Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Yngve Nedrebø

[#45751] U-landet Norge?

Recommended Posts

Gjest Yngve Nedrebø

I Slekt og data 4/2006 har redaktøren Tone Eli Moseid skrevet om Sverige og Norge, og lar falle en del bemerkninger som i hvert for undertegnede framstår som oppsiktsvekkende:'Sverige har et meget velutviklet arkivverk, i motsetning til Norge, som på mange måter er som et uland å regne. Arkivene i Sverige har lenge arbeidet med formidling og utvikling av publikumstjenester. Til forsvar for det norske arkivverket kan vi si at her i Norge er i hvert fall tilgang til kildene gratis!'(Slekt og data 4/2006, side 3).Noen som har meninger?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John O. Svenning

Hei! I min søker etter slektsopplysninger har jeg brukt arkivverket i Sverige, Danmark, Finnland og USA, i tillegg til det norske arkivverket. Moseid kan ikke ha befunnet seg i samme land som meg. For meg fremstår Norge som det fremste når det gjelder brukertjenester. I tillegg er dette gratistjenester. Takk til det norske arkivverket. Mvh John

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Jeg tror svaret er avhengig av om du befinner deg på RA, Krigsarkivet eller landsarkivene alternativt sitter hjemme i Norge. Kan/vil man ikke forlate godstolen, tror jeg (2) kan ha rett (uten at jeg vet noe om hans bruk av arkivverkene).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest John O. Svenning

Som rullestolbruker skjer nok det meste fra 'godstolen', men har også besøkt statsarkivet i Trondheim en rekke ganger. Har fått all den hjelp jeg har hatt behov for. Mvh John

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)

''Borte bra, men heime best''...Det kan sjølvsagt vera ''regionale'' forskjeller, men generelt må eg seia at arkivverket i Noreg hevder seg svært so bra, anten ein tenkjer på publikumstenesta ved personleg vitjing på arkivi, eller ''heimebruk'' frå ''godstolen''! Særleg teljer det i svært positiv retning at kyrkjebøkene etter kvart vert tilgjengelege på nettet!Arkivverki i mange andre land, som me kan samanlikna oss med, er sjølvsagt ogso godt utvikla og er i stadig betring, og ein (den einaste?) føremonen eg har opplevd hjå svenskane, er dei detaljerte huslydlistene som finst kringom i landet; dei vart oppdaterte med jamne mellomrom og går ganske langt attende i tid (eg hugsar ikkje i farten kor langt attende dei går...). MEN; det er kostbart å forska i Sverige. Eg har forska lite i arkivi deira, men opplevde å verta møtt med krav om løysing av inngangsbillett for å nytta kjelder ved utvandrararkivet i Växjö, og bruk av kjelder på nettet er, etter kva eg har erfart, svært kostbart. Dei har eit opplegg som minner om ancestry.com i Amerika; berre at det er mykje dyrare i Sverige...!Elles må eg seia at eg er svært nøgd med service og publikumsbistand ved forsking i Danmark, Sveits, Belgia og Luxembourg, utan at dette kostar nokon ting, og arkivi i desse landi synest vera godt utvikla, men med store lokale variasjonar. Eg er mindre nøgd med tilhøvi i Tyskland, der eg tykkjer forsking er både vanskeleg og kostbar! Arkivi i USA er gode, og mykje er tilgjengeleg hjå ancestry.com, men ogso der kan forsking vera kostbar, om ein ikkje har dei naudsynte kontaktane...Mest nøgd har eg vore med arkivverket i kanton Glarus i Sveits, der alle huslydar i kantonen er utforska til minste detalj frå 1600-talet, og der ogso utflyttarar og utvandrarar er følgde i alle fall i ein generasjon! Slå den!Med venleg helsing,Lars E. Øyane

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Aakvik

Som lokalhistoriker har jeg i flere år arbeidet med ei bok om Rødøy på 1800-tallet. I den forbindelsen sendte jeg en henvendelse til statsarkivet i Trondheim med en generell forespørsel om saker fra min kommune beskrevet i tingrettsprotokoller. Der tok de seg tid til å lete, og etter en uke lå det flersidige kopier i min postkasse med et hyggelig følgebrev. Dette synes jeg var svært så god service og med tiden får lokalbefolkningen her gleden av å lese om hva som fremkommer i disse sakspapirene.Generelt bør alle arkiv ha som arbeidsmotto at udelte kunnskaper er døde kunnskaper.Mvh Trond Aakvik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thorbjørn Granlund.

