Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kurt Østbye

[#46157] Konfirmasjon på en onsdag?

Recommended Posts

Gjest Kurt Østbye

I kirkeboka for konfirmasjon i Avaldsnes (Rogaland) i 1831 er datoen ført som 1. juni, som var en onsdag.Kan dette være korrekt?Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marie Skålnes

Det vart ikkje heilklaff nei!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl V. Erichsen

Jeg er selv konfirmert på en torsdag, Kristi himmelfartsdag.Kan det være at man i 1831 hadde noen helligdager utenom søndag som kunne gi gudstjeneste som ble brukt til konfirmasjon? - Jarl -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Var konfirmasjonen en festdag før i tida, eller var det bare rett og slett en høring av ungdommens kristendomskunnskaper?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kurt Østbye

På begynnelsen av 1800-tallet var konfirmasjonen er særdeles alvorlig kirkelig handling. Den var obligatorisk og man måtte 'gå for presten' til man hadde gode nok kristendomskunnskaper, noen til de nådde voksen alder. Andre 'sinker' hadde kansje vært fraværende pga. sykdom eller måtte vøre hjemme av ulike grunner. Store geografiske avstander (ingen bil, buss, etc.) førte til at man hadde samlinger ( f.eks. 4 uker) hvor undervisningen ble svært konsentrert. Jeg vet ikke, men vil tro at selve konfirmasjonen var i tilknytning til gudstjenesten, for menigheten og spesielt foreldrene skulle bivåne overhøringen av kandidatene. Konfirmasjonsattesten var en bekreftelse på at man var for 'voksen' å regne.Her er en lenke til nedenstående info: http://digitalarkivet.uib.no/sab/flytting.htmKonfirmasjon ble som kjent gjort obligatorisk i 1736, og i 1741 ble også lovfestet prestenes plikt til å utstede konfirmasjonsbevis vederlagsfritt - enten straks etter konfirmasjonen eller på forlangende. Til altergang måtte man på forhånd melde seg hos klokkeren, og da skulle 'de ubekjendte og ledige Folk og Tyende' personlig vise fram både pass og konfirmasjonsbevis.10)Presteattester er ellers nevnt i et par senere lover fra 1800-årene. I 1817 ble det tillatt inntil videre at ustemplet papir ble brukt til 'de Skudsmaal, som af Præsterne udstedes for Tjenestetyende og givte Folk af Huusmandsclassen, naar de flytter fra Bygd til Bygd'.11) Adgangen til å bruke ustemplet papir ble forøvrig i 1828 utvidet til å omfatte alle skussmål som presten utferdiget til utflyttede personer.12) En lov fra 1818 slo fast at enhver av bondestanden som etter lovene pliktet å la seg feste i årlig tjeneste og aktet å flytte fra ett sogn til et annet, skulle være pliktig 'at anmelde saadant for Stedets Sognepræst, som meddeler den Fraflyttende sin Attest, hvilken han, tilligemed Skudsmaal fra sin forrige Huusbonde, foreviser for Sognepræsten paa det Sted, hvor Indflytningen skeer.'13)I 1830 kom en egen lov 'angaaende Præsteattester og den Betaling, som for dem bør erlægges.'14) Det meste dreier seg om de ulike betalingssatser for 'Skudsmaal eller andre Embeds-Attester', bl.a. konfirmasjonsbevis.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Kan vel tilføye at det var ikke uten betydelig motstand både blandt prester og i menighetene at konfirmasjonen ble innført. Innvendingene var av praktisk art eller man hadde religiøse betenkeligheter. Det står en del om dette i 'Konfirmasjonen i den norske kirke gjennom 200 år' utgitt av Den Norske kirkes Presteforening i 1935. Ellers må jo bokens innhold selvsagt leses/brukes med utgiveren i bakhodet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×