Gå til innhold
Arkivverket

[#45539] Kildejakten!


Gjest Arnfrid Mæland
 Del

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

sitter foran PCen og jakter på kildene,har fått passord til arkivalieronline.dk,'uff, må visst installere Java','hvordan får jeg det til da?','får sende en mail til min sønn,han fikser nok det',ergrer meg over alle slektssidene uten kildehenvisninger,det skaper jo bare ekstraarbeid og trøbbel for alle oss andre,for ikke å snakke om kommentarene fra dem som kan mer enn oss 'vanlige,leter og leter,innom enda en slektsside; kilde: den forrige slektssiden,'de benytter jo hverandre som referanse og kilde',oi, endelig et treff som kan gi meg den infoen jeg har behov for,'siden eksisiterer ikke''håper jeg snart får installert Java','da skal jeg kose meg med danske kirkebøker fra Viborg, Ribe, Ebeltoft og København'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

kilderegistrering;- må jeg ha sett alle primærkilder selv,- eller holder det at andre har sett dem?- kan vi stole på hverandre og på dem som var her før oss?- eller er vi en gjeng løgnere og forfalskere?'Lille Kamomilla'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Norsk Personalhistorisk Tidsskrift 1910 (NORSK TIDSSKRIFT for genealogi, personalhistorie, biografi og literærhistorie). Har noen det? Kan dere evt slå opp rundt s 199 og se om der står noe om slekten Hegelund. I tilfelle scanning kan det sendes til affi@online.noPå forhånd takk!Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Ja, i artikkelen 'Familierne Treschow og Wiel. Deres indbyrdes forbindelse og de første generationer' av S.H. Finne-Grønn.Kort fortalt: Peder Andersen Hegelund (1666-1734), kapellan i Næstved var sønn av Anne Jensdatter [Wiel] (?-1712) i hennes første ekteskap med Anders Olufsen (?-1668), kapellan i Stege. Anne Jensdatter var datter av Anne Nilsdatter (?-1673) i hennes første ekteskap med Jens Madsen (?-1652). Anne Nilsdatter var tredje gang gift med Peder Andersen Hegelund (?-1688). Den ovenfor nevnte kapellan i Næstved tok altså slektsnavnet Hegelund etter sin mors stefar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Hjertelig takk Kristian,NPT 1910/s 199 er nemlig anført som kilde vedrørende biskop i Ribe Peder Jensen Hegelunds 3. hustru;Anne Andersdtr KLYNE 21.10.1575-1640,Anders Pedersen HEGELUND -1.6.1655, Prost og sogneprest STEGE, Peder Andersen HEGELUND, Rådmann STEGE og hans hustru Anne NIELSDATTER -1665.Disse to siste må da være identiske med Anne Nilsdtr gm 1) Jens Madsen 3) Peder Andersen Hegelund.Kan du tolke noe mer ut av det som står i forhold til relasjonene mellom de ovenfornevnte personer? ogEr der referanser til noen samtidige kilder?Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

(2) Ideelt sett bør man nok ha sett alle kildene selv - men så er det dette med tiden da, og 'rammebetingelser' ellers... Den enkeltes livssituasjon er jo ganske langt på vei styrende her. Noen har små barn, noen har syke å ta seg av, noen er syke selv, noen har faktisk en krevende jobb. Egentlig passer vel slektsgransking, dersom man skal undersøke alle primærkildene til bunns selv, best som heltidsbeskjeftigelse for folk uten familie - og uten annen jobb og andre interesser.Men hva med oss andre, da? Vi som er bitt av basillen, men som ikke har anledning til å ofre all den tiden som kreves (inkl. betydelig reisevirksomhet for å oppsøke arkiver m.m.)? Skal vi legge hobbyen på hylla?Kan vi stole på det andre har gjort? Nei, dessverre. Vi kan nok ikke det. Min løsning på denne klemma har stort sett vært å konsentrere meg om et relativt smalt felt. Geografisk: Holt og omliggende prestegjeld i Aust-Agder. Tematisk: Jernverksslekter. Men så er det bare det at av og til er det fryktelig spennende å snuse litt på andre greiner også. For egen del klatrer jeg av og til ut på Vest-Telemark-greinen min (med tilhørende kvister). Og da er jeg på tynn is (for ikke å si tynn kvist) som 'selvgående' slektsgransker.Jeg har i hevrt fall lært en ting i de 30 årene jeg - med større eller mindre intensitet - har holdt på: Jeg skal ikke legge min egen gransking ut på nettet slik at andre kan kopiere mine feil! Jeg foretrekker et åpent forum som dette, der jeg kan bli korrigert underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