Hei. Ja i Sverige er det ikke billig hvis du skal ha noen tjenester utført. I forbindelse med mitt bygdebokarbeide, henvendte jeg meg til Statsarkivet i Stockholm, og hvis de skulle finne det jeg lurte på, så ville det koste kroner 400. - for hvert påbegyndt kvarter, og det ble litt for drøyt for meg. Thorbjørn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Min erfaring er som bruker (fysisk tilstede) i det norske, danske, svenske, finske og estiske rigsarkivet, fem norske statsarkiv, fire svenske landsarkiv, tre norske universitetsbiblioteks håndskriftsamlinger, fem tilsvarende svenske håndskriftsamlinger, tre tilsvarende danske håndskriftsamlinger, og tre tilsvarende tyske, ca 12 tyske byarkiv, herunder to som er like store som det norske riksarkivet (Lübeck og Hamburg) hva angår eldre kildestoff, dessuten et par svenske og et par danske byarkiv.Jeg må være en av Brukerforumets gjengangere som har størst erfaring fra utenlandske arkvibesøk. Og jeg mener bestemt at tjesten i de norske arkivene generellt er fullt på høyde med arkivene utenlands, og Riksarkivet i Oslo er det beste arkivet i sammenligning med alle andre. Men et par mindre unntak, det ene er at det er bedre og enklere kopieringstjenester i DRA og SRA, og det er bedre å ta egne digitalfotos i de fleste andre arkiver enn i NRA. (I de norske statsarkivene er det vel etterhvert enkelt å ta egne bilder.)De norske åpningstidene er en styrke, samt at skrankepersonalet i norske arkivet i gjennomsnitt er bedre skolert enn i utlandet (altså de ansatte en ny bruker møter ved ankomst).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tone Eli Moseid

Så ble to små setninger i redaktøren spalte fanget opp og gjort til gjenstand for debatt - ikke noe kan glede meg mer! La meg få sjansen til å nyansere denne påstanden litt bedre, før debatten går videre:Hvis vi begrenser oss til det statlige arkivverkets digitale formidling og publikumstjeneste - som i praksis er Digitalarkivet - tror jeg de fleste vil si seg enige i at dette er et meget godt tilbud, og at Norge ligger i forkant. Men hva med annen formidling? Utstillinger, kursvirksomhet, publikasjoner? En liten kikk på hva de svenske Landsarkivene har utivklet av slike formidlingstiltak og tjenester over tid, viser at det er et potensiale for utvikling i Norge -- ta for eksempel en titt på Landsarkivet i Östersunds aktivitetskalender 'Nytta och nöje': http://212.181.19.43/ Formidling overfor skoleelever er det satt i gang arbeid med i Norge, og der hentes det inspirasjon fra Sverige.Ordet 'u-land' er kanskje i sterkeste laget, det skal jeg innrømme, og var ikke ment å ramme Digitalarkivet. Men ser vi på lokal- og privatarkivsituasjonen i Norge, må vi nok innrømme at Sverige har kommet betydelig lenger. Selv bor jeg i et fylke (Akershus), der det ikke er etablert et eneste interkommunalt arkiv, og der det såvidt jeg kjenner til, bare er etablert to lokalhistoriske arkiv med et tilbud til publikum (Ås og Ski). Nå er ikke dette en del av arkivverket, definert som riksarkivet og statsarkivene, men for brukerne er det mindre interessant hvilken institusjon som har ansvaret for å sikre og bevare og formidle hva - arkivmateriale er viktige kilder for både slektsforskere, lokalhistorikere og historikere.Til slutt - jeg brukte ordene 'formidling og utvikling av publikumstjenester'. Formidling begrenses ikke til digital formidling, og behov for utvikling av publikumstjenester betyr ikke at det ikke ytes god service på arkivene!Jeg håper debatten går videre, og at vi kanskje kan få fram synspunkter på hva som ønskes av forbedringer fra brukernes side, det må vel være konstruktivt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Til Tone E. Moseid: Er det som DIS-redaktør eller som rådgjevar i ABM-utvikling du ynskjer denne debatten?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tone Eli Moseid

