Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Benn Johan Rislaa

[#45430] Hjelp til tyding av scannet kirkebok

Recommended Posts

Gjest Benn Johan Rislaa

Hva er dødsårsaken til lnr 2 mandkjøn. I klokkerboken står det at en tømmerstokk falt ned og han døde straks. Jeg skjønner ikke det 2. ordet og det som står foran og slog han ihjel. LenkePå forhånd takk Benn Johan Rislaa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Her er eit framlegg, men eg er ikkje sikker:En S(perr?) gled ned av hans L(as?) og slog ham ihjel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg er usikker på det første ordet, men Aases forslag er ikke så dumt (sperr jf. f.eks ordet taksperr). Det andre vanskelige ordet er Las (eller Læs) - altså lass.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Benn Johan Rislaa

Han har nok kjørt et lass med tømmer og sperr kan nok være et eldre ord for tømmerstokk. Muligens det kan være et dialektord på Sørlandet. Noen som kjenner til det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Ei taksperr består jo i hvert fall av stokker/bjelker som må være sterke nok til å bære et hustak. Hva som er opprinnelsen til ordet sperr, vet jeg ikke - men betydningen må vel i hvert fall være beslektet med stokk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Mathisen

'Sperr' er ganske riktig en form for trelast, men jeg leser det som 'spire', som også var en vanlig betegnelse på en form for trelast (rund stokk av særlig stor lengde, tror jeg). Andre slike ord i vanlig bruk var f.eks. bjelker, props (for bruk i gruver), huggenbord (i eldre tider) og mange fler.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Mathisen

Til innlegg 5: Det er mulig jeg tar feil, men jeg tror ikke bjelker eller stokker inngår i et taksperr i våre dager. Det ville trolig bli altfor dyrt, og man klarer seg godt med bord. Stivhet og bæreevne oppnås gjennom taksperrets trekant-konstruksjon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Det har du rett i, men ordet taksperr er nok eldre enn våre dagers bærekonstruksjoner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Mathisen

Og akkurat det har DU selvsagt rett i. Men du skrev faktisk 'Et taksperr består jo ...', altså i presens .... Men for all del: det er jo helst stokker som skal kløves, ikke ord.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Ja, det går jo ofte litt raskt her i forumet, så grammatikken henger ikke alltid med i svingene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Benn Johan Rislaa

HeiTakk for interessante innlegg, jeg synes også det står Spire, så forklaring til Hans tror jeg er mest riktig.Benn Johan

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Støtter også Hans i at det står spire. I tillegg kan vel også bemerkes at det er lite sannsynlig at presten ville angi lasten så nøyaktig som at lasten skulle brukes til sperrer. Det får være gjetting fra mi side, men tror de tidligere ikke kalte materialer for sperrer før de var satt opp og fungerte som sperrer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg slutter meg til 'spire'-tolkningen. Jf. Otto Kalkars Ordbog over det ældre danske Sprog er 'Spire' det samme som 'tynd Tømmerstok'. Etymologisk grunnlag: islandsk 'spíra' )http://www.hist.uib.no/kalkar/).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Mathisen

Til innlegg 12: Jo, jeg mener bestemt at sperrer var en betegnelse på en bestemt form for trelast, og navnet sa noe om dimensjonene, ikke om hva denne trelasten skulle brukes til. Rett nok menes vel idag taksperrer når man sier og skriver sperrer, men slik mener jeg det ikke var før i tiden. Sammenlign f.eks. med: bjelker og gulvbjelker. Det er (og var) naturligvis ikke gitt at bjelker skulle brukes til gulvbjelker, men de KUNNE brukes som det. (Men nå bør kanskje en fagmann på dette område la høre fra seg?)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.