Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Lars Ove Wangensteen

[#45722] Tyding / Transkribering av kirkebøker de neste to årene. Nytt forum?

Recommended Posts

Gjest Lars Ove Wangensteen

HeiKirkebøkene er i ferd med å digitaliseres til glede for de fleste her på forumet.De kirkebøkene som pr dags dato er digitalisert er de nyeste bøkene, og selv de er vanskelig å lese/tolke/transkribere. Og det er blitt et vanlig innlegg i brukerforumet å be om hjelp, noe jeg har full forståelse for. Men hva vil skje når de eldste bøkene blir gjort tilgjengelige? Jeg er på arkivet et par dager i uken, og jeg må innrømme at skriften er i mange tilfelle helt uleselig.. Jeg gir opp, tar et bilde, og overlater til spørreren å tolke teksten.Hva vil skje når de eldste bøkene blir digitalisert? Blir brukerforumet et 'transkriberingsforum'? eller bør disse forespørslene bli lagt inn i et eget forum hvor de 'proffe' kan hjelpe, og de 'ikke proffe' kan lære? Jeg håper på det siste.Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Kan ikke svare deg direkte Lars, men min erfaring er at kirkebøkene ofte er bedre leselig på 1700-tallet enn på 1800-tallet. På 1800-tallet ble det ofte brukt en type blekk som gjorde at teksten etterhvert ble utvisket. Noen av kirkebøkene for 1700-tallet er jo uleselige da(f.eks. Stjørdal fra 1755 og til ca 1820), mens kirkebøkene jeg har hatt anledning til å lese her på Helgeland stort sett er en fryd å lese med unntak fra enkelte år. Kirkebøkene for Ål i Hallingdal var ikke fullt så leselige, og heller ikke for Frosta/Åsen, men jeg har ikke slitt med dårlig blekk og at tekst har kommet bort i disse bøkene som jeg ofte har slitt med når jeg har lest kirkebøkene på 1800-tallet.Så iallefall ut fra de kirkebøkene jeg har erfaring fra så er det bedre å lese kirkebøkene på 1700-tallet enn på 1800-tallet. Det lille jeg har vært borti på 1600-tallet har også vært bra kirkebøker å lese når man har vennet seg til skriften(Soknedal og Støren fra 1690-årene, Nes i Hallingdal fra 1690-årene og Vefsn på Helgeland 1690-93). De skrev med mer holdbart blekk den gangen enn senere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Min erfaring er selvfølgelig fra kirkebøker på mikrofilm.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Kvale

På DIS-Danmark har de et eget forum som heter 'Hjelp til tydning', kanskje det blir behov for det her også.På den annen side har jeg fått mange positive overaskelser når det gjelder gamle kirkebøker som har vært både oversiktlige, tydelige og lettleste.Det som bekymrer meg mest er disse bøkene som falmer bort og blir usynlige. Det skal finnes teknologi som gjør det mulig å lese dem, men det koster vel for mye. Harald

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørnar Iversen

Skriftkvaliteten varierer fra prest til prest. Det ser vi tydelig der forskjellige prester skriver i samme kirkebok. Det var også vanlig å vanne ut blekket for å spare penger i den tiden prestene måtte holde skrivesaker for egen regning. På 1700-tallet (vet ikke nøyaktig periode) er skriften sammentrykt for også å spare papirutgiften, å få presset mest mulig skrift inn på hver side. Så kommer perioden der prestene fikk betalt pr. side, og da kommer det stor skrift og brede marger inn på sidene. Da kan det være 10-15 dåpsinnførsler på hver side. Først rundt 1814 kommer ferdig trykte felter inn i kirkebøkene. Jeg støtter helt Lars Ove Wangensten i forslaget om å få ett nytt forum for transkribering. Samtidig vil jeg oppfordre flere til å benytte Digitalarkivets kurs i gotisk skrift. Det er faktisk veldig bra! http://www.hist.uib.no/gotisk/

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Det etterlyste forumet finnes allerede på Slektsforum.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Anne Lises teori at kirkebøkene er bedre leselige på 1700 tallet, enn på 1800 tallet kan kanskje si sitt. Her er to dåpsinnførsler på 2 stk Peder samme dag i 1771. Les det den som kan :-)Mvh Lars Ove

bilete2003.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Norodd Hagenson

Jeg er helt ening med Anne Lise i at 1700-talls skrift normalt er lettest å lese. 1600-talls skrift har nok en høyere terskel for å komme i gang, men når man først er vant med den, er den også svært ofte grei å lese. Jeg er minst glad i grisete eller tett 1800-talls skrift. Skrifta i Lars Oves eksempel er ikke nødvendigvis så vanskelig, men den krever litt tilvenning.Behovet for lesehjelp øker jo med tilgjengeligheten av skannede kirkebøker. Jeg tror det er mest nyttig med fullstendig transkribering og utlegging av hele kirkebøker på Digitalpensjonatet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Til Lars Ove: Det du skriver om her et et enkelt eksempel, og enkelte perioder på 1700-tallet i noen kirkebøker er vanskelig å lese. Jeg sier bare at i det store og hele så er kirkebøkene lettere å lese på 1700-tallet enn på 1800-tallet i de kirkebøkene jeg har erfaring fra. Det er fra Helgeland( bl.a Nesna,Rana,Alstahaug, Lurøy/Rødøy). Trøndelag: Frosta/Åsen, Stjørdal, Strinda.Kirkebøkene for Alstahaug(Nordland) 1802-1814 er nesten utvisket, og kirkeboka for Frosta/Åsen er så og si uleselig 1808-1820 hvor det er svært så tettskrevet. I Alstahaug(Nordland) er også flere perioder på 1800-tallet nesten utvisket.Har god erfaring med 1600-tallet for Støren/Soknedal, men det var noe vanskeligere å lese kirkeboka for Nes i Hallingdal på samme tid. Også det jeg hadde bruke for på 1700-tallet gikk det etterhvert bra å lese. Når jeg vennet meg til skriften gikk det bra. Har ikke lest noe fra 1800-tallet for disse stedene. Kirkeboka for Vefsn på Helgeland 1690-1693 er også god å lese når en har vennet seg til skriften.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arild andersen

heijeg synes også det til tider kan være vanskelig å lese sidene som legges ut, MEN jeg synes det torss alt er mye letter å lese sidene som er lat ut her enn de som du selv må lese i på mikrokort eller film på bibliotek som vi var nødt til tidligere.jeg har ganske enkelt kopiert de sider som jeg finner av interesse og lagrer de for eksempel i 'word'-format og har da muligheten til å forstørre sidene ganske mye slik at det meste blir tydeligere, men ikke alt.mvh arild

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.