Som redaktør av Slekt og Data - var du i tvil om det?Tone Eli Moseid Redaktør Slekt og Data, medlemsblad for DIS-Norge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Til Tone Eli Moseid: Ja, eg er i tvil om kva 'hatt' du her har på , avdi du skriv:'Hvis vi begrenser oss til det statlige arkivverkets digitale formidling og publikumstjeneste - som i praksis er Digitalarkivet - tror jeg de fleste vil si seg enige i at dette er et meget godt tilbud, og at Norge ligger i forkant.'Javel, men er då Noreg eit u-land på dei områda som vedkjem DIS-Norge: 'Foreningens formål er å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel, spre kunnskap om dette og for øvrig stimulere til slektsforskning i Norge.'Men det er heller ikkje godt å skjøna at du har 'ABMU-hatten' på når du spør: 'Men hva med annen formidling? Utstillinger, kursvirksomhet, publikasjoner?'Har du ikkje vore inne og sett på sidene til Kulturnett Norge som ABMU, din eigen arbeidsgjevar, har hand om? Veit du ikkje at det berre under 'Arkiv' på Kulturnett Norge er registrera 247 institusjonar som 'Arkiv'? Eller at det på dei 10 regionale kulturnetta er registrera 96 slike arkivinstitusjonar (Akershus 9, Hedmark 11, Hordaland 19, Møre og Romsdal 9, Nordland 11, Sogn og Fjordane 9, Troms 12, Trøndelag 3, Vest-Agder 6, Østfold 7 - og merk deg kor i landet det er størst interesse for regionale kulturnett)?For ikkje å snakka om sidene til Arkivverket (RA, statsarkiva og Digitalarkivet). Der finn ein attåt alle de tusenvis av sider med kyrkjebøker og avskrifter, teljingar mm, òg 175 digitale bøker, minst 108 nettutstillingar og eit hundretal med artiklar om nær sagt alt mogeleg!Er ikkje dette formidling? - gratis til og med. Og kan hende langt i overkant av det dei har i Sverike.Eg var inne og kikka på den svenske sida du la lenke til. Det eg fann var nokre ein-times kurs i Østersund - kor dei som skulle delta måtte møta fram på arkivet i den byen til den og den tida.For oss som bur i utkant-Noreg er Arkivverket sitt digitaliserings- og publiseringsarbeid dei siste ti-åra langt viktigare enn om eit lokalt bibliotek eller arkiv har eit ein-times kurs eller ti om det eller det tema. Eller om dei syner skuleelevar nokre kopiar fra arkivmateriale, nokre bilete og ein tekst på ei utstilling.Når du fyrst har teke ordet 'u-land' i bruk om dette: Kva u-land er det då mest naturleg for Noreg å verta samanlikna med?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Eneste utenlandske arkiv jeg har peronlig brukt på stedet i særlig grad er det danske riksarkivet, og det var meget serviceinnstilte folk der, men det norske (og statsarkivene, mest kjent med SAK) er da helt på høyden. Det som var det store problemet i DK var at det meste arkivmaterialet jeg skulle lese var i fjernlager og måtte bestilles minst en dag i forveien - litt kjedelig når du oppdager nytt materiale du ikke har bestilt, og kun har satt av to dager i DK. Jeg har fått god hjelp pr. brev i danske og tyske arkiv (f.eks. København byarkiv), men ikke bedre enn ved norske statsarkiv. Digitalarkivet er da enestående, spesielt nå med GRATIS tilgang til scannede kirkebøker!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Eg har røynsle med dei fleste store arkiva i Noreg. Unnataka i Arkivverket er statsarkiva i Oslo og Stavanger (avdi eg ikkje har hatt trong for dei til no). Av utanlandske arkiv har eg berre vore i kontakt med Landsarkivet for Sjælland, Lolland og Falster - og nett dét sleit eg mest med attåt Bergen byarkiv. Men tilhøvet til både det og Bergen byarkiv kom på plass etter kvart.Tone Eli Moseid etterlyser formidling, utstillingar og publikasjonar - det er her vi er eit uland, meiner ho.No er eg i den heldige stoda at nettopp ABM-utvikling før meg - indirekte. Dermed har eg til brød og smør m.m. og kan nytta fritida mi til å skriva 'for folket' i 'Wergeland si ånd' når det høver slik. Og det har eg stundom gjort.Men dersom Noreg var eit u-land på arkivsida, sentralt og lokalt, ville det meste av det eg har skrive om historiske hende; det vera seg kolera, 'Herborg', dampskipet 'Norge's forlis, ymse drap - og brannar, bombing og eksplosjonar i Bergen, dagboka til Schancke (som eg framleis jobbar med) - og boka om Gjest Bårdson som eg, m.a., fekk høve til å gje Erling Gjelsvik ei hand med - ikkje blitt slik dei er blitt.Eg har store problem med å sjå for meg korleis det skulle vore lettare å finne til botnars i slike saker i Sverike framfor i Noreg. Difor reiser eg spursmålet fyrst som sist: Har Tone Eli Moseid nokon gong arbeidd mot eit arkiv for å finna ut av ei sak? Eller er det berre synsing?Attåt alt dette har eg nøsta opp både mi eiga slekt og fleire nærskyldtes - i hovudsak utan og rikke meg frå godstolen her heime.Slikt kan altså skje i eit u-land. Korleis må det ikkje då vera i eit i-land? Der er vel alt ferdigskrive på førehand - eller?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Moseids påstand er jeg ikke enig i.Undertegnede har fysisk aldri besøkt andre arkiver enn SAH, men jeg er en ivrig nett-bruker, og mitt inntrykk er at det Svenske tilbudet på ingen måte kan måle seg med det Norske.SAH har tilhver tid to utsillinger som blir skiftet ut med jevne mellomrom, men det er ikke de jeg bruker mest. Det jeg er opptatt av er kunnskapsnivået og sevicen hos de ansatte, og har de andre akivene i Norge samme nivå som SAH, så har vi ikke noe å klage på.Jeg er priviligert som har både tid og mulighet til å besøke arkivet en til to ganger i uken. Jeg blir møtt med et smil og stor vilje til å hjelpe meg. Det har hendt at inntil 3 ansatte samtidig har lett etter det jeg har spurt etter.Jeg ser det derimot ikke som en selvfølge å kunne sitte med orginale dombøker fra 1600-tallet foran meg, men som et privilegium.Hvis dette kan kalles U-land, må jeg bare si at jeg er stolt av å leve og granske i et sånt land.Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Et vesentlig kjennetegnet på et u-land er svak økonomisk vekst, ofte basert på ensidig produksjon og lite bruk av teknologi. Meg bekjent er det ikke et arkiv i verden som kan måle seg med det norske arkivverkets bruk av teknologi. Det bør vel heller ikke være tvil om at bruk av denne teknologien fører til økt effektivisering av tjenestene ved arkivverket? Pr. definisjon er altså Norge det mest utviklede landet på dette området.I tillegg til dette er det, meg bekjent, heller ingen andre arkivverk som har en onlinetjeneste som kan sammenlignes med Arkivforum. Har man spørsmål og henvendelser til andre arkiver i Norge enn SAB, blir man også møtt med en utrolig hjelpsomhet og service. Det faktum at arkivverket både framstår som teknologisk ledende og økonomisk effektivt, samtidig som det har ØKT servicenivået, taler for seg selv. Det gjør også vel også bruk av betegnelsen u-land i denne sammenheng...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roald Sjursen

