Gå til innhold
Arkivverket

[#45899] Mikkel Mikkelson Due - 1500/1600 - ein eller to prestar i Sogndal? - kjelder?


Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)
 Del

Recommended Posts

Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)

Fleire ættesoger syner to generasjonar av prestar i Sogndal i Sogn:Mikkel Mikkelson Due d.e., fødd kring 1548, død 1600 som sokneprest til Sogndal. Han var gift med Mari Staalesdotter ''av Kvaale-ætti''. Minst ein son:Mikkel Mikkelson Due d.y., fødd kring 1568, død 1610 som sokneprest til Sogndal. Han var gift med Metta Jensdotter Holst, fødd kring 1565, død i Sogndal kring 1616. Desse igjen skal ha vore foreldri til:Guri Mikkelsdotter Due, som gifte seg med Morten Larsson på Amla i Sogndal. Store delar av folket i indre Sogn kan føre ætti si attende til denne huslyden!MEN, kva er kjeldene for desse opplysningane? Eg tykkjer det er meir enn ''påfallande'' at far og son er fødde OG døydde so nær kvarandre i tid. Er det ikkje meir sannsynleg at det berre var EIN Mikkel Mikkelson Due og at han var gift to gonger, først med Mari Staalesdotter og DERETTER med Metta Jensdotter Holst?Eit anna spørsmål som har oppteke meg i mange år, er følgjande: Kvar kom denne presten Mikkel Due ifrå? Er han ein etterkomar etter ''Fru'' Johanna Andersdotter til Asdal på Jylland?Eg tek gjerne imot synspunkt kring denne huslyden og kva kjelder me har å lita på...?Med venleg helsing,Lars E. Øyane

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Hva med tavla i Stedje kirke. Sier den noe mere om MD Columbanus senior enn 31 år som sogneprest. Fødselsåret hans kan vel ikke være riktig. Det er vel sjelden at en mann gifta seg bare 19 år gammel, og også ble sogneprest 21 år gammel. Hva med studietida.Hva med MD Columbanus junior som skal ha arbeidet hos faren fra 159... Det ser ut som om junior er bedre dokumentert. Hadde vært greit å visst når han ble gift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Jeg ser at noen private slektssider har Mikkel Due d.e. f ca 1530, uten at der er oppgitt kilde for dette.Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Er det ikkje ei tavle i Stedje kirke som viser at Mikkel den eldre døydde 15. august 1600 etter å ha vore sokneprest i 31 år, at kona heitte Maren Stålesdatter, at ho døydde 10. august 1600, og at dei hadde 11 barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Kåre Larsen

Jeg har notert at Mikkel Due sen. giftet seg med Maren Stålesdtr i 1567. Dette trenger ikke være umulig. Mikkel jr. er angitt født 1568. Han kunne jo vert underveis i 1567. Kilde for ekteskapet til Mikke sen.: Tidskrift utgitt av ættelaget for Sogn nr 3, Kvaals-ætti av Erling Raunehaug, side 76.Mvh. Jan Kåre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Reppen

I 1992 var eg i kontakt med Riksarkivet om Mikkel Mikkelson Due d.e., og fekk dette svaret, sitat: 'Mikkel Mikkelson Due ble født i 1548 og utnevnt til sogneprest i Sogndal i 1569. Høyst sannsynlig har han studert ved universitetet i København (som ble opprettet i 1479), men dette kan ikke stadfestes da studentmatriklen fram til 1611 er gått tapt i en brann i 1728. En del prester studerte også ved universiteter i Tyskland, og vi har gått igjennom L. Daaes 'Matrikkel over studenter ved fremmede universiteter' (Kjeldeskriftfondets skrifter nr. 16), uten at vi kan se at Mikkel Mikkelson Due er nevnt.' sitat slutt.Så lang kom eg. Eg har ellers notert i tilleg til M.M. d.y. som er nevnt tidlegare, Christopher ? - 1602 og Gunder ? - ? , som born av Mikkel d.e. og Maren Stålesdtr.M.v.h. Per.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

