[#46252] Johannes Hansen f.ca 1809 Lom?

[Gjest Ståle Eriksen]

Johannes gifter seg i Grytten 1843:Hen sogn, Grytten prgj.MINI 1818-1853 Ungkarl og inderst Johannes Hansen Ek? på 34 år fra Lomb og pige Christi Olsdtr. Brude på 26 år gifter seg i Grytten kirke 7 juli 1843.Family Search: Viet:7 jul 1843 Hen, Møre og Romsdal : Johannes Hanssen Ekern og Christie Olsdr BradeEr det noen som kan sjekke om Johannes' dåp finnes i kirkeboka for Lom? Mvh Ståle Eriksen

[Gjest Atle Brandsar]

Hei!Eg finn han ikkje i Lom, så han er antageleg frå Skjåk, som låg under Lom fram til 1863. Ekern reknar eg med er eit gardnamn i Grytten?

[Gjest Ståle Eriksen]

Hei Atle. Takk for at du så etter for meg.Er litt usikker, men har funnet ut at det er en gård ved navn Ekern i Snertingdalen sogn, Birie Prgj, Christians Amt (Oppland)(FT1801).Johannes er ved Ft1865 oppgitt født 1811 Vaagaa Prgj og i FT1875 f. 1813 Frons Sogn og Prgj, så det har ikke vært så lett å finne denne karens opphav!Ved konfirmasjonen til den 16 årige datteren Jonette Johansen i Vågan 1857,(f.st:Grytten), kalles faren Johannes Hansen Undhjem. (& H.Kirsti Olsdatt.) (Jonette f.18 aug 1844 / chr.8 sep 1844 Hen, M&R, Foreldre: Johannes Hanssen og Kristi Olsdr)Undhjem er vel en plass i Grytten? Trolig der familien bodde før de dro til Vågan.Mulig dette er foreldrene/eller bare faren til Johannes: Hans Pedersen Unhjem & Marit Bårdsdtr. Åse (Øverås)som gifter seg 23 jun 1811 Sira Kirke. (Ligger i Eresfjord, Møre og Romsdal)På FS finner en Johannes Hansen chr.14 oct 1810 Vaagaa,Oppland, Far: Hans Pedersen Kan Johannes en sønn faren hadde 'privat' før han gifter seg med Marit Bårdsdatter? Mvh Ståle

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Her er dåpen til den Johannes som døpes i Vågå 14/10-1810. Faren heter Hans Pedersen, men er litt usikker på morens navn. (Gudbjørg??)Mvh Lars Ove

[Gjest Ståle Eriksen]

Takk for oppslaget Lars Ove! Ja her trenger jeg nok litt hjelp med å tyde dåpen.1.linje: 17 Søndag ...? T. ? 14 oct ?.... U og Hedahl 2.linje:'Hans Peders.. Barn' 3.linje:'f Ola Lyden Jon ?.... kone ?... ?..biör' 4.linje:'Lyden Ragnil ?....'Rubrikken til høyre: under Johannes er det 'fo 6 oct' (født 6 okt?)og 'Heringstad'??? 'Gunbiör' er det moren eller en fadder? Er Johannes 'uegte'? Noen som er god til å tolke her?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

StåleKanskje du skulle kopiere bildet over i eget tema for å få hjelp?Det eneste jeg kan hjelpe deg med er kolonnen helt til høyre, han er født 6 okt, og Herningstad er den gården hvor han skal møte (når han blir vernepliktig) hvis det blir krig.Mvh Lars Ove

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Når ein får tilgang til vigselen i kyrkjeboka for Hen frå 1843, vil namnet på far til Johannes, vanlegvis inkl. gardsnamnet, framgå der.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Det er mulig dette fører på villspor, men det er en gard i Heidal som heter Heringstad.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Litt mere gjetning: I Heidal, da Vaagaa, er det et bruk som nå heter Lyen, som er snublende nær Lyden. Lyen er heller ikke mer enn et par kilometer fra Heringstad.

[Gjest Atle Brandsar]

1: 17 Søndag eftter T.dn 14 Ocd. _______ U.(Vaage?) og Hedahl. 2: Hans Peders. Barn 3: F(adrar:) Ole Lÿden Jon Hougen Poul Hagen Imbiör 4: Lÿden Ragnil Hagen(?)1: Johannes 2: f.(ødd) d(en) 6 Oct 3: L(?) HeringstadJohannes Hansson Heringstad er altså fødd 6. oktober på Heringstad i Heidal, med fadrar Ola Lyen, Jon Haugen, Pål Hågå, Embjørg/Ingeborg Lyen og Ragnhild Hågå(?)

