[#45997] Opholdssted i Døde og begravde 1820 skjema

[Gjest Geir Thorud]

I kirkebokskjemaet for Døde og begravde 1820 finnes en rubrikk kalt Opholdssted. Kyrre spesifiserer at innholdet i rubrikken skal føres i feltet bosted. Problemet er at presten i mange tilfeller har tolket feltet som oppholdssted ved død og derfor også har ført bosted i navnerubrikken. Kyrres regel om at stedsnavn navne-rubrikk skal registreres i Etternavn, løser problemet i mange tilfelle, men det finnes minst et problemtilfelle:Eksempel: Kirkebok for Ø.Toten. I navnerubrikken står f.eks ”Ole Olsen Berg fra Valdres”, i Oppholdssted står f.eks ”Rogneby” (i Ø.Toten) eller ”Amtssygehuset”. Det vil ikke være riktig å føre ”fra Valdres” i etternavn, så spørsmålet blir hvor man skal føre dette. Dvs, det kan vel ikke være spørsmål om annet en at ”fra Valdres” må føres i Bosted, men hvor fører man da ”Rogneby” eller ” Amtssygehuset”.Jeg kan se to løsninger. En drastisk løsning er å innføre et nytt felt kalt f.eks Dødssted. En løsning som trolig er bedre, er å føre f.eks ”fra Valdres, død Rogneby” eller ”Rogneby, fra Valdres” i Bosted. Konvensjonen 'død' (alternativt 'død på' eller 'død i') vil bla være nødvendig ved automatisk konvertering fra 4G.Er det noen som har meninger om hvordan dette bør løses? Andre løsninger?

[Gjest Kristian Strømme]

Når presten har skrevet Ole Olsen Berg fra Valdres, mener han ikke da at Ole er født i Valdres? Jeg ville i alle fall tolket det slik. Valdres vil da naturligvis puttes i bosted hvis det ikke foreligger et oppholdssted i tillegg. Hvis oppholdssted er ført i tillegg til 'fra...' ville jeg lagt 'fra...' i Etternavnsfeltet og oppholdssted i bostedsfeltet.Jeg vil tilslutt føye til at det er fult mulig å legge til en merknad, og ikke minst at man har muligheten til å lage en god dokumentasjon hvor man har alle muligheter til forklare problemer knytttet til tolkning av kilden.

[Gjest Geir Thorud]

Det eneste du kan anta ut fra ”fra Valdres” er at Ole på et tidspunkt har bodd der, men om han er født der har du ikke grunnlag for å anta.Å føre ”fra Valdres” i Etternavn synes jeg ikke er en god løsning. ”Fra Valdres” har ingen ting med etternavnet å gjøre, og det vil vel være de færreste som søker på Valdres i et etternavn felt - det naturlige sted å søke etter Valdres er i Bosted.Jeg forstår ikke hvordan du tenker deg merknadsrubrikken brukt i denne sammenhengen?Jeg vet at det ikke bare er prestene på Toten som har tolket ”Oppholdssted som ”dødssted”, så det beste hadde vært å få på plass en løsning i Kyrre – det vil redusere omfanget av dokumentasjonen av avskriften og ikke minst, man får en ensartet måte å gjøre ting på. Det er litt for lettvint å skyve slike problemer under teppet ved å la hver avskriver finne en løsning.Det er fristende å spørre om noen ser noen problemer med den løsningen jeg har foreslått, modifisert (jeg har satt inn ”firkantparenteser”) til ”fra Valdres, [død] Rogneby”?

[Gjest Kristian Strømme]

Jeg skal korrigere meg selv og si meg enig at du godt kan registrere det slik du foreslår, begge deler i bostadsfeltet. Denne løsningen er gjort blant annet i denne databasen Lenke , hvor presten har ført et gårdsnavn i parentes i tillegg til oppholdssted. Så i ditt tilfelle kunne det bli 'Rogneby (fra Valdress)' f.eks. Å gå i detalj på nøyaktige konvensjoner for hvordan det skal gjøres vil jeg ikke gå inn på her. Per dags dato er det minimalt med resurser knyttet til Kyrre-prosjektet. Begge de som er ansvarlig er i permisjon. I tillegg venter vi fortsatt på Augustus 2, og vi må helst se hvordan dette virker før vi går i gang med runde 2 av Kyrre.Som en rettesnor for registrering av databaser har Kyrre absolutt gjort sin misjon, databasene vi mottar er i mye større grad en tidligere utformet på måter som gjør det enkelt for oss å tilpasse de til Digitalarkivet. Men som en standard, som muliggjør full automatisering av kirkeboksregistrering (da også sett i forhold til våre systemer i DA), har Kyrre et godt stykke igjen.Og med så mange små ulikheter som dukker opp i de forskjellige kirkebøkene er det nok heller ikke mulig å få en perfekt standard.