En liten tilleggskommentar når det gjelder spørsmålet om å stole på andre: Rett skal være rett. Jeg må innrømme at det hender jeg stoler mer på andres funn enn på mine egne (det kommer selvsagt litt an på hvem den andre er).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Vil bare si at hvis man har tilgang til mikrofilmapparater så trenger man ikke å reise på arkiv. Både kirkebøker og skifter og også noen militære ruller og pantebøker er mikrofilmet. Hvis man ikke har et bibliotek i nærheten er det mulig å skaffe seg mikrofilmapparat og apparat for microfichekort for å hjemme. Selv er jeg så heldig at biblioteket her har apparat med utskriftmuligheter, og det har jeg benyttet en del av for å lese arveskifter. Jeg finner da bare skiftet på filmen, tar utskrift og tar med hjem.Jeg er jo i den situasjon at jeg ikke har familie, er enslig og uføretrygdet, men sykdommen jeg har begrenser jo mine muligheter for å reise til arkiver og også å lese mikrofilmer så ofte som jeg gjerne ville. Jeg kan klare kun 2 dager pr. uke med mikrofilm, og må sitte med nakkepute på i deler av den tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Nerntsen

Til (5): Om Hegelund har Finne-Grønn henvisning til Stege Byregnskaber for 30.03.1687 med skrivelsesbilag av 02.03.1689 (RA i København) - dette gjelder inntektsforhold for comsumptionsforpaktningen i Stege. I tillegg at skiftet etter Anders Pedersen Hegelund omtales i Stevningsbok til Høiesteret 1663 f.50 og 100, RA i København, dernest samme kilde av 18.06.1667 f.104 i forbindelse med Finne-Grønns 'bevisføring' for at 'Anne Giortis' var Peder Hegelunds hustru.Og som en kommentar til (2), på første spørsmål JA, Finne-Grønn er absolutt intet unntak. Det nærmeste du kommer på nettet av nærmest feilfrie sekundærkilder er innenfor mine interesseområder kun Tore H. Vigerusts manntallslister/skattelister o.a. fra hjemmesiden hans. Ren transkribering, fri for spekulasjoner.Men heller ikke primærkilder behøver å være gode, folketellingen 01.02.1801 (jeg må bare snakke om Christiania, det er den jeg kjenner godt) har muligens flere gale og eller mangelfulle navn enn korrekte, jeg har ikke foretatt opptelling, men dette er ikke langt unna sannheten. (Hva som er korrekt navn er en annen diskusjon i enkelte sammenhenger).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Man kan selvfølgelig komme i den situasjonen at det blir vanskelig å finne ut hvilke originale kilder som er brukt, og jeg har vel selv falt i en felle der for kort tid siden. Hjemmesider er oppgitt som kilder til et giftermål i 1612 eller 1622, og det er umulig å finne ut hvilken originalkilde som er brukt. De som skriver på hjemmesidene er selvfølgelig ikke enige om året her. Da bør man iallefall stoppe opp og ikke gå videre før man finner ut hvilke kilder som er brukt, men jeg gikk dessverre i den fella at jeg la inn noen navn jeg ikke burde lagt inn i slektsprogrammet. Kanskje må jeg stryke en hel masse navn nå, og har fått en lærepenge til senere håper jeg. Inntil videre får navnene stå der, for de kan jo være riktige også. Så langt tilbake i tid blir det vel også vanskelig for meg å få sjekket noen originalkilde på et giftermål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Takk til dere for spennede innlegg.Geir, er Anne Giotis identisk med 'min' Anne Nielsen gm Peder Andersen Hegelund? Var hun død før kilden 18.06.1667 f. 104?Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Ifølge Finne-Grønn (som du nok har merket har jeg en viss skepsis til Finne-Grønn, skulle ønske han hadde ballansert kvantitet/kvalitet bedre, men for all del - mye er utmerket) :Anne Giortis er den Anne Nielsdatter som Kristian beskriver i (4). Hun var, stadig iflg. F-G gift 3 ganger, Jens Madsen, Giort Tasmussen (Træskoemager) og endelig 27.05.1666 med Peder Andersen Hegelund.Hun ble begravet 08.07.1673 i Stege.