[Gjest Ståle Eriksen]

Hei igjen! Har vært på jobb til nå. Her var det mange fine innspill.Lars Ove (6): så det betyr at Johannes ikke nødvendighvis var fra den gården?Arnfinn(7): vielsen har jeg, se(1). Britt Iren Neergård gjorde et oppslag for meg, men siden hun ikke nevnte fedrene antok jeg at de ikke var nevnt??? (men det er vel litt uvanlig)Helge (8) Takk for innspill!Atle (10) Takk for din tolkning! Den var til god hjelp.At moren ikke er nevnt ved dåpen, var det vanlig, eller kan man tolke noe utav dette?Hilsen Ståle

[Gjest Atle Brandsar]

Dåpsføringa er frå 1810 - eg meinte det var mindre vanleg med å nemne berre faren på det tidspunktet, i motsetning til på 1700-talet, då står oftast berre faren. Men ingen regel utan unntak! Men eg vil ikkje tru at det kan tolkast noko ut av det.mvh, Atle.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

HeiGårdnavnet i høyre kolonne sto konsekvent bare på fødte guttebarn, og SAH mente at det hadde med den militære ' møteplassen'å gjøre Mvh Lars Ove

[Gjest Atle Brandsar]

Lars Ove: det høyrdest unekteleg litt merkeleg ut...er det nokon som har vore borti dette tidlegare?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

AtleJo jeg reagerte også på dette, og måtte spørre SAH. Men det er jo heller ikke vanlig at gården han kom fra er skrevet under navnet til barnet. Det bruker å stå etter farens navn.Så dette er en ny erfaring for meg, og jeg reagerte først da jeg så at bare guttebarn hadde denne innføringen. Hadde det vært hjemstedet til faren hadde også jentene blitt ført inn på samme måte, mener jeg (og SAH)Mvh Lars Ove

[Gjest Atle Brandsar]

Kanskje det ikkje var så nøye med jenteborna i Heidalen?

[Gjest Aud Sandbu]

Beklager at jeg ikke 'kom inn' her før.Dette er en helt ordinær dåpsinnføring i kirkebøkene for Vågå på den tiden:17. Søndag etter Trinitatis den 14. oktober prediken i Vågå og Heidal.Døpt Hans Pedersens barn Johannes født den 6. oktober. Legd Heringstad.Faddere: Ole Lykken, Jon Hougen, Poul Hagen, Imbiør Lykken og Ragnhild Hansdtr.Indirekte forteller dette meg at Hans Pedersen var husmann, enten under Heringstad eller under en gård i nærheten.Begrepet 'legd' kan ha to betydninger. Det ene er som Lars Ove var inne på, den militære kretsen denne husmannen var tilknyttet. Hver legd eller krets, definert etter befolkningstettheten, måtte utruste et visst antall soldater i tilfelle mobilisering.Men legd er også et begrep knyttet til 'sosialomsorgen' på den tiden. Gamle og syke som ikke var i stand til å brødfø seg selv, hadde krav på mat og husrom på gårdene innenfor den legden de tilhørte, men bare for en kortere tid om gangen. Deretter ble det å begynne forfra på rundgangen. Derav uttrykket 'å gå på legd'.Av gårdsnavnet Heringstad får vi vite at dåpen til denne Johannes altså foregikk i Heidal. Typisk presten på denne tiden, så skrev han sjelden eller aldri mer enn fornavn og patronym på heidølen når det var en husmann som skulle få døpt sitt barn. (Var det en gårdeier, var det fornavn og navn på gården.) Hvorfor han ved barnedåp, og bare der, har notert hvilken legd husmannen tilhørte, har jeg ikke helt skjønt poenget med, men jeg takker presten for at han har spandert denne lille informasjonen som er svært nyttig for å lokalisere og hjemfeste plassfolk.

[Gjest Atle Brandsar]

Hei Aud, og fint at du kom og retta på 'omsetjinga'! Om enn dette vart rart for meg, så er det vel militærlegda som vert mest truleg i dette høvet, sidan det ikkje står bak jentene - dei trengde vel like mykje legd dei som gutane om dei kom i ein slik situasjon...

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Og da hadde ikke SAH så mye feil, og Aud kunne med sin lokalkunnskap og sin øvrige gode kunnskap forklare hva dette var. (og jeg får en god nattesøvn)Jeg er imponert Aud! Jeg trodde et øyeblikk at min/SAHs vurdering var feil. Men det er det tydeligvis ikke. Legd var løsningen/forklaringen, og da er nok militærlegd det riktige, da ingen jentebarn sto oppført på samme måte den samme perioden.Mvh Lars Ove