Har ikke lest artikkelen til Moseid selv, men har vansker med å forstå at Digitalarkivet ikke topper alle statistikker når det gjelder service o.l.Hvor mange steder er er sjefen (statsarkivaren) på jobb søndag morgen rundt kl 08.00, for å svare på spørsmål fra brukerne? Yngve svarte på spørsmål i går, som mange ganger før, på tidspunkt som ikke inngår i normalarbeidstiden.Takk Yngve, og alle andre på DA.Mvh Roald

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Eh, hva er ABM-utvikling for noe?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

OK. Vel, i så fall vil jeg mene at tilgjengeliggjøring av kilder, veiledning i bruk av kilder og prisen på disse tjenestene betyr uendelig mye mer enn utstillinger og presentasjon av arkivenes kildemateriale.Skulle noen lands arkiver sammenlignes med uland, måtte det være de landene der folk må betale dyrt for å få tilgang til kilder, eller veiledning i bruken av dem, mens det kryr av fancy utstillinger av utvalgt kildemateriale.Akkurat som de landene der folket ikke får stilt basisbehovene sine, men kan kikke på prangende parader når det skulle være.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Maersk Hansen

Nok er der gode udstillinger også. For nogle år siden var jeg på en udstilling på Bryggen i Bergen om Bergens mange brande. Den var bare formidabel, med hovednummeret (for min del) 1686 års perspektivkort over murrester på Stranden.Servicen på det eneste Statsarkiv jeg har väret på (SAB) er udmärket, og jeg er altid kommet tilbage med mängder af materiale, og der er mere at hente, så der bliver flere besög hvis jeg må råde.Digitalarkivet er klart foran Danmark, hvor man ganske vist er kommet längere med indscanning af kirkeböger og FT, men DAs sögeregister er kommet meget längere. Og spörgefunktionen er vel udviklet.Kan intet så blive bedre? Jo der kan komme mere indscannet originalmateriale, såsom panteböger, auktions- og og skifteprotokoller, men det gör der sikkert. Den som venter på noget godt venter aldrig for länge.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