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Takk igjen, Geir.Så Giort Tasmussen, artig navn forresten, var altså hennes andre mann... Denne kilden skulle vel være så godt som 100 % sikker.Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Nei, ikke 100%. Også her er det en argumentasjon eller sannsynliggjøring som du sekv bør ta stilling til og vurdere. Hun er nemlig skrevet 'Anne Giortis' ved sin begravelse, noe som skulle tilsi at hun IKKE var gift med Hegelund. Mot dette anfører F-G at i prosessen i 1667 (se kilde i 9) skal Giort Træskomager være nevnt som Peder A. Hegelunds 'formand', noe F-G straks oversetter i ekteskaplig forstand. I tillegg vises til at 'hans stefar' er fadder for Jørgen Jensens (som iflg. F-G skal være den ved samme navn sønn av Anne Nielsdatter uten at kildetekst til underbygging gjengis) barn døpt 20.06.1675 i Nakskov.Jeg ville i det minste kontrollert dåpen og sjekket at det var entydig denne Anne Nielsdatters sønn Jørgen Jensen og i tilfelle at Hegelund var eneste mulige stefar. Uttrykk som stefar, svoger osv. kunne ha litt videre betydning på den tiden enn idag.Kanskje høres det strengt ut, men jeg kan bare skrive hva jeg ville gjort. (dvs. lest alt!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

I Næstvedt St Peter er det kb fra 1631, så vielsen til Anne Jensdtr (hvis den var der) og fødselen til Peder Andersen i 1666 skulle jeg kunne finne der.I Nakskov St Nikolai er der kb fra 1638, så det skulle også gå bra.Spørsmålet er i hvilke kirke(-r) Anne Nielsdtr ble viet... I Stege ser det ut for å kun være en kirke, og der er det kb fra 1661.Håper jeg finner ut av det.Tusen takk igjen, Geir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

'Peder Hegelunds Almanakoptegnelser 1565-1613' ved Bue Kaae. Er det noen som har den og som kan tenke seg å gjøre noen oppslag, så vennligst ta kontakt på affi@online.noPå forhånd takk!Forøvrig er det fritt for å legge kildeetterlysninger eller synspunkter inn i debatten også for andre debattanter.Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg vil ikke legge inn kildeetterlysninger nå iallefall, men vil anbefale dem som har muligheten for det å lese originale skifter. Hvis biblioteket i nærheten eller nærmeste arkiv har maskin med muligheter for utskrift så er det iallefall for oss som er hemmet i forhold til skriving en stor fordel å kunne ta utskrifter og ta med seg hjem(har sykdom i nakke som gjør det vanskelig å skrive av noe som er langt). På et godt mikrofilmapparat kan en også forstørre så mye en vil før en tar utskrift, og det kan en jo ikke når en leser i bøkene på arkivene.Skiftene er virkelig en interessant kilde, og her kommer det frem ting som ikke står i bøkene heller. For eksempel har jeg nå skrevet om en sønn som hadde tilsyn med sin mor de siste 5 år hun levde, og det forteller jo om hans forhold til moren og litt om de sosiale forhold. Også det som står om hva de eide syns jeg forteller mye om hvordan de levde. Før jul her skrev jeg av et skifte hvor det f.eks. nevnes 10 sildegarn. Det kommer også frem noen artige navn på dyr når man leser skifter, og i ett skifte var det en ku som het Spanien. Det skifte jeg holder på med nå viser at hun det var skifte på eide duker for å ha på bordene, bokhyller og sølv- og tinngjenstander. Altså kom hun fra en rik familie. Har ikke prøvd det samme med tingbøker og pantebøker, men her er det sikkert også mye av interesse. Jeg syns det er like interessant å lese om hvordan anene levde, som å skrive om når de er født, død osv.Det kan være litt vanskelig i begynnelsen å lese skifter, men jeg føler at jeg begynner å få litt trening i det nå. Det er jo ikke alt jeg forstår enda da, og skulle gjerne hatt en 'ekspert' ved siden av meg. Ulempen med måten jeg arbeider på er jo at en ikke kan få hjelp fra noen som jobber på arkiv, men min erfaring er at de ikke alltid kan hjelpe der heller når man spør om hva som står i kildene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

