[#45424] Baroner i Norge mellom 1277 og 1308

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

I 1277 ga Magnus Lagabøte lendmennene tittel av baron. Allerede i 1308 avskaffet Håkon 5 Magnusson denne tittelen. Hvor mange personer i det norske riket fikk tittelen baron i denne tiden? Hvordan ble baronene titulert, og fikk de 'baronier' i form av landområder? Hvor langt fram i tid er det mulig å følge etterslekten til baronene?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hei!Jeg ser at du ikke har fått svar på noen timer. Det er da jeg blir minnet om at før vi fikk internett opp å gå blant den norske befolkning (1995-2000) var spørsmål av slik vanskelighetsgrad henvist til årelang venting på å la seg besvare ved gode artikler i Historisk Tidsskrift eller dertil egnede monografier.For å ta det enkle først; det fantes ingen baronier i Norge før opprettelsen av Rosendal i enevoldstiden. En norsk middelalderbaron hadde dermed ikke noe særskilt baroni knyttet til sin tittel. Med hensyn til titulering ble baron(er) selvfølgelig titulert baron(er), ellers hadde vi ikke visst at de var nettopp baron(er). Jeg regner imidlertid med at du hadde en annen hensikt med dette delspørsmålet: baroner fikk sammen med riddere, benytte en herre-tittel. Mer utdypende om baron- og herretitler kan leses i ”Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid” (Oslo, 1956-78).Så til det vanskelige; hvor mange baroner vi har hatt kan la seg telle. Gustav Storm gjorde noe slikt for lendmennene i sin artikkel om deres tallrikhet i Historisk Tidsskrift. Jeg kan i farten ikke huske å ha sett noe eget arbeide på antall baroner, men her er det mulig med hjelp til selvhjelp: Ved å søke etter baron/baroner i Regesta Norvegica (Lenke) i den nevnte perioden 1277-1308 vil du selv kunne få et overblikk over omfang og kanskje lage lister over antall.Dette med baroners etterslekt overlater jeg til andre å svare på.Mvh Are

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg kan ikke se at det er mulig å avgjøre at vi ikke hadde baronier omkring 1300. Vi vet av enkelte senere kilder (også kilder fra 1300-tallet) at det til enkelte adelige setegårder lå hals- og håndsrett. Det kan jo tenkes at noen av disse gårdene med domsrett var eid og bosatt av baroner omkr 1300, og dermed kan jeg ikke se hva som skulle være forskjellen på disse og baronier i terretoriell forstand. (Mange utenlandske baronier var jo geografisk meget små.)Eks.: Tom i Råde, Holme på Stangenes, Sørum i Sørum.

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Takker for interessante tips. Har søkt både i Regesta Norvegica og Diplomatarium Norvegicum. I den siste forekommer baron i flere varianter, som ikke alltid blir dekket når jeg søker i sammendraget. I et raskt søk fant jeg Gautir vngi barun (Gaut den unge av Hatteberg), Terricum de Campis Lude baronem (Tryrek av Leikvang), Bernardum Baronem (Bjarne Erlingsson) og Audoenus Huglaci dominus de Hegrenes baro (Audun Hugleiksson). Ikke akkurat den store funnmengden.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ved søk i Regesta Norvegica på baron% i sammendraget får ein dette resultatet: LenkeSå kan ein bare ta til å telle!

[Gjest Are S. Gustavsen]

Tore:Når det gjelder Baroni, forstår jeg Sørgårds spørsmål dithen å gjelde en administrativ enhet hjemlet i datidens lovverk, så som sysler.Og med mindre det kan påvises i samtidskilder at vi hadde administrative enheter i peridoden 1277-1308 som i samtiden ble kalt baronier, er jeg skeptisk til å ville hevde at slike fantes.Ditt innspill om enkelte setegårders hals- og håndrett er allikevel interessant. Hvilke dreier dette seg om for 1300-tallet?mvh Are

[Gjest Tore H Vigerust]

Are, hvis spørsmålet er om det fantes baronier omkr 1300 med grenser sammenfallende med de tingrettslike eller de kongelig administrative, så må vel svaret være nei. Men hvis en kongsgård var forlenet fritt til en baron med domsmyndighet, antar jeg at det kunne betraktes som et baroni fullt på linje med tyske baronier mv.Hva med Tom i Råde ca 1330 ? Og Sørum ved samme tid ? (Bortsett at jeg ikke vet om noen baron på Tom.)

[Gjest Tore H Vigerust]

Du finner kildene for Tom og Sørum nevnt som bøterett til gården (slik kan det ihvertfall tolkes). Også Holme har det omkr 1530. Og bl a Broberg og Vrem, om jeg husker rett. Ihvertfall Broberg hadde en påboende baron omkr 1300.

[Gjest Lars Løberg]

Det var til en hver tid et titalls politisk aktive baroner. Totalt var det ca 30 menn som fikk tittelen, og ved navneboten i 1308 var det mellom 10 og 13 av disse som fortsatt var i live. Langt de fleste av disse baronene hadde ingen etterslekt i live etter 1320.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ein kan vel tyde dette brevet fra 1309 som at det ikkje var meir enn 3 baronar i Norge då:LenkeResten var riddarar og væpnarar. I alt besto altså denne kroneadelen av 300 hovedpersonar. I tillegg må kirka sin verdslige adel, setesveinane, i Fastlands-Norge ha talt omtrent like mange, i vissa 280, 120 på erkebispen og 40 på kvar av dei andre bispane.Det kunne ha vore artig å vite kor stort tallet på riddarar var i høve til tallet på væpnarar.

[Gjest Lars Løberg]

Det eneste du kan slutte av det brevet er at det bare var tre baroner tilstede. Det var minst sju til, kanskje så mange som ti.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Eg les bare det som står i brevet, at endå 270 riddarar og væpnarar (ducenti et septuaginta milites et armigeri) skulle skrive under traktaten. Det står ikkje at fleire baronar skulle skrive under, men dette treng altså ikkje tyde at det ikkje fanst fleire baronar enn dei tre namngitte. Dette kan ein lett finne ut av, og eg vil ikkje insistere utan å ha undersøkt saka sjølv. Men spørsmålet er vel i grunnen ikkje mykje interessant?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Forholdet mellom riddere og væpnere?Et brev fra 1316 indikerer i hvertfall hvor mange som var i følge til en ridder i møte med engelske drapsmenn, nemlig 10: LenkeAre

[Gjest Lars Løberg]

Det er interessant i den forstand at barontittelen innebar et skille innad i det øverste aristokratiet. Hva det ellers innebar, vet vi egentlig lite om. Jeg har heller ingen komplett liste, men blant baroner som helt sikkert var i live i 1309, men som ikke var med på å besegle dette brevet kan jeg da uten videre regne opp Sebjørn Helgesson, Jon raud Ivarsson, Ogmund Sigurdsson, Ogmund Dans og Bjarne Lodinsson. Havtore Jonsson regnes også ofte med blant baronene, men jeg er ikke like sikker på om han egentlig var baron.

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Her må jeg si det har vær aktivitet.I de funnene jeg har gjort virker det som om tittelen ble satt etter navnet. Var dette vanlig praksis i denne tidsperioden?