til 6: Det finnes nordiske studenter i Rostock som Daa ikke fikk med seg i boka si. Man ser dem i de utgitte studentmatriklene for Rostock (finnes bl a på lesesalen i Nasjonalbiblioteket avd Oslo), samt f eks i Christian Callmer: Svenska studenter i Rostock 1419-1828 (Stockholm 1988, Skrifter utg av Personhistoriska Samfundet 21).Skrev ikke Absolon P Beyer at Mikkel Mikkelsson Due far hadde tjent pavedømmet i katolsk tid ? Det skulle vel bety at slekten tilhørte kirkens gamle tjenesteapparat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Michael Michelsen , den eldste død 15.08.1600. Hadde da vært sogneprest i 31 år i Stedje. Han var gift med Maren Stålesdatter som døde 10.08.1600. De hadde 11 barn sammen I 1607 er nevnt Michael Michaelsen den yngre.Ref. Jo Rune Ugulen: Gamel Stedje kyrkje i Sogndal, dei forsvunne epitafia der; og ei løysing på eit genealogisk spørsmål. NSHT b.XL-hefte 3, Oslo 2006

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Reppen

Iflg. J.F. Lampe så vart Michael Michaelson Due d.y. innskriven som student ved Rostocks Universitet i 1590 (Michael Columbanus Norwegus. Valgte han det same Universitet som faren mon tro?Kan det vera mogeleg å finna opplysningar i Danmark om etterkommarane til Michael Bondeson Due? Han levede i 1455 -, og var son til Johanne Andersdtr. til Asdal i hennar første ekteskap med Bonde Due til Torp, død 1420.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Fant dette på DBL:'Due, Jens, -o.1419, Hofmester, Ejer bl. a. af Torp i Thy og Fuglsang paa Laaland, hvilken sidste Gaard han giftede sig til med sin første Frue, Sidsel Andersdatter, var en Søn af Bonde Jensen D. og nævnes første Gang 1370. Han var 1377-78 blandt de Medlemmer af den danske Adel, som støttede Hertug Albrechts Fordringer paa den danske Trone; siden sluttede han sig dog afgjort til Dronning Margrethe og blev en af hendes betroede Mænd; i mange Anliggender, saa vel diplomatiske som finansielle, findes hans Navn blandt hendes Forlovere. 1396 var han Høvedsmand paa Helsingborg, og det følgende Aar fik han ved Kroningen i Kalmar Ridderslaget. 1400-9 forekommer han som Hofmester; senere synes han at være fratraadt dette høje Embede af nu ubekjendte Grunde, men vedblev dog at indtage en fremragende Stilling i Rigsraadet. Han var saaledes 1417 en af Voldgiftsmændene i den bekjendte Strid mellem Kongen og Bispen i Roskilde om Kjøbenhavn og 1418 en af de Raader, som førte Forhandlingerne med Holstenerne. Han nævnes sidste Gang i Live 1419. Efter sin ovennævnte Frues Død skal han i Følge nogle Slægtebøger have ægtet en Fru Anne Jensdatter.Thiset.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)

Eg seier meg lei for sein reaksjon frå mi side, som skuldast tekniske problem!Men eg er svært takksam for dei mange kommentarane som er innkomne som svar på spørsmåli mine!Det synest som det verkeleg var to Mikkel'ar etter kvarandre som sokneprestar i Sogndal, særleg dersom epitafiane og andre samtidige kjelder nemner dei som ''eldre'' og ''yngre''...? Men gjer dei verkeleg det? Eller er det seinare forskarar som har ''dikta opp'' eldre og yngre? Uansett, om det var to av dei, må vel Mikkel d.e. ha vore vesentleg eldre enn kva me før har trudd...?Men opphavet til ætti er vel framleis eit skikkeleg ''mysterium''...? Eller kanskje einkvan der ute sit med svaret?Nok ein gong ein stor takk for hjelpi so langt!Med venleg helsing,Lars E. Øyane

