[#45751] U-landet Norge?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Vi må nok kanskje desverre innse at noe av det gamle materiale blir vanskelig å lese ved digitalisering. Det virker på meg som det var vanlig å skrive så smått som mulig. Jeg legger ved et eksempel på et bilde tatt av en skifteprotokoll fra slutten av 1700 tallet. (og dette er ikke det verste jeg har sett) Dette bildet viser bare halve siden, og ved å fotografere hele siden hadde teksten blitt halvparten så stor. Her vil det uansett være behov for et billedbehandligsprogram.Mvh Lars Ove

[Gjest Geir Thorud]

Nå som Arkivverket er kåret til verdensmester er kanskje den opprinnelige problemstillingen for dette tema avklart. Nå er det slik at ”mye vil ha mer” og jeg synes det derfor er interessant å se på hva som kan gjøres for at verdensmesteren skal beholde tittelen også ved neste kåring. Det følgende er noen TILFELDIG valgte momenter (uprioritert, ufullstendig) fra debatten over, og noen nye, der man kanskje har et forbedringspotensiale.1. I (8) nevnes foto forbudet på Riksarkivets lesesal. Forbudet er en vesentlig bremse på digitalisering av en del kilder som kun finner på RA, og jeg har ennå til gode å se fornuften i de over årene varierende forklaringer på forbudet.2. Det er antydet at vi er et ”u-land” når det gjelder tradisjonelle utstillinger/kurs. Jeg klarer ikke å se problemet, det er andre som kan gjøre denne jobben (hvis den i det hele tatt bør prioriteres istedenfor digitalisering av kilder) og bruk av Internett er i mange tilfelle mye mer effektivt for disse formål. Det er vel bare en brøkdel av arkivverkets brukere som ser utstillinger i arkivlokalene.3. Jeg har lyst til å skrive om ordtaket på slutten av (21) til ”Den som venter på noget godt venter ALLTID for länge.” Meget grovt regnet klarer man å digitalisere i underkant en million mikrofilmsider pr. år (jfr kirkebøker), men antall sider kan variere vesentlig med typen kilde. Grovt anslått kan man gjette på at det vil ta mer enn 20 år å digitalisere det som til nå er mikrofilmet. Den vesentligste flaskehalsen er indeksering. Jeg antar at det finnes mange titalls kvalifiserte personer som ville kunne gjøre mesteparten av dette indekseringsarbeidet på frivillig basis via Internett. Det forundrer meg at man må bruke statlige midler til slik indeksering, og samtidig som man bremser digitaliseringsprosessen vesentlig.4. På lesesalene finnes det haugevis av arkivkataloger. Disse inneholder ofte mye svært nyttig informasjon, f.eks administrasjonshistorie. Hvorfor ikke skanne og legge ut disse katalogene? (Har jeg lest noe om slike planer et sted?)5. I dag kom Arkivmagasinet i posten. Det ligger muligens økonomiske forhold bak, men det er synd at slikt materiale ikke er tilgjengelig på nettet, f.eks forrige nr. som inneholdt mye om kirkebøker som burde være meget interessant for Digitalarkivets brukere. Det er også merkelig at enkelte Arkivhåndbøker kun utgis på papir. Disse er vel brukernes viktigste hjelpemiddel for å oppdage hva som finnes i arkivene, og burde vel helst være fritt tilgjengelige på nettet.6. I arkivmagasinet leser jeg om brukermøte i RA i februar, der man bla skal informere om hvilke digitaliserte kilder som kommer i 2007. Burde ikke den mest naturlige måten å informere om dette på være internett? Kanskje man burde kunne holde brukermøter på nettet – jeg har en misstanke om at en stor andel av arkivverkets brukere (majoriteten?) har Internett som sin primære innfallsport. Dette kan jo være et ledd i økt satsning på kontakt med brukermiljøene, slik den nye riksarkivaren har som målsetning.Det blir spennende å se hva tittelen ”Forsterket formidling med nye medier” på tiltredelsesintervjuet med den nye riksarkivaren i Arkivmagasinet får å si i praksis.Med hilsen Mye vil ha mer

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg synes debatten sporet av i det øyeblikket perspektivet ble om Digitalarkivet var bra eller ikke, eller en debatt for og imot Digitalarkivet. I lang tid fremover vil arkivtjenester være forbundet med bruken av originalt materiale, brukt i arkivbygningene.

[Gjest Per Helge Seglsten]

Spore av, var vel å ta hardt i. For til evig tid vil arkivtjenester OGSÅ være forbundet med bruken av digitalisert, eller innsakannet materiale brukt via internett. Sannsynligvis i langt større grad enn originalt materiale brukt i arkivbygningene.

[Gjest Geir Thorud]

Med henvisning til pkt.5 i (27) kan jeg med glede registrere at man i dag har startet å legge ut Arkivmagasinet på web.Se Lenke

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Helt på siden - dere får ha meg unnskyldt, men nå skal jeg snart på et lite landsarkiv her i byen som ikke vet at de er svinedyre, har medarbeidere uten den kompetanse (om sitt eget arkiv og hva det inneholder) vi nordmenn er vant til fra RA/SA osv. osv.. De har vel sikkert heler ikke den utmerkete egenskapen ydmykhet som jo er så utbredt og inngrodd i Norge og som vi bare her i dette tema har sett så mange eksempler på i flere innlegg.Dette merkverdige holdning fra min side, skyldes sikkert svensk påvirkning gjennom lange opphold i dette landet. (PS. Merkelig hvor avsides Norge virker på at kart over Østersjøen). (PS.2. Apropos ydmykhet, i et land som fostret Stenmark beskrives Kjetil A. Aamodt som tidenes alpinist!! Vi hadde SIKKERT gjort det samme ?!?)