[#45960] Offentlig versus privat - avledning fra tema nr. 45911

[Gjest Litta Olsen]

Jeg har med interesse lest debatten i tema 45911, for jeg har vurdert om jeg skal legge ut de slektene jeg jobber med.Først vil jeg spørre, hva som definerer en offentlig webside? -og hva gjør disse mer pålitelige enn andre? Er IGI f.eks. regnet som offentlig? Den er vel ikke den mest pålitelige?Det må avhenge av graden av kvalitetskontroll i forbindelse med registreringen og fastsatte prosedyrer for hvordan dette skal skje. I det øyeblikk en enkelt person skal flytte informasjon fra en skreven kilde til en digital, vil resultatet nødvendigvis avhenge av denne personens vurderinger og evner.Bygdebøker er mye brukt hos oss alle, men har også sine svake sider. Jeg forsøker derfor alltid å bekrefte informasjonen fra bygdebøkene ved søk i de digitale arkivene.Mitt motiv for evt. å legge ut slekten på nettet er kanskje litt naiv. Det har noe med tanken om at dersom noen fra andre deler av verden som har slekt med utspring i Norge eller Danmark, så er min del en liten bit som kan hjelpe disse.Kanskje det har noe å gjøre med at jeg jobber med DNA-teknologi og at vi innen dette feltet kan søke etter DNA-sekvenser i databaser over hele verden. Faktisk likner det mye på slektsforskning, bare at det er mennesker som danner 'tråden', ikke DNA. Det er fascinerende å tenke på.En drøm om et verdensomspennende nett :-)Jeg har også tenkt på at jo flere som gjør dette, jo mer mulighet har man for å kontrollere sine (og andres) data. En verifisering så langt det nå er mulig.Kildekontroll er et stikkord og en viss usikkerhet må vi nok akseptere uansett. Skannede kirkebøker virker jo tilforlatelige, men også der har jeg funnet en del feil, både når det gjelder navn og årstall.Dersom jeg legger ut mine data, vil det bli i åpne kilder, men uten personer etter 1930. Mitt store problem er å finne den beste software til formålet.Jeg kan i hvert fall ikke tenke meg å sitte på denne informasjonen, når den kan være til nytte for andre.Hilsen Litta (ganske fersk på området)

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Ein freistnad på del-svar:'offentleg' (om vevsider) har to tydingar: 1) som er tilgjengeleg for alle; 2) som 'det offentlege' (=stat og kommune) står bak. Det går ofte (men ikkje alltid) fram av samanhengen kva skrivaren har meint. [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=offentleg&nynorsk=S%F8k+i+Nynorskordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j>Lenke På same måte kan 'privat' tyde 1) som ikkje alle har tilgang til, og 2) som nokon annan enn det offentlege står bak.

[Gjest Litta Olsen]

IvarDet er mulig at du har rett i dette med 'flere kilder-flere feil', men min tanke var at flere personer jobber innen samme slekt, men fra forskjellig utgangspunkt/gren og at dette kan gi mulighet for å gjøre kryssreferanser.Når det gjelder IGI, så er jeg enig i at det står mye rart der, men jeg kan ikke komme bort fra at jeg flere ganger har fått hit på personer, jeg ikke har funnet annetsteds og som har fått meg på rett spor og dermed kunnet finne andre kilder til de samme personene. Dette vil jo også ofte være tilfellet for private slektssider. Man tar ikke nødvendigvis alt for god fisk, men man kan finne ledetråder som fører på rett vei og som kan bekreftes/avkreftes via andre kilder. Man bør jo uansett ha kryssreferanser, dersom det er mulig.Mht. å legge ut data på nålevende personer, så er det i mitt tilfelle kun snakk om fødselsdata på 5-6 personer. Disse er godt kjent med prosjektet og jeg vil ikke ha problem med samtykke.Litta

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Til (3): Her er eg ikkje sikker på kva du meiner med 'kryssreferanser'. Dersom du meiner 'finne andre som jobbar med same slekt' er vel DIStreff (eller noko tilsvarande) betre enn ein vrimmel av ulike slektssider?Til det siste, om nolevande personar: Det skal vere 'informert' samtykke. Korkje du eller dei - eller nokon annan - veit fullt ut kva det vil seie i notid og framtid å legge opplysningar på nettet. Ei vevside med personopplysningar kjem (etter ein dom i EU-domstolen) inn under reglane for elektroniske personregister. Då må du som 'behandlingsansvarleg' syte for kvalitetssikring, informasjonstryggleik, internkontroll osv., og for dokumentasjon av slike rutiner. http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html Om det er 5-6 eller 56000 personar kjem ut på eitt.

[Gjest Litta Olsen]

Med kryssreferanser mener jeg å sjekke data fra en kilde opp mot andre kilder for å verifisere riktighet. Ex. kirkebøker mot folketellinger, bygdebøker mot kirkebøker etc. Det vil være mulig i begrenset utstrekning, men der det ER mulig synes jeg man bør gjøre det. Og å sjekke en privat slektsside mot en annen privat slektsside er nok ikke optimalt. En kombinasjon av forskjellige kildetyper vil være bedre.Angående nålevende, så var jeg tydeligvis ikke klar over regelverket, så takk for informasjonen. Da fjerner jeg bare disse personene. Det har ikke stor betydning.Som jeg har nevnt, er jeg ganske 'fersk', så det er sikkert mye jeg ikke har peiling på. Jeg lærer nok etterhvert.....Litta