Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Ingvild Wierli

[#46087] søker Anne Iversdatter og Hans Olsen på Grefsen, Gran i Oppland

Recommended Posts

Gjest Ingvild Wierli

Hei! Jeg lurer på om noen vet noe om deres ekteskap og opphav? Jeg vet med sikkerhet at Hans Olsen flyttet til Hole (Skjerdalen) og døde der. Han er født rundt 1770 og var i folketellingen 1801 gift med Anne Iversdatter og bodde på en husmannsplass under Grefsen gård. Er det noen som har noe informasjon om de? Eventuelt foreldre eller lignende? De fikk en sønn, Elling Hansen som jeg søker informasjon om. På forhånd takk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Arthur Hansen

Kan dette være giftermålet? Se Lenke Mvh. Johan Arthur Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingvild Wierli

Tusen takk for nyttig informasjon! Helt utrolig at jeg, som har søkt Familysearch opp og ned ikke har funnet noe og så finner du det med en gang.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole P. Gamme

Hans Olsen og Anne Iversdtr. døpte disse barna i Gran: Elling, dpt. 29.9.1793 og Iver, dpt. 1.5.1796, begge født på Gjefseneiet. Ved giftermålet var Hans reservedragon og bodde på Hvattum, Anne bodde på Gjefseneiet. Mvh. Ole.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingvild Wierli

Så flott! Da kanskje jeg har en mulighet til å finne foreldrene deres også. Er dette informasjon som lå på nettet, i så fall hvor? Tusen takk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torun Sørli

En liten oppsummering først: Hans Olsen med bosted Hvattum i Gran ble trolovet 11.8.1793 og viet 19.9. så til Anne Iversdatter Gjefseneiet. Ved ft 1801 var begge på Gjefsen i Gran. Sønnen Elling ble døpt 29.9.1793 fra Gjefseneiet og Iver ble døpt 5 se påske 1796 fra samme sted. Anne Iverdatter ble født på Hovseie og døpt Langfredag 1764, datter av Iver Olsen som ble gift i Gran 1759 med Mari Halvorsdatter. I et skifte på Bjørtomt i Hurdal 1810 etter Iver Olsen Bjørtomt som var død i ekteskap med Mari Halvorsdatter nevnes datteren Anne som var gift med Hans Olsen (død). Sønnene Elling, 14 år og Iver 12 år oppholdt seg begge på Ringerike i 1810. Informasjonen jeg har om Annes foreldre er bla. at faren Iver Olsen ble født 1737 på Skimten i Skrukkelia, død 19.7.1810 på Bjørtomt. Iver giftet i Hurdal 8.11.1759 med Mari Halvorsdatter f. ca 1734 på Fallet i Hurdal, død 11.4.1811 på Bjørtomt. Anne hadde 7 søsken. Se forøvrig Hurdal bygdebok ll, s. 562 og Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr. 4-1988 side 323 og nr. 2-1990 side 116. Lykke til!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell H Myhre

Ja-ha Torun .. .. du sitter å blar på fredagskvelden .. :-)) Unga i seng og I. har kommet hjem med januar-lønnsslippen .. he-he.Joda Ingvild .. du kan feste lit til det Torun skriver her .. .. hun er ALLTID klartenkt på fredagskveldene .. ved enkelte anledninger også ellers i uka .. :-))God helg til dere begge !Klem, Kjell

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingvild Wierli

Først av alt,- helt utrolig!! Tusen hjertelig takk. Her var det masse info jeg ikke ante noe om. Men disse tidsskriftene som nevnes,- hvor får jeg tak i de?God helg til dere også.Kjell, mødre med unger i seng samt lønning rundt hjørnet skal ikke undervurderes:-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell H Myhre

Ingvild !Jeg slutter meg uforbeholdent til ditt utsagn; folk som Torun skal definitivt ikke ''undervurderes'' !! Tvert i mot pleier jeg å heise flagget hver gang hun har bursdag; Torun er dyktig, allsidig, vennlig, morsom, har ”sunne interesser” og lager usedvanlig god mat - og er i det hele tatt en god venn som jeg setter stor pris på !!Kildene som Torun refererer til er skifteforretninger, som har vært lovpålagte i Norge allerede fra tidlig middelalder av. Reglene for og omstendighetene knyttet til gjennomføringen av skifteforretninger er endret en rekke ganger gjennom seklenes løp, og først i medhold av en bestemmelse fra 1654, ble føringen av skifter f.o.m. dette år av underlagt den offentlige forvaltning, og pålagt ført i særskilte protokoller. (”Skifteprotokollene”) Dessuten tilkom også en bestemmelse om at skiftet skulle avholdes innen 30 dager etter en arvelaters bortgang.Skifteforretningen på landsbygda ble i regelen administrert av sorenskriveren, eller eventuelt dennes fullmektig(e). Skiftedokumentet inneholder en (ofte svært detaljert) oversikt over og beskrivelse av den avdødes ulike aktiva i form av løsøre; hver for seg verdisatt av oppnevnte vurderingsmenn og/eller bygdas lensmann.Alt dette imidlertid under forutsetning av at avdøde etterlot seg eiendeler eller/også likvider av et vist omfang. Hertil eventuelle eierandeler i fast eiendom. Etter at eventuelle passiva i det respektive boet, (så som gjeld, forfalt skatt, skyldig lønn til arbeidshjelp o.a.) i tillegg til selve skifteomkostningene (bl.a. administrators og fullmektigers godtgjørelse og evt. avgifter) ble gjort til gjenstand for fratrekk, fremkom således boets nettoverdi. Med utgangspunkt i nettoverdien ble derpå den såkalte ”utlodningen” utført, d.v.s. en i hht. særskilte regler foretatt beregning av størrelsen på arvepartene, og fastsettelse av hvem som skulle ha hvilke deler av boet på sin part.Videre inneholder skiftene ofte også detaljerte opplysninger knyttet til de enkelte arvetakere; i prinsippet identiske med arvelaters nære slektninger. Opplysninger om disses navn, bosted, alder, næringsveg, m.v. er relativt typiske. I genealogisk sammenheng er det nettopp i dette perspektiv skiftedokumentene, (og fra ca. 1840 av skifteregisterene) i den svært sporadiske grad de faktisk eksisterer, har høy kildeverdi. Dette dog nesten alltid kun i form av et supplement til andre mer vidtfavnende og lettere tilgjengelige kildeserier.Under enhver omstendighet utgjør skiftedokumentene på grunn av sin detaljrikdom en i alminnelighet svært interessant kildekategori. Originaldokumentene oppbevares i statsarkivene, og kopier kan som regel innhentes ved henvendelse dit. I tilfellet Hurdal, 1800-årene, vil skiftene herfra være oppbevart ved Statsarkivet i Oslo.Mvh. Kjell

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingvild Wierli

Takker og bukker for informasjonen. Da skal jeg prøve å få tak i disse slik at jeg får all informasjonen som står der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.