Gå til innhold
Arkivverket

[#46347] Kane - ætt og gods (1398-1535)


Gjest Are S. Gustavsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Are S. Gustavsen

I debatt '37447: Kven var Hrr Peter i Edøy' påpeker Lars Løberg et av flere savn vedrørende forskning på det norske aristokratiet i middelalder: 'Lars Løberg, Oslo, 1.2.2007 09:56 (75) Det finnes ingen god og uttømmende artikkel om Kane. Dette burde være en prioritert oppgave.' Jeg vil støtte Lars Løberg i dette ønsket og som en start kan man samle innspill i denne tråden. Grunnen til at Kane er interessant er kanskje ikke så åpenbar for alle lesere, men alene det faktum at at slekten omfatter flere riksråder fra ca. 1400 til ca. 1500 gjør den politisk interessant. I tillegg byr forskning rundt ætten på flere utfordringer, hvor det har vist seg å være vanskelig å få tak på hva som i virkeligheten er slekten opphav og hva som kan ha vært vært ættens opphavelig jordegods. Debattråden, hvor Løbergs kommentar er fremsatt, befatter seg med problemstillinger som rører ved den nordenfjeldske grenen av ætten Kane, via Nikolas Kane Gunnarssons etterkommere. Den søndenfjeldske grenen som omfatter Toralde Kane Gunnarsson og dennes etterkommer, vil uunngåelig medføre en total gjennomgang av denne grenens forhold til ætten på Berg (Kirkeberg) på Eiker. Som et utgangspunnkt kan man jo hevde at brødreparet Toralde og Nikolas oppholdt seg flere ganger på østlandet i perioden 1413-1429, men at tilknytning til en bestemte gård kun er kjent for Toralde, ved hans ekteskap med Turid Guttormsdotter på Berg. Spørsmålet blir da: Når og hvorfor kommer Nikolas og/eller dennes barn i befatning med Kanestrøm? Og videre: Hadde Kanene noe fast tilholdsted på østlandet, uavhengig av Toraldes tilknytning til Berg på Eiker? Beste hilsen Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Av en eller annen merkelig grunn blir avsnittene mine ødelagt, selv om jeg benytter doble linjer. :/ Dette fatter jeg ikke. Men kanskje er problemstillingen jeg fremsatte like kompakt som teksten nå fremstår? :-)Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Jeg legger inn et bilde jeg har tatt av gravplata til jomfru Ulvilde til Melø (Hedrum kirke) som var av ætten Baden, eller også feilaktig kalt 'Jernskjegg'. Hun var vel også av ætten Kane via sin mor, Karine Galle.Våpenet skal da forestille Kane-våpenet. Et rødt andreaskors og fire røde roser i sølv. På hjelmen to påfuglfjær (kilde: NST 1 'Norske slegtsmerker' av C.M. Munthe).Munthe har i en fotnote skrevet: 'Kane-vaabnet varierer, som før nævnt; saaledes findes undertiden stjerner istedenfor roser. Her har sikkert ofte tilfældet været paa spil og vedk. signetstikker hat skylden.'Her ser vi også ei stor rose mellom påfuglfjærene på hjelmen.

