[#46061] Arverett

[Gjest Sonja Wahl]

Hvor finner jeg svar på hvordan man går frem for å gjøre krav på en eiendom som har vært i familien siden 1825. Det er ikke fortatt skifter siden den ble kjøpt ca 1825, bruket har ikke vært drevet siden ca 1940, og det er ingen arvinger som har gjort krav på eiendommen. Er det noen som har tips om hvor man henvender seg i slike saker dersom en ønsker å overta eiendommen. Hilsen fjern slektning.

[Gjest Berit Knudsen]

Ta kontakt med en advokat som kan slike ting.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Og med Statens Kartverk i fylket (der eigedomen ligg) - som skal halde greie på kven som er eigar. Det er heilt sikkert ein føremon om du veit gards- og bruksnummer.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hjemmel for eiendomsretten vil uansett ligge i tinglysing som må registerers i (den elektroniske) grunnboken ved det aktuelle sorenskriveembetet. Hvilket likedan fordrer kunnskap om gårds- og bruksnummer, som jo Ivar så rettelig har trukket frem.mvh Are

[Gjest Britt Opheim]

Hvis du trenger gnr/bnr på gården, så får du helt sikkert hjelp på kommunehuset i den kommunen gården ligger. En forutsetning er at du kan peke ut ca. sted på kartet.

[Gjest Geir Thorud]

Jeg tror Statens Kartverk har overtatt grunnbokføringa fra Sorenskriverne (de har i alle fall overtatt tinglysninga), men kanskje ikke for hele landet.Men spørsmålet var vel hvordan man går fram for å gjøre krav på eiendommen. Jeg er ikke advokat, men hvis man ikke er arving, eller det ikke foreligger spesielle avtaler/testament, er det da annet enn odelsrett som man kan basere et krav på? Er det klarlagt hva som er grunnlaget for kravet?Hvis man ikke har et krav må vel framgangsmåten være å gi et bud på eiendommen, det trenger man vel ikke advokat til - i alle fall ikke i første omgang. Kanskje heller en takstmann.Uansett er nok svaret at man bør snakke med en advokat, men man kan også spare mye på honoraret ved å tenke og undersøke selv før man går til advokaten.

[Gjest Marie Skålnes]

Ein slektning, som døydde for over 40år sidan, står framleis som eigar av eit skogområde. I tilleg 'eig' han eit anna område saman med naboen, som døydde nokre år seinare. Slekta har vel trudd at desse eigedommane følgde sjølve garden, som vart skøytt over på yngre slektingar etter krigen.Slekta har prøvd å få eigedommane skøytt over på ein nolevande person. Han tok kontakt med personar i fylkeskommunen. Han måtte han underskrift av etterkommarane/arvingane etter eigaren. Alle barna hans er no døde og eit par barnebarn, og tippoldebarna strøymer på. Det blir vel berre verre jo lengre tid det tar.Dei som hadde ein eigedom i 1825, kan jo ha utallige etterkommarar, så eg veit ikkje korleis ein går fram i eit sånt tilfelle.

[Gjest Geir Thorud]

Det er jo litt rart at Sorenskriveren ikke har passet på at skogeiendommen ble med i f.eks et skifte for 40 år siden. Jeg ville kontaktet Sorenskriverkontoret ettersom dette har med både arv, skifte og tinglysning (det er de eksperter på) - de er ofte velvillige når det gjelder å svare på spørsmål. Hvis de ser litt gennom fingrene mht sitt regelverk kan det hende du får tips om en advokat som er ekspert på området - det er ikke alle som er det.Hvis skogteigen har vært brukt sammen med garden som en driftsenhet, KAN det kanskje hende at det hviler odel på teigen, hvis det var odel på garden. Mener å ha lest om noe slikt i en dom i en odelssak, der det gjalt å fordele flere teiger mellom de odelsberettigede, men tar forbehold om at jeg kan huske feil, så ta dette med en klype salt. Er det odel så trenger du neppe godkjennelse fra alle arvinger, den som har best odel burde da ha krav på den. For å ha odel må foreldrene eller besteforeldrene dine ha eid eiendommen, det holder ikke at oldefar eide den - så eg forstår ikke hvorfor du må gå helt tilbake til 1825, det holder vel å gå 40 år tilbake. Men her er det mye om og men ....

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(3,4,6): Grunnboka er erstatta av GAB-registeret [url="http://www.gab.no/>http://www.gab.no/ , og Statens kartverk har teke over ansvaret for registeret. Men Geir har nok rett i at det kan vere nyttig å spørje Sorenskrivaren også. Jordskifteretten kan også vere ein plass å spørje.