J. Vahl: 'Christiern Nielsens efterkommere'. Christiern Nielsen var Marine Laugesdatters morfar. Marine var gm Peder Mortensen Hegelund, 1527 - 1583, rådmand i Ribe 1566, tolder sst. 1568, Borgmester i Ribe 1577-88, kannik sst, sønn av Morten Mortensen Hegelund 1490-1565.Kjenner noen til dette heftet eller boken?Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Helge Seglsten

Jeg har bøkene, og slår selvsagt opp. Og har du tilgang til USAs 1910-telling, må du gjerne gjengjelde tjenesten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Hei Per Helge,jeg vet egentlig ikke hva som står i den, bortsett fra noe jeg fant kopiert inn på en side i dag. Jeg er vel i og for seg interessert i det som står om personer knyttet til Hegelund-slekten. Da denne boken handler om en slekt der en enkelt person er inngiftet i der, kan det vel ikke være så mye. Fint om du kikker.Jeg har dessverre ikke direkte tilgang til Census 1910, men ligger ikke den på nettet. Når jeg får installert Java kan jeg derimot gjøre oppslag i en del KB og tellinger i Danmark. Adr affi@online.noMvh Arnfrid

bilete1986.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Svar til innlegg 19: Nå man etterlyser bøker er det viktig å oppgi korrekt tittel, forfatter, og også utgivelsesår. Det siste gir nemlig et visst hint om kvaliteten. Disse opplysingene finner man i biblioteksdatabaser som BIBSYS [url="http://ask.bibsys.no/>http://ask.bibsys.no/ eller SAMBOK http://www.nb.no/baser/sambok/, og finnes den aktuelle boka ikke der, kan man forsøke det kongelige bibliotek i København: https://rex.kb.dk/ . Er man i tvil om det dreier som en bok eller artikkel, finner man en grei innholdsfortegnelse for «Personalhistorisk Tidskrift» inntil 1990 her: http://www.genealogi.dk/110.htm.Som du ser her: Lenke, er den boka du etterlyser utgitt i 1879, nesten hundre år før kildeskriftet «Peder Hegelunds Almanakoptegnelser 1565-1613», som kom ut i 1976. Det er derfor ingen tvil om hvilken kilde som er den mest pålitelige. Boka finnes på bibliotek her: Lenke, som du ser finnes også et eksemplar i Bergen tilgjengelig. I tillegg til finnes det åtte eksemplar på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Takk Finn, jeg har den, men jeg har så innviklet LINUX-system at jeg må ha hjelp, men nå kommer sønnen i morgen, så da får jeg fikset det.Kan ellers opplyse Randi med flere om at vi (Hegelund-gruppen) har fått ordnet med Bue Kaaes bøker, både 'Almanakoptegnelsene' og 'biografien' nå. De hentes i Kbh i morgen. Ellers takker jeg for orienteringen.Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.