bilete2146.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Det var ein debatt tidlegare som drøfta Kane-ætta, eller opphavet til ætta. Sjå Lenke.Elles trur eg det er viktig å oppgje kjeldene våre så nøyaktig vi er i stand til i ein slik debatt. Ikkje alt vil vera like kjend for alle dei interesserte, spreidd som vi bur og med ulike interesser, ikkje minst geografisk.Vi kan vel heller ikkje unngå å koma inn på foreldra til dei to Gunnarsønene, Niclas og Toralde Kane. Vi veit jo til dømes ikkje om Strømsgodset (ikkje fotballaget) kom til Kane-ætta som arv eller om det var kjøpegods eller eventuelt andre alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Her er ei lenke til det brevet som Bjørn viser til; LenkeDet var jo ikkje kven som helst som var vitne då dette provet vart teke opp på Frei i 1480. Ivar Trondsson i Aspa er jo kjend for dei fleste, medan til dømes Ingulf Tordsson truleg er meir ukjend. Han er vel stamfar for det vi kan kalla Bergeætta på Nordmøre, ei ganske godsrik ætt som levde ved sida av den enda godsrikare Aspaætta. Ei førebels hypotese er at Ingulf er av Teiste-ætta og truleg også av Aspaætt. Kven far til Nils Kenne (Kane?) nemnd i dette brevet er har eg sett ymse framlegg om gjennom tidene, men har ikkje festa meg med nokon bestemt av desse til no. Gaute Nilsson på Strøm er blant desse framlegga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Jeg vil gjerne høre mer om Kane.Jeg går derfor tilbake til Hattaberg i Kvinnherad.Gaute Jonson på Mel(bror til Arnbjørn og Askjell) har hele tre barn, Finn, Ulvhild og Gaute Unge baron.Jo Rune Ugulen sier at Henning Sollied sin hypotese om at Gaute Unge først har vært gift med en datter av Tore Greipson fra Hardanger som er nevnt i 1257 i erkebiskpoen sitt skip ved Båhuslenkysten er rimelig.Ref. NSHT bind XXXIX-hefte 3; Jo Rune Ugulen: Kring ætta på Ornes og Mel i mellomalderen, samt noko om Rane Jonsons etterkommere og slekta Hjærne.Her har vi sønnen Tore Gauteson Hattaberg n. i RN 129 i 1321[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3520&s=n&str=>LenkeTore har iallefall en bror Sigurd som er gift med en datter av Sigurd (Nakke tror jeg)på Fet i Kvinnherad.Greip Ivarson sin søster Elin stadfester at Gaute Erikson ga Hattaberg til sin søsterdatter Sigrid Gunnarsdatter Kane Hattaberg. jf. DN 11 jan 1412.Greip Ivarson, som vi vet er en Ivar Toreson, tenker jeg har en sønn Torstein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til Karin (8)Eg går ut frå at du kjenner til dette LenkeOm eg ikkje misforstår dette, så er Toralde og Nikolas Kane Gunnarsøner nemnd som arvingar etter Gaute, noko dei neppe kunne vera om han sjølv hadde born? Tilgodesett i eit testamente kunne dei sjølvsagt vera, men eg oppfattar ikkje dette slik. Kva dei eventuelt arva etter Gaute er vel heller ikkje klårlagd (eg tenkjer då på jordegods) om det då ikkje er nokon som har gått grundig inn i desse eigedomstilhøva tidlegare. Lokalkjende lenger sør i landet kunne kanskje vera til hjelp med å eventuelt identifisere slikt jordegods?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anders J. Moen

