Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Atle Brandsar

[#45843] Middelaldersegl - nokon som kan finne?

Recommended Posts

Gjest Atle Brandsar

Hei!Er det nokon som bur i Oslo og som ofte er på ulike arkiv, som kan finne nokre middelaldersegl for meg? Eg søkjer segla til fyrst og fremst to stykkjer:1. Sigurd Oleson Sigmundsnes: 3. februar 1356 [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6280&s=n&str=>Lenke 2. desember 1361 Lenke 20. februar 1366 Lenke 26. juni 1376 Lenke Tore Hermundson Vigerust skriv i sitt verk 'Personnavn fra Lom og Vågå i tiden 1150-1350' [11.7.2002] at det på det siste brevet er ei segl-omskrift; 'SIGVARDI:OLERI (NS 937)' lenkje til Vigerust si ovannemnde liste: Lenke der ein kan finne både Sigurd og Atle;2. Atle Sigurdson Sigmundsnes: 16. mai 1381 Lenke 20. mai 1388 Lenke 24. februar 1405

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Henvisningen NS 937 er til bokverket Norske sigiller fra middelalderen (1899-1950). Dette ettbinds seglverket finner du også i Trondhjems diverse biblioteker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Det får eg seie - dette var rask hjelp! Tusen takk for tilvisinga! Er Atle Sigurdson sitt segl i dette også, kanskje?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Jau, eg ser no at Gunnerushuset har dette verket - mange takk! :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Sigurd Oleson hadde ei lilje som sitt våpen - var dette vanleg for vanlege bønder på 1300-talet? Eller vil dette seie han kom av same ætta som Paul i Andvord? (lilje med to stjerner)Eg var berre raskt innom Gunnerusbiblioteket, så eg fekk ikkje studert dette så nøye, men kva er seglet til Aukrust-brørne Peter og Lodin?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Liljen er det vanligste våpnet i middelaldern over hele Europa. I Norge var kanskje en øks det vanligste, side om side med liljen.Et våpen med en lilje er et helt annerledes våpen enn våpnet med lilje og to stjerner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Hei Tore, og takk for svar!Jau, det er to ulike våpen, ja. Men er det ikkje slik at det innan ei ætt med eit 'grunntema' i våpenet, vert endra litt for kvar nye grein i familien? Ikkje så at det kan bevisast (det eg veit) at Sigurd kan knytast til Andvordsætta. Men kva med Aukrust?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Cappelen

Jeg er enig med Tore i at det ikke kan trekkes slutninger om slektskap bare ut fra en lilje som våpenfigur.Liljer er vanlige i våpenskjold fra middelalderen - det er så - men det er også mange andre våpenfigurer, som roser, løver, stjerner, bjelker osv. I våpen kan de samme figurene og fargene settes sammen på svært mange måter, ikke minst ved å ta deler av figurer, snu og vende på dem og legge til bifigurer. Derfor kan to våpen ligne noe på hverandre, men være heraldisk forskjellige, og likheten kan være en tilsiktet egenskap eller en ren tilfeldighet.Vi vet lite om hvor vanlig det kan ha vært i Norge i middelalderen, at brødre eller slektsgrener hadde våpen som lignet hverandre, men som likevel var litt forskjellige. Vi har eksempler - og tilsvarende for bumerker - men hvor utbredt det var, er nok det bevarte seglmaterialet for lite til å kunne fortelle oss.Hilsen Hans

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Hei!Tusen takk for utdjupande og særs informativt svar!Finns verket 'Norske sigiller fra middelalderen' ikkje i nye utgåver, slik at dei kanskje kunne vere til sals? Eller må ein tråle gjennom antikvariata?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Cappelen

Verket Norske Sigiller er ikke kommet i ny utgave, men finnes på større biblioteker og kan ellers kanskje lånes inn gjennom et vanlig, offentlig bibliotek fra de store.I Riksarkivet finnes både fotografier, tegninger og avstøpninger av segl. Jeg tror du kan bestille fotos derfra, men da må du nok ha nærmere opplysninger om hvilket segl du sikter til.Hilsen Hans

