[#46025] Skilsmisse og gjengifte på 1800-tallet

[Gjest Olaug Dreyer]

Mine tipp-tipp-oldeforeldre ble skilt i 1823.Hun fikk senere flere barn i 'lejermål'. Uten at jeg har funnet belegg for det, er det mulig at hun senere ble gift med en av barnefedrene.Finner ikke noe i kirkebøker, men det er vel heller ikke rimelig at hun ble viet i kirken? Hvor kan det være aktuelt å søke opplysninger? Da hun døde , var hun enke i følge kirkeboka.

[Gjest Tore H Vigerust]

kilder vedr skilsmisse på den tiden finnes i konsistorial- og tamperretten ved Stiftsdireksjonene, og arkivene etter dem finnes i de respektive statsarkivene.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Hun måtte nok vise attest fra skifteretten dersom hun skule inngå nytt ekteskap.Var der gjennlevende ektefelle er det vanligvis oppgitt i dødsfallsmeldingene til skifteretten.

[Gjest Olaug Dreyer]

Takk til dere begge for svar. Jeg må nok forsøke å få til en Hamartur med besøk i arkivet der.

[Gjest Tore H Vigerust]

Omkring 1823 sognet hele østlandet til kirkeretten i Christiania, og kildene ligger trolig derfor for det meste i statsarkivet i Oslo (dvs ikke på Hamar).

[Gjest Gyrid Jørgensen]

Jeg har en skilsmisse i familien fra nesten samme periode. Hendelsesforløpet var ca slik: De ble under en forligelses comission i 1820 skrevet en søknad for at paret kunne bli 'adskilte fra Bord og Seng'Dette ble vedtatt samme år av amtmanden.I 1826, er paret til møte hos Sognepresten og ønsker å be om fullstendig skilsmisse, presten prøver igjen mekling, men til ingen nytte.Den 4. sept 1826, søker han Kongen om skilsmisse.Skilsmissen innvilget i 1827 - men han fikk ikke lov å inntre i nytt ekteskap.I 1841 søger han Kongen om lov til å inntre i nytt ekteskap med sin husholderske, og han skriver bl.a om henne: 'der i en rekke af 10 Aar til min Tilfredhed har forestaaet mit Huus'Det er en påtegnelse fra sognepresten anbefaler søknaden så han ikke skal 'blive Menigheden til Forargelse'. Presten beskriver han som en strevsom og arbeidsfør mann, han har ikke noe å utsette på hans moralske forhold, utover at 'han har avlet flere uækte barn med bemeldte kvinne, hvilke han dog har antaget med fadelig omhue'.Senere i 1841 får han omsider lov til å inngå i nytt ekteskap, men han må betale et gebyr på 10 Spd for å innløse bevillingen - og dette er penger han ikke har. Han skriver derfor igjen til kongen bl-a: 'da min economiske Forfatning neppe levner mig det fornødne til Livets høyst tarvelige Udkome for mig og dem, jeg har at forsørge.Da han altså ikke har mulighet for å betale gebyret ber han om å få dette ettergitt.Det er en påtegnelse fra sognepresten som bekrefter de økonomiske forhold og som også anbefaler af gebyret frafalles, han viser og til at den 'i lang tid uchristeligt og forargeligt Forhold for Fremtiden vil undgaaes'.Ved ekteskaps inngåelsen blir det henvist til en kongelig resolusjon og dato for denne vedrørende skilsmissen. Disse sakspapirene 42 sider i alt, med attester, saksdokumenter, meklingsmøter oppbevares i riksarkivet.Hvis du er sikker på at de ble skilt i (og ikke kun skilt fra bord og seng) vil du kunne finne en resolusjonen i riksarkivet, mener også at det var et navneregister i protokollen (usikker på hva disse protokollene het), og det er noen år siden så jeg husker ikke helt.Den andre muligheten er å se om det er å gå til statsarkivet og se på protokollene fra forlikskommisjonene, da de måtte gå til melking og som du sjønner av ovenstående var det en langvarig prosess, min ane tok det omtrent 20 år før han fikk tillatelse til å gifte seg på nytt, siden den første konen levde - men han var også en fattig husmann og det kan hende det gikk adskillig fortere for de som var mer bemidlet. Lykke til! Mvh Gyrid