel, burde jo noen av de andre barna også ha arvet jord i Hardanger.Til 16. Ja jeg er også interessert i forbindelser til Vestlandet. Jeg har alltid interessert meg for Sigdal, blant annet pga dette diplomet:LenkeRN stiller spørsmål om den nevnte Kjetil Nicolasson var fra Hovland, i Ullensvang. Han har en søster Sunniva som var gift med lagmannen Håvard Gauteson i Stavanger.Jeg har sett litt på eiere feks i Kvåle, og da dukker det opp navn som Viking, Brynjulv, Hallstein og Gunnar. Finnes seglmerket/bumerket til Tolleiv Steinson?Disse eiendommene som nevnes i innlegg 15 er totalt ukjent terreng for meg, men spørsmålet blir da var det odelsgods,eller kjøpegods og kom det fra Tolleiv Steinson eller ektefellene. Har faktisk for mange år siden laget meg et notat om Olaug Herbrandsdatter, spørsmålet er om jeg finner det igjen, har det ikke på data, skribler mye når jeg leser.Skal se om jeg får tid til å gå på biblioteket idag og låne gards og ættesogene for Granvin og Ulvik.Kvåle i Ulvik kan forøvrig være pantegods. Eies ca 1700 av 'austmenn' Klement Håvardson og Kjetil Gudbrandson som stevnes av Askjell Gjermundson, Osa Ulvik. Som kjent var det mye handel mellom øst og vest.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Til 17.Korreksjon. Det skal selvfølgelig være Håvard Sigurdson.Spørsmål til 15. Vet du hva far til Halgrim Gulsvik heter? Det er ikke så ofte man ser navnet Halgrim? Hvor ligger Gulsvik og Haftorn. Forbløffende navnelikhet på flere av barna til Tolleiv Steinson kontra samtidige i Hardanger, feks sønnen Arne Tolleivson

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Karin:Seglet til Tolleiv Steinsson (1583) er gjengitt i en artikkel i Dølaminne for endel år siden. Skal se om jeg finner en mer nøyaktig referanse siden.mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Åge Strøm

Hei. Takk for interesan lesestoff. Jeg lurer på om dette diplomet er det Andreas Mørch nevner i bygdeboka for Sigdal om de, jeg tror det var 64 som det skulle holdes sjelemesse for etter svartedauen. (Jeg skriver på direkten så det kan bli feil). Er ikke så kjent med gammelnorsken. Det ligger for meg på et litt høyt nivå men er svært interesant. Jeg ser mange kjente Gårdsnavn og jeg vil studere det nøye.Gulsvik ligger nederst i Hallingdal (Flå komune) ved øvre enden av Krøderen (Hvis du har et kart) Det grenser til Krødsherad som før lå under Sigdal. Sigdal og Krødsherad var ett prestegjeld. Gulsvikslekten og flere slekter i Sigdal og Krødsherad henger mye sammen likedan oppover i Hallingdal.Hovtun ligger i Gol som før lå under Nes prestegjeld. Det var her Tollef Stensen og Olaug Herbrandsdatter bodde etterat han ble prest i Nes.(Har vel vært prestegard).Jeg er født i Sigdal men pleier å si at jeg har tre fjerdedeler av slekten i Hallingdal og kommer ofte borti disse slektene. Jeg har alltid hatt interesse for bygdebøkene og det har med åra blitt en samling som har gjordt meg kjent med de fleste gårdsnavn i dette området.... Olav Åge.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders J. Moen

Her er seglet til Tollef Steenson:

bilete1953.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Til Karin: Jeg kan dessverre ikke svare på hvem som var foreldre til Halgrim Gulsvik. Jeg har registrert en del slekt i Gulsvik fra 1590-årene og bakover og også etterkommere av søsken til noen, men altså ingen Halgrim. Jeg har heller ikke bygdeboka som omfatter Gulsvik. Jeg ser jeg har brukt 'Hallingslekter' av Botolf Baklien som kilde. Jeg har også hatt 'Gårds- og slektshistorie' for Flå bind 2 på fjernlån, og det var vel der det sto om Gulsvik. Den er av Terje Østre. Det er mulig du kan finne noe der. Jeg bor på Helgeland og har de fleste av mine aner i Trøndelag og på Helgeland, men er 1/32 halling gjennom en tipptippoldefar født i 1816 i Ål. Når det er sagt så har jeg funnet svært mye og kommet svært langt på den trettitodelen i Hallingdal, og så mye at jeg har skaffet meg bygdebøkene for Ål og en bygdebok for Hol(den siste fått i gave). Det er her jeg også kommer inn i Gulsvikslekten, Busnesætta osv. På en annen side er jeg 1/64 Norderhoving gjennom en 3 ganger tippoldefar født der i 1791, og der er jeg også kommet langt på en gren og blant annet over til Nore og Uvdal.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders J. Moen

Halgrim Guslvik het opprinneleig Hallgrim Olson Ve og var født ca. 1618 død ca. 1698 med foreldre Ola Kolbjørnson Ve og Guri Knutsdtr. Voll.Halgrim bodde på Gulsvik og hadde 9 barn med Barbro Eiriksdtr. Kolsrud og var 1. gang gift med Randi Helgesdtr. Frøvoll.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Karin Romstad

Til 22Ja, da kan vi se bort fra at han er bror til Bjørn og Simon Steinsøner i Kvam. De bruker øks, kalt Sandvin merket.Men dette seglet har jeg sett før, prøver å huske hvor.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.