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Hei!Jau, dei har det m.a. på Gunnerushuset her i Trondheim, og eg har ein gong fått fjernlånt det til Lom. Tusen takk for opplysinga! :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg scannet og kopierte i sin tid NS. Seglene har jeg digitalt, men registrene har jeg kun som kopier.Jeg vet jeg mangler et segl i den digitale samlingen, men har kopi.For at andre (copyright er utgått) skal få tilgang, trenger jeg noen bestillinger for å scanne registrene (nødvendig). Vil vel bli en blanding av bilder og PDF.Om interesse: kristian.fjeldsgard snurrealfa smartcall.no

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Er kunstverk falt i det fri ? Jeg trodde kunstverk (som tegninger) var vernet for all fremtid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

ToreTil en viss grad er jeg enig med om at det kan kategoriseres som kunstverk.Men det er offentliggjort i et bokverk som har en limit på 70 åt, copyright.Dette bokverket er ikke tilgjengelig i nyere versjoner.Enkeltsegl fra NS er gjengitt uten angivelse av tillatelse i NST etc.I dette forum er det stadig vekk gjengitt enkeltsegl. Jeg kan i og for seg laste ut de enkelte segl, ett for ett i dette forum uten at noen kan reagere.Årsaken til at jeg la tilbudet ut slik jeg gjorde var nettopp en reaksjon slik du kom med, selv om jeg forventet en annen innfallsvinkel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Minner om at tegningene i Norske sigiller er tegnet av kunstmalerne Eilif Petersen og Hakon Thorsen. Seglverket ble avsluttet 1950.At enkeltsegl finnes gjengitt i tusenvis av tidsskriftartikler og bøker, rettferdiggjør neppe at hele verket utgis på nytt av nye utgivere - MEN - kanskje Riksarkivet vil samtykke i en ny utgave. Det er jo verd å spørre dem, hvis noen f eks vil gå i gang med et opptrykk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen,

I Spangens arkiv er det avtegnet hundrevis av segl. Jeg skal avfotografere de, men skjønner at jeg må beholde de selvLars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Brandsar

Greitt nok med proteksjonisme mot gamle åndsverk - ein skal ære dei gamle kunstnarane og historiepionerane, men er det ikkje ei større ære for dei at verket deira vert spreidd? _Det_ er vel den største ære for ein skribent/samlar, berre ein ikkje gløymer kven som har laga det. Difor; om det er nokon som vil arbeide med Riksarkivet for å få på plass eit nytt verk - eller ei revidering av det gamle, eller rett og slett eit nytt opplag - då vert dette ynskt særs velkomen av underteikna!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Den utgaven jeg har NS fra er trykt 1899 og 1902. Åndsverkloven kan vel knapt ha gyldighet lenger.Vel så viktig hadde vel vært å få gitt ut de seglene man har for resten av Diplomatarie-diokumentene.Og at NSF blir ferdig med seglene fra hyllingene i 1591 og 1610

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Kan kan ikke bortforklare det faktum at seglverket Norske sigiller først ble avsluttet 1950. Og jeg er overrasket over at det nå benektes at det finnes årdsverksvern for kunstverk. Hva NSF vil utgi av tegninger, etter Riksarkivets tillatelse, vedkommer ikke dette spørsmålet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Cappelen

Opphavsrettens vernetid for åndsverk er 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår, ifølge åndsverkloven § 40 (i lovsamlingen for 2005).Sammenstilling i 'katalog' o.l. er vernet i bare 15 år, etter lovens § 43, men hvis enkeltelementer i slike samleverk er åndsverk med 70 årsgrense, gjelder likevel 70 årsgrensen for disse som i § 40.Det er tillatt 'å sitere fra offentliggjort verk' i en viss utstrekning. 'Kunstverk' kan også i noen utstrekning gjengis i 'kritisk eller vitenskapelig framstilling'.Det kan stilles spørsmål ved om kopiering i form av en avtegning av et segl, når over terskelen til å være åndsverk. Noen slike tegninger har vel et originalt preg, men de fleste har det vel neppe ?Det er imidlertid mye en kan si om disse temaene.Hilsen Hans

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×