[#45810] Flaademand i Telemark 1775-1875 - hva gjorde han ?

[Gjest Kjell Halvorsen]

I tre generasjoner ble yrkesbetegnelsen Flaademand benyttet av Jacob Olsen, Abraham Olsen og Jacob Abrahamsen, bosatt i Skien. Hva slags arbeid utførte en flaademand ?

[Gjest Knut Sandblost]

Fløte tømmer?

[Gjest Terje Rehn Holm-Johnsen]

Jeg har alltid antatt at disse fløtet tømmer. på Herre i Bamble, et par mil fra Skien, hvor det også var behov for masse tømmer, fantes det på 1700- og 1800-tallet mange 'flaademend'.Mvh Terje

[Gjest Gunn Huglen]

I 1801-tellingen finnes det 40 med yrkesbetegnelsen flaademend i Telemark fylket.Flesteparten i Skien.Mvh. Gunn

[Gjest Kjell Halvorsen]

Knut, Terje og Gunn: Takk for svar.Med søkebegrep 'Yrke inneholder 'flaade'' i de landsdekkende tellinger 1801-1865-1900, får en tilsammen 263 tilslag hvorav 230 fra Telemark. Yrkesbetegnelsen 'Flaademand' er derfor nesten unik for dette fylket, selv om tømmerhogst og transport fra skogsområder til sager og utskipningshavner foregikk i like stort omfang langs vannveier i andre deler av landet også.Dette var bakgrunnen for spørsmålet, så jeg håper at noen kan si noe om hvilke spesifikke arbeidsoppgaver en flaademand utførte i Skiens-vassdraget, som tilsynelatende ikke ble utført ved tømmerfløting andre steder. Evt peke meg i retning hvor det er sannsynlig at jeg kan finne info om dette.Alternativt kan jo yrkesbetegnelsen forekomme andre steder i en annen variant. Sjøl bor jeg på en eiendom som har huset flere generasjoner 'Brøtningsmænd' i tidligere tider. Deres arbeid var å fløte tømmer, men primært å bryte opp floker og vaser med tømmer som kjørte seg fast i fossefallene i øvre del av Drammenselva i Modum.

[Gjest Tore Granly]

Hei.Du hadde en logisk forklaring på Brøtningsmand. Jeg har kanskje en på Flåtemann. Telemark vassdraget og også det lille Herrevassdraget består av mange innsjøer. Inntil tømmerbilene tok over all tømmertransporten ble tømmeret samlet sammen i 'Flåter'. Tømmeret måtte jo komme over disse innsjøene og da ble disse flåtene tauet over. Må ha vært et slit når de kun rodde. I en elv var strømmen god nok til å drive tømmeret fram.Ved Skien ser jeg for meg at de måtte løse opp flåtene og sende tømmeret ned fossene. Derfor måtte de ha flåtemenn til å samle tømmeret etterpå.mvh 2re

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I min barndomsdialekt fra østre Aust-Agder (Tvedestrandsområdet) er ei tømmerflåte nettopp en slik sammenbundet tømmerstokksamling som Tore beskriver.

[Gjest Kjell Halvorsen]

Takk for svarene fra Tore og Oddbjørn også. Som du foreslår, Tore, er det nok nærliggende å anta at en flaademand hadde ansvar for flåtene av tømmer, mens kanskje andre var spesialister på å lede de løse tømmerstokkene gjennom stryk og fossefall ?Jeg tenker jeg tar en telefon til muséet Fetsund Lenser ved utløpet av Glomma til innsjøen Øyeren. Kanskje de vet noe om yrkesbetegnelsen flaademand, feks om den er kjent og er blitt brukt på de kanter også, selv om det spesielle yrket ikke framkommer i folketellingene.

[Gjest Tore Granly]

Hei igjen.En ny lokal betraktning. Jeg nevnte det 'lille' Herrevassdraget i innlegg 6. Det var mange sager på Herre i tidligere tider. Det ene vassdraget som renner ut på Herre består av Langen, Flåtevann, Mevann(midtvann) og Hellestvedtvannet. Her har altså et vann blitt oppkalt etter denne aktiviteten. Mellom disse vannene var det tømmerrenner. Når de kom vet jeg ikke, men før det sendte de nok tømmeret ned fossen/strykt. Men avstanden mellom disse vannene er så kort at vassdraget er populært til kanopadling. Som Terje også nevnte, så var Flaademand et ganske alminnelig yrke på Herre.mvh2re

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Det har nok i høy grad vært opptil telleren å sette yrkesbetegnelser. Dette er sikkert hovedårsaken til at det er store variasjoner fra kommune til kommune og fra landsdel til landsdel. I Solum må det ha vært mange tømmerfløtere i Åfoss/Omdal-området, men der er samtlige oppgitt som husmenn uten særskilt yrke.mvh Leif