LarsDigitaliseringen av pantebøker er i gang, så i løpet av et års tid blir de første lagt utMvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Kunne gjerne stille meg i uffda-hylekoret, men ser ikke noe poeng i å gjenta det som er sagt. Jeg er mere opptatt av at teknologien tross sine enorme fordeler OGSÅ potensielt er en trussel. For tiden undersøker jeg omstendighetene omkring en tipp-tipp, en dragon fra Enebakk som falt under Napoleonskrigen i Norge (Peter Pedersen 1773-1809). Etter flere dager på Riksarkivet i Oslo ble jeg minnet om at 'du er heldig, du er sannsynligvis den siste generasjonen som kan sitte med dette originalmaterialet på pulten, snart blir ikke det tillatt å bla i disse papirene.'Jeg har vært med på denne utviklingen siden 70-tallet, da det å finne aktuelle Peder'e fra ca 1801 var vanskelig, særlig hvis du ikke visste nøyaktig hvor han kom fra; du måtte sitte og bla i protokollene, et møysommelig arbeid, om jeg får si det mildt. (Og hvor mange gav opp, tok den første og beste, og nå sitter med gamle, høyst usikre slektstavler? som kanskje t.o.m. er spredt som 'sannhet' på nettet?) Nå kan du gjøre søk i DA og finne de fleste aktuelle kandidater, og supplert med FamilySearch (som ikke er komplett) så er du godt i gang. Så kom Kirkebokscanningen, en gullkiste. Skifteprotokollene og pantebøker er overkommelige, noen søk kan gjøres på nettet, noen får du lånt i original form, noen må du lese på film. Her finnes tildels effektive registere som gjør det lettere. Og de blir etterhvert også lagt ut i scannet form.Men så kommer jeg altså til ANNET originalmateriale, i dette tilfellet mengder av pakker med løspapirer. Poenget er at ettersom innbundet materiale blir enten digitalisert eller scannet, så blir det samtidig gjort utilgjengelig i sin originale form. Dette er bra for slitasjen, men noen nyanser blir borte (for eks at det er blitt brukt to typer blekk, som viser at det er gjort tilføyelser, rettelser, etc.) Sannsynligvis kan vi leve bra med det, det er en liten pris å betale. Verre er at det materialet som VERKEN blir digitalisert eller scannet kanskje forsvinner for oss med den begrunnelsen at det 'ikke lenger kan gjøres tilgjengelig for publikum før det er blitt scannet' (tenkt sitat), og når skjer den scanningen? Om 100 år?, 200? Om noen år er vi kanskje enda mere prisgitt en tjenestevillig betjening, men de vil neppe kunne ta jobben med å lete seg gjennom mengder av løse papirer, de har heller ikke forutsetninger for å reagere på uventet materiale, og de vet ofte like lite om hva som befinner seg i pakkene som du selv gjør; pakkene kan inneholde de mest overraskende ting ('å - finnes slike lister der? har vi virkelig dette? Dette tror jeg ikke noen her har vært klar over. Finnes virkelig dette hos oss?') Mye av det som finnes i arkivene har knapt blitt studert tidligere fordi ingen har tatt seg bryet å sitte en hel uke og endevende pakker med gamle papirbunker med usikkert innhold. At dette materialet en dag blir utilgjengelig med den begrunnelse at det ikke kan berøres av menneskehender før det er blitt scannet, DET bekymrer meg. Dessuten ser jeg for meg en uendelig jobb med å registrere innholdet etter at det en vakker dag er blitt scannet, jeg tror ikke det heller blir så enkelt. Hva med fine, røde segl som sitter på baksiden av brevene? Hva med skriblingen på baksiden som antyder at kompanisjefen har hatt problemer med å få pengene til å strekke til? (Prøveproduksjon fra Glads Papirmølle i Christiania (papirfabrikken ble startet 1742, men prøveproduksjonen er dog ikke så gammel som det) hvordan scanner du det? De har jeg sittet med i hånda på Riksarkivet.)Så kanskje er det sant, vi tilhører muligens, pga den teknologiske utviklingen, den siste generasjonen som får adgang til slikt originalmateriale.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Jeg tror vel tvert imot, at innskanningen av kildemateriale vil frigjøre tid for arkivarene til å hjelpe folk med å gjøre seg kjent med originalmaterialet. Og katalogisere det som ikke er katalogisert. Og en rekke andre ting.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Ja, jeg håper innerlig du har rett!! og at jeg bekymrer meg uten grunn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×