[#45440] Forfalsket brev DN XV, nr. 31 (Vestre Gare i Spangereid?)

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Brevet er både i DN og RN angitt som falskt, og det kan i utgangspunktet virke riktig.For å vise hva jeg mener gjengir jeg hele brevet med sammendrag:Sammendrag:Nicolas Thoressön erkjender at have givet Halvdelen i Neseimvandet ? til Farsund(?) for fattige Pilegrimes Befordring(?); den anden Halvdel er Kongens. Ligesaa samtykker han i sin Faders Gave af Budal (Lidal?) til Presten i Vanse.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (indkom. 1894). Brevet, der erfalsktog vistnok skrevet i Slutn. af 16de Aarh. eller senere,synes at have havt 3 Segl, der mangle.Nummer: 31.Dato: 1388? Sted: Gaarder?Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollom monnom þem ssom þette bref se hellær høre þess kenes ege Nigelaas Þoroson me þessar obna breffe at ege gefit helten y Nesemuod til Farsund fore fatige pelegremæ skal fram komast oc den adra haaf delle ege konungin oc skall de hallas euærdelig fore mer och mine eruinge oc skifde de me Sten hage for Budalom samtyke eg oc þen gaafa som fadr min gaf prestenom oa Vansio y Lidadom haalt marke(?) boell oc heffer fae min gieffe det y sin velmagt var þetta breff goort aa Gaardar vestre husana aa dei . . . . . . rikien okars (?) wyrdalig frue Margarete(?) . . . . . þa kongsdom domen(?) tekin i Norie anno primo(?)Jeg har full forståelse for at brevet synes å ha vært skrevet på slutten av 1500-tallet (eler noe senere), og at det derfor kategoriseres som en forfalskning.Årsaken er tydeligvis tredelt:1. Selve språket2. Farsund var vel ikke noe stedsnavn i (1388) heller ikke kirke/sognenavn3. 'Nesemuoud til Farsund' synes vanskelig å stedfeste for DN og RN men må tydes som Neseim i Huseby manntall i 1617 (?)(dvs Vanse) og eid av Hans Teiste og Guttorm Mosby (4 1/2 + 2 huder). Dvs at det ikke kan identifiseres som kirkegods på 1600-tallet, med kan ha blitt tilført 'smørgodset' på Lista før 1557.Neseimvannet, som DN identifiserer 'godset' som, finnes, men må vel i beste fall gjenfinnes som en del av Neseim.Brevet er anført som innkommet til Riksarkivet i 1894 uten noen nærmere provinens.Spørsmålet da er om brevet kan være del av en sak fra ca. 1600, eller av annen årsak en avskrift (vidisse) fra denne tida.Navnet er i brevet angitt som Nigelas Thoroson, som er kjendt fra Spangereidområdet i form Nils (Niklas) og Torolv(f),(ol).Likeledes er Vestre Gare nevnt indirekte tidlig 1400. Sammenheng med den Torolv Einarasson n.1358 og 1364 ved kjøp av Kvafjord (i Sør Audnedal) kan sansynliggjøre til Gare.Pilgrimsferder og dr. Margrete fantes på slutten av 1300-tallet.Spørsålet vedrørende ærklæringen om dokumentet som falskt er jo alltid hensikten:Hva kunne oppnås med få erklært Neseim(svannet) som kirke/krongods rundt 1600?Dersom brevet kan ansees for å angi reelle hendelser og navn, kan det gi en antydning om senere adgang til Gare.

[Gjest Tore H Vigerust]

I Riksarkivets aksesjonakatalog finner de frem til hvem som gav brevet dit i 1894.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Takk for opplysningenmvh KrF