Gå til innhold
Arkivverket

[#45471] Nils Knudsen kannik og prest til Veø i Romsdal på 1500 tallet og slekta hans.


Gjest Torkild Knudsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Torkild Knudsen

Hva vet en egentlig om Nils Knudsen og hans kone Guro Rasmusdatter. Han er jo nevnt både som kannik og prest, er dette to sider av samme sak? Ja, hva var egentlig en kannik og hvor var det naturlig at de ble rekruttert fra. Kanskje noen kannikers opphav er kjent slik at en kan få en ide om sannsynlig ættebakgrunn for Nils Knudsen?Finnes det noen informasjon i det hele tatt, som kan gi en pekepinn om Nils Knudsens herkomst.Hva vet en egentlig sikkert om dette ekteparets etterkommere. Er det egentlig bevist (eller meget sannsynlig) at Lars Johnsen Rødven var gift med deres datter Ane Nilsdatter og var hun virkelig deres datter. Det samme spørsmålet er også aktuelt når det gjelder den antatte broren til Ane Nilsdatter Rødven, nemlig Anders Nilsen på Dalset.Jeg synes egentlig det er litt rart at de eneste kjente etterkommere til Nils Knudsen, kannik og prest til ett av de største prestegjeld i Norge, er å finne i bondestanden.Vanlighvis er det vel heller motsatt, nemlig at de fleste barna tok utdannelse og ble prester skrivere etc og sjelden gang finner en at en og annen prestesønn giftet seg inn i ei bondeslekt eller gjerne starta som bonde selv. Kanskje var det annerledes på 1500 tallet og kanskje var det forskjellig praksis rundt om i landet? Kanskje var det rester av en lavadel eller lignende som var ektemaker til prestefolkets barn?Hvorfor kobles Lars Johnsen Jamt Rødven til presten Nils Jamt i Grytten. Jamt er jo etter all sannsynlighet ikke noe slektsnavn. Navnet Jamt, sier vel heller noe om hvor de kom fra. Finnes det noen konkret informasjon om denne Nils Jamt.For meg, er det den antatte forbindelse mellom Nils Knudsen og slekta på Rødven, som er mest interessant. For å få en helhet i det hele og kanskje få noen nye biter på plass i puslespillet, er jeg interessert i alt som kan ha forbindelse med slekta. Også andre slekter i nærområdet, som kan passe inn i en slektskretsslik som den på Dalset og Rødven er av stor interesse.Det er jo også noen andre temaer hvor Rødven- slekta, Mjelvegodset, presten Nils Knudsen og annet stoff tilstøtende stoff blir omhandlet. Det hadde vært fint om noen som har oversikten kunne legge linker til disse temaene.Til slutt må jeg bare innrømme at jeg, iallefall foreløpig, ikke har noe særlig å bidra med. Jeg synes bare alle disse diskusjonene rundt de gamle Møre og Romsdalsslektene er svært spennende å følge med på og håper at noen andre eventuelt har noe å bidra med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

'Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700' av Svein Tore Dahl inneholder på s. 8-9 en omtale av kannikene, som er medlemmer av domkapitelet i Trondheim. Inntil 24 slike finnes der (helst noen færre), og de er samtidig sokneprester med egne kall ute i distriktene, som de fleste av dem fra 1539 av betjener i to av tre år. Det tredje tilbringes i Trondheim. Seks av kannikene + dekan og økonom er fast stasjonert i byen. Ved kannikens fravær blir kallet bestyrt av en visepastor.På 1500-tallet er kannikene gjerne av lavadelig slekt, og de er de best utdannede geistlige i stiftet, i følge Dahl.Hr. Nils Knutsen i Veøy omtales i 1547 (og antagelig i 1533) i Dahls bok (sitert fra Erlandsen) på s. 240. Han nevnes der ikke som kannik, og kanniklistene for 1539 og 1540 i samme bok inneholder ikke noen 'Nicolaus Canuti'. Men han kan jo likevel gjerne være det i andre år enn dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Osvald Rydjord

I forbindelse med herredagen i Bu 15.august 1533 skjenket Hr. Nils i Veøy biskopen: 2 stuter, 4 bukker, 2 være, 1/2 tønde + 1 spand smør, 11 høns, 3 store oster, 6 smaa oster og tre slaktenaut.Ser en på hva biskopen fikk fra de andre sogneprestene er dette en meget stor gave, og O Olafsen skriver i 'Veøy i fortid og nutid': Der maa saaledes have været et godt stabur paa Veøy, naar sognepresten kunde avse saa meget.'I samme bok står det om Nils Knutsen at han var den første prest etter den nye ordning. Han er også omtalt i et utrykt diplom i forbindelse med et gårdkjøp. Det står ogs åt Veøy var kannikgjeld, d.e.:sognepresten var medlem av domkapitlet i Trondhjem og var forpliktet til en viss tid å oppholde seg der. Olafsen sier at når Bang, Norsk Geistlighet i reformat., s 299bemerker at Veøy ikke var kannikgjeld i 1540-47, er dette en altfor lettkjøpt slutning. Når sognepresten i Veøy ikke uttrykkelig nevnes , er dette blot en tilfeldighet. Det står også at 'Vi kjender forøvrig ikke hr. Nils nærmere. Han var gift med Gurid Rasmusdatter'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Da har det altså vært tvil om Nils Knudsen virkelig var Kannik.Hva med forbindelsen mellom Nils Knudsen og Ane Nilsdatter Rødven og Anders Nilsen Dalset. Er det sikker dokumentasjon der, eller er dette bare en ren spekulasjon? Hvor sannsynlig er egentlig denne slektsforbindelsen? Jeg har bestandig hatt følelsen av at dette har vært en høyst usikker forbindelse. Hva er egentlig bakgrunnen for antakelsen (eller er det fakta).Så vidt jeg kan huske, er det bare det at jordegods eid av Nils Knudsen og kone senere dukker opp hos Anders Nilsen og Ane Nilsdatter, som er bakgrunnen for antakelsen. Finnes det kanskje noe mere håndfast, hvor det refereres til direkte slektskap mellom nevnte personer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

I Årsskrift for Romsdal Sogelag 1979, har Ivar Bugge en ganske omfattende artikkel kalt:'Om Nesje-diplomene og noen ættelinjer i Romsdal og på Nordmøre'. Fra del III s. 111 ff. omtaler Bugge den såkalte Holsbødommen frå 1605. Det er m.a. ut frå denne dommen at Grüner og senere Bugge utleder at Anders Nilsson på Dalset og Ane Nilsdotter i Rødven er barna til Veøypresten Nils Knutsson og kone Guri Rasmusdotter. Bugge hevder også at Guri m.fl. nedstammer fra Rike-Torstein. Han viser bl.a. til DN X 670 og NST XVIII s. 199 (Asgaut Steinnes).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Fint at du nevner disse kildene. Jeg har nok sikkert lest noe av dette tidligere, men no vet jeg hvor jeg kan finne dem igjen.Jeg får ikke sjekket noe av dette før om en ukes tid. Skal bli interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.