Er denne gyldig?(Sosa-Stradonitz System)1. Nils Henrikson Gyldenløve2. Henrik Jensson Gyldenløve,3. Elin Nilsdtr.4. Jens Henrikson Gyldenløve6. Nikolas Gunnarson Kane 7. Ingebjørg Erlingsdtr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Til 9Til 9. Ja, det er 3 Kane søsken nevnt Sigrid, Torald og Niculas, barn av Gunnar. Men det kan jo ha vært flere, jeg legger alltid til grunn at, iallefall på Vestlandet, vil det være familiemedlemmer som oppholder seg/er bosatt utenlands grunnet handelsvirksomhet. Det er jo en utstrakt handelsvirksomhet. I tillegg kommer de som studerer i utlandet, er gift utenfor landet osv. Det vil si at det kan være mange som ikke er tilstede og kan vitne.Når det gjelder Hattaberg i Kvinnherad er jo det en av flere eiendommer som Greip Ivarson pantsatte til frenden. Det ser ut til at han eier i Hattaberg og Hauso i Kinsarvik. I tillegg har han odelsrett i Aga og Jåstad i Ullensvang og Kjærland i Kvinnherad.Det er underlig at en kan pantsette en odelsrett?,Hauso tror jeg ut ifra senere eiere,på 1600 tallet, kan ha fulgt Hattaberg.Vi vet ikke om det var Kanefamilien eller andre som overtok pantet i Aga, Jåstad og Kjærland.Greip Ivarssön (Sysselmand paa Færö) kundgjör, at han af sin Frænde Hr. Gaute Eirikssön har kjöbt et Skib for 200 Mark og 24 Pakker færöisk Vadmel, som han med förste Skib fra Færö skal betale, og pantsætter derfor sine Eiendomme i Hatteberg i Skaale Sogn og i Hausar i Kinser- viks Sogn. Fremdeles overdrager han Hr. Gaute sin Ret til Gaardene Aga, Jaastad og Kæraland. - Paa en særskilt Seddel erkjender han af Hr. Gaute at have modtaget et Anker og en Kabel.LenkeMen hvem er sikre barn etter søskenflokken; Torald, Nicolas og Sigrid Gunnarsdatter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Her har vi vel de to brørne nemnd i lag igjen. LenkeEg undrast på om dei kan ha noko direkte med dei andre personane nemnd i brevet å gjera. Eller åtte dei i same gard kanskje?Til siste spørsmålet til Karin.Ja, vi veit vel ikkje heilt sikkert om det var berre desse tre heller. Det er jo snakk om fleire arvingar enn dei to brørne i det brevet dat. Oslo 1413 som eg viser til i innlegg 9. Kanskje hadde Gyrid Eiriksdotter (Galtung?), kona til Gunnar (Toraldsson?) Kane ei eller fleire systrer også? Men det siste vil i så fal ha lite direkte med Kaneætta å gjera.Elles finn ein Gunnar Kane og Gyrid nemnd i Aslak Bolts jordebok også (Munch 1832). Dei gjev vel ein part i Arnestad (på Andørja?) til erkestolen og Gunnar gjev også ein part i denne garden i testamentet sitt. (Det var truleg vanleg å setja opp testamente blant høgadelen den gongen.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Karin (8): Prolemstillingen rundt Hatteberg er interessant, men forholdene rundt denne gården på 1300-tallet vedkommer ikke Kane direkte. Det er først ved gavebrevet fra 1412 at Hatteberg kommer til slekten Kane eller rettere sagt til slekten som senere er kalt Smør. Dermed vil det være naturlig å diskutere Hatteberg opp i mot Mel-ættens hittil ikke beskrevne gren, nemlig den gjennom Gaut Gautsson unge. Dette er imidlertig en omfattende affære som med fordel kan tas et annet sted enn i denne tråden. Anders (10): Den Ingebjørg Erlingsdotter i nummer 7 lurer jeg på hvor du får fra. Finn (12): 1413-brevet dreier som å annerkjenne et nytt testamente i forhold til et eldre. Og brødreparet Torald og Nikulas er de enste positivt nevnt blant arvingene. Og siden Brødrene må ha arvet gjennom at moren Gyrid var en søster av Gaute, vil de være utarvinger. Dette utelukker deres eventuelle søstre (som f.eks. Sigrid Gunnarsdotter) fra arv. Dermed vil det forholde seg slik at vi kan forvente også andre arvinger, som ikke er søstre av Toralde og Nikulas. Men søstrene kunne jo selvfølgelig være tilgodesett ved gavebrev og i testamente, hvilket det nyss nevnte brev fra 1412 er et meget godt eksempel på. mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til Are (13)Eg hadde litt problem med å tolka brevet som vedkjem Gaute sitt testamente. Eg forstod at det var snakk om eit nytt og eit gammalt testamente, men var ikkje klar over at utarvingar måtte godkjenna det nye.Om brør utelukka systre som arvingar, så kan vi vel slutta at Gaute ikkje hadde brør, men kanskje ei eller fleire systre enn Gyrid, eventuelt også at Gyrid hadde fleire søner enn Torald og Nicolas? For vi må vel forstå det omtalte brevet slik at det var fleire arvingar enn Toralde og Nicolas, sjølv om ikkje fleire var namngjevne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Finn (14): Flott at du har fått med deg innholdet i mitt forrige innlegg, da ordlyden lider av spontan og semi-dormant digital kontraksjonsdysleksi (egen definisjon). Uansett, slik jeg tolker 1413-brevet, må det være gjort endringer fra det gamle til det nye testamentet [Gaute Eriksson sitt altså, for å unngå mulige bibelske forvirringer] som krevde arvingenes godkjenning. Om disse var livsarvinger eller utarvinger spiller mindre rolle i en slik godkjenningssammenheng, men de var nok utarvinger. Og da spørs det om ikke Gaute har donert mer enn han hadde adgang til etter loven, nemlig inntil 1/4 av egenervervet gods og 1/10 av odelsgods. mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Eg vil gjerne spørja om enda ein ting, slik at vi ikkje stadig skulle koma til å motseia kvarandre ut frå min og andre sin manglande kunnskap om arverettsreglar.For den tidsepoken vi no omtalar: Er det ålmen semje om at brør utelukkar systre også i arvedeling mellom livsarvingar, eller gjeld dette berre i utarv? Eg meiner at eg såg ein protest på at regelen var slik i ein annan tråd for litt sidan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Kun i utarv! Anbefalt litteratur: Spangen, Christian [Dag]: 'Genealogi og arverettsregler.' NST 12 (1950): 341-351. Absalon Tarangers utgave av Magnus Lagabøtes Landslov 1274 (1915) er også nyttig, da denne gir en enklere adgang til forståelse av lovteksten om man skulle slite litt med det norrøne oppsatt i gotisk fraktur, slik dette er i NgL. Norges Gamle Love er for øvrig tilgjengelig som webbok her på bruket. mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Takk for svaret!Eg burde vel veta dette, alle gongane eg har studert Spangens artikkel og oppsett. Diverre har eg den irriterande egenskapen at eg gløymer ting etter nokre år.Mvh Finn O.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Østbye