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Henrik Hareide

Til 7: Absalon Perderson Beyer fortel etter det eg kjenner til ikkje om nokon Mikkel Mikkelson Due, men derimot om ein Henning Henningsøn Due. Han er nemnd fleire gongar i Oration om Mester Geble, og kom '(...) aff got ærligt Folck, paa Møderne aff Teiste Slecten, oc hans Fader tiente Bisperne i Pavedømmet'. Absalon Pederson Beyer nemner både 'Ryfylckie' og 'Sundhordalehn' som fødestad.I Bergen er det på slutten av 1300-talet og byrjinga av 1400-talet ein bygard 'Dufwohuss'. Eirik Ragnvaldsson, som hadde sønene Michel og Jon kjøpte garden i 1392 og selde han vidare til Munkeliv kloster i 1410 (D.N. XII 118, 122, 123, 124, 147).Om bakgrunnen til Henning Henningsøn Due har noko med denne bygarden å gjere, og om eventuelt andre som nytta namnet Due i Noreg i på 1500-talet var av same ætt som Henning Henningsøn Due vil ein vel neppe greie å finne ut av?Med venleg helsing Henrik Hareide

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Hei Lars,Hemming Hemmingsen Due er nevt flere ganger hos Mester Absalon. Det kan se ut for at han eller hans kone var av Teiste-slekten; [url="http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/cqpsok.pl?sokstr=Hemming&antall=100&beyer=on>LenkeI Norske Riks Registranter er nevnt Ramus Due og Peder Due. Lurer på om Peder Due var Mikkel Mikkelsen Due d.y. sin bror. I Biskop Koldings Kopibok er Michel, enken og Peder? nevnt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 år senere...
Gjest Finn Oldervik

I Ervik vest for Førde er det i 1626 nemnd ei Anna, enke etter Peder Due som brukar av ei flaumsag (Førsund 1990). Dette kan kanskje vera den same Peder Due som Arnfrid nemner. Er det nokon som har fleire opplysningar om denne Peder Due og kona Anna?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Hei FinnHer har du en Peder DueUBB-1603-11-22 Tittel: 1603, 22. november Bergen kunngjøring ; (dom) Institusjon: UBB Depot: UBBHF Spesialsamlingene, Manuskriptssamlingen, Gullsmedlaugets arkiv, Ms. 167 /59b. Sammendrag: Jacob Jørgenssøn, Bergens og Gulatings lagmann, borgermestere og rådmenn i Bergen kunngjør, at de i nærvær av Peder Due til Meyberggaard, fullmektig for Laurits Kruse i hans fravær, avsier dom i saken mellom gullsmedene i Bergen og gullsmedenken Maren Lampe. Under henvisning til embeds-skråen fra 1588 skal hun uhindret få bruke sitt gullsmedembede under forutsetning av at hun ikke bryter embedets regler. Hun må la oldermennene stemple det sølv hun forarbeider da hun har forbud mot å bruke sin avdøde manns stempel.Lenkemvh Karin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Ei interessant opplysning du kjem med der Karin. Denne Peder Due kan sjølvsagt vera rette mannen, men det kan kanskje høyrast som han er vel 'fin' til å vera den ettersøkte sageigaren i Sunnfjord. Er det nokon som veit meir om 'Meyberggard'? som Peder skriv seg til?Elles er jo Maren Lampe også ein interessant person for meg. Det har jo vore ein debatt om Lampe her tidlegare Lenke og der var ikkje denne Maren nemnd. Lurar på om ho kan vera enkje etter den Jan/Jens/Johan Lampe Gullsmed som forsvinn frå kjeldene i andre halvdel av 1590-åra. Men dette spørsmålet høver vel best i Lampedebatten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.