Du må vel tilbake til Toralde Kane som var født ca 1200 og gift med Torun Håkonsdtr., før den norske delen av denne slekta kan plasseres i Brandenburg ? Ei norsk grein var muligens slik: Sigurd Gunnarson ca. 1340 - 1403 Gunnar Toraldeson ca. 1320 - 1414 Toralde 1 Gunnarson ca. 1300 - 1388 Gunnar Toraldeso ca. 1260 - 1343 Toralde Toraldeson ca. 1220 - 1260 Toralde Kane Brandenburg ca. 1200

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

De navnene Kurt Østbye refererer til, er meg ukjente.Men Gunnar Toraldesson Kanes (kjent 1398-1414) far (Toralde Gunnarsson, kjent 1366-69) og *mulige* farfar (Gunnar Toraldesson Hvit) bodde begge i Norge. Siden begge fornavnene Gunnar og Toralde er av norsk opphav, er det ingen grunn til å lete etter tysk opphav til denne slekten. At slekten Kanitz førte samme våpen, som det hevdes, er allikevel noe en bør trekke med seg i den videre forskningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Østbye

Jeg ser mange mener en Toralde 'Smørhatt' Sigurdson Kane døde 15. juni 1403 på Fet i Luster.Sønnesønn av ovennevnte Gunnar Toraldeson?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Den Toralde som Bjørn nemner i innlegg (23) må då vera den same som Toralde Gunnarsson, den eine av dei to brørne som var med og arva Hr. Gaute Eriksson (Galtung). Toralde hadde jo vaksne søner i 1439, sjå m.a. Lenke så at han kunne opptre i eit diplom i 1400 var då ikkje så utenkjeleg?Elles var vel ikkje den Toralde Sigurdsson som Knut nemner i (24) nokon Kane. Etter kva eg har oppfatta, så har ikkje denne T.S. vorte tillagt noko slektsnamn/adelsnamn anna enn Smørhatt (som vel er eit kallenamn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.