[#46347] Kane - ætt og gods (1398-1535)

[Gjest Finn Oldervik]

Kring 1420 var Toralde Gunnarsson ombudsmann for Hr. Eindride Erlendsson av Losna (ca 1360 - 1440). Truleg var Toralde og Eidride omlag jamngamle. Sjå dette brevet LenkeI brevet står det m.a. 'loghþings tima wm sumaredh Jon Sæmundar son af einne halfuo en af annare Anbiornn Sygurðarson kenndozst þeir bader saman loghlegha firir komfner efter þi sem þeir waro baðer hegad stemfnðer loghlega af Þorallða Kana Gunnarssyni wmbodz mann herra Eindriðz Ellendzsonar riddara ok syslo mann aa kongdomsens wegna wm tueggia mamata leigo j Guden sem ligger j þeim sex mamata booll j Guden a Sunðmære j nyrdra lutanom sem liggr j Oxa skipreido'.

[Gjest Finn Oldervik]

Enda ein gong er Toralde Gunnarsson nemnd i samband med Sunnmøre Sjå Lenke Truleg er det der han held til kring 1420. Kunne det vera på den tida han selde 6 sp. i Vassenden i Surnadal på Nordmøre til erkebiskop Eskill? (Munch 1832 s. 68).

[Gjest Tore H Vigerust]

Finn, du burde skaffe den den nye utgaven av Aslak Bolts jordebok. (Riksarkivet)

[Gjest Finn Oldervik]

I det brevet som Bjørn viser til frå år 1400 står det m.a. 'her wm beides jægh godra mana jnsighle fyr þi ath jægh hafdhe eintedh jnsigle selfr sem heitha Pedhr langh hera Eindriz wmbods man a Swnmære ok Olaf Berþorson for þetha bref..'.Ut frå dette kan vi vel slutta at det var Pedr Langh som var ombudsmann for Hr. Eindride Erlendsson i 1400. Det kan kanskje vidare sjå ut som om Torald Kane kan vera ein slags assistent for Peder? Om dette er så nokolunde nær sanninga, så kan det vera at Toralde Kane har vore mykje sterkare knytt til Nordvestlandet enn ein til no synest å ha trudd, då han muleg har hatt hovudområdet sitt her heilt frå 1400 til første halvdel av 1420-åra?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Toralde Gunnarson Kane var neppe fødd mykje før 1390, mens Toralde Kane i 1400 er ein myndig mann, kanskje mellomaldrande. Sjekk teksten i brevet! Det kan helst vere slik at Toralde Kane i 1400 var bestefaren til Toralde Gunnarson.

[Gjest Finn Oldervik]

Til Bjørn (30)Og kva er argumentet for at Toralde Gunnarsson Kane ikkje skulle vera født særleg før 1390?

[Gjest Finn Oldervik]

Til Bjørn.Eg trur vi oppfattar det som står på seglreima noko ymse. Det som står er :'bidhr jæg þigh Jwsse Manws son ath þw tala medh hwsbondan Thorall Kana ath han were mith bodh til minn fadhr ath jægh mathe fa þan hvsbvnaden af hom ok þath ath þv lætedh grafa migh eith jn-sigle efther mino merke sem her star1 ok bidhr jægh þigh ath þv skipa migh nokorar boner ok erthr til sadhs ok sendh hit nordhr medh Pedhr langh ela ein af hwsbondans sweinom'.Eg oppfattar dette som ei oppmoding om å tala med husbonden til Torald Kane, medan du tydeleg oppfattar det som om Torald er husbonden. Vidare oppfattar eg at denne husbonden er Hr. Eindride Erlendsson og at det er hos han Peder Langh er i teneste og at det også er Eindride sine sveinar som nemnest som eit alternativ til sendinga.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Litt pirk til innlegg 15, Are mente muligens 1/10 av all arv?Til innlegg 32, Finn, hvorfor nevne Torald Kane i det hele dersom han (Magnus Esbjörnssön) faktisk mener husbonden til Peder lang, og at samme Peder Lang skulle bringe varer nordover til seg?MvhKnut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Huff. No er det seint, også her sør i Atlanteren. Men det er kronologiske tilhøve som, etter mitt syn tilseier at Toralde Gunnarson Kane ikkje kan ha vore fødd mykje før 1390.Peder Lang var var svært sannsynlig syslemannen på Sunnmøre i 1400, herr Eindride Erlendson (Losna), sin fut eller 'lensmann' i denne sysla.Toralde Kane kan, vidare, ha vore Magnus Esbjørnson sin 'husbonde'. I så fall må Toralde Kane ha hatt økonomiske interesser på Sunnmøre og i (kaupstaden) Borgund.Når Magnus Esbjørnson i 1400 ber om at Toralde Kane skal tale faren, Esbjørn, til fornuft, tilseier dette at Toralde Kane må ha hatt høgare status og/eller alder enn Esbjørn. Sidan Magnus Esbjørnson snautt kan ha vore fødd seinare enn 1375, kan faren (Esbjørn) ikkje ha vore fødd mykje seinare enn 1350. Det samme kan ha vore tilfelle med Toralde Kane, som enno levde i året 1400.

[Gjest Finn Oldervik]

Til Knut (33)Eg forstår dette slik at Torald Kane er ein felles ven og kjenning til dei to slektningane Magnus Esbjørnsson og Jusse Magnusson og at han av den grunn vert bruka som referanse i dette tilfelle. Torald og Peder var helst i teneste hos Eindride Erlendsson båe to, og at Peder Langh var Eindrides ombudsmann på Sunnmøre står jo i sjølve brevteksta.Til Bjørn.I innlegg (26) omtalar eg eit brev som direkte fortel at Torald Kane Gunnarsson er Eindride sin ombudsmann (på Sunnmøre). Riktignok har det gått 20 år sidan Peder Langh hadde same stillinga, men eg tvilar lite på at det er den same Toralde Kane som no har rykka opp og overteke stillinga til Peder Langh. At det skal vera to forskjellige Toralde Kane (event. farfar og soneson)som er nemnd i samband med denne stillinga finn eg svært lite truleg.Eg vil gissa at Toralde er mellom 30 og 40 år i 1400 og mellom 50 og 60 då han vertnemnd i 1420.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Selv om jeg kun overfladisk har sett på tidligere innlegg her, vil jeg benytte anledningen til å komme med et spørsmål ang. en slekt på Koppang i Østerdalen som muligens kan ha forbindelse med Kane:I sin Stor-Elvdalsbok gjengir Anders Fosvold avskrifter av tre kongebrev fra middelalderen (her litt fritt referert):Nr. 1 – 1264: Kong Magnus Lagabøter tar Tarald i sitt vern, og viser til at hans far, Håkon Håkonsson, tidligere har gitt Taralds mor, Torunn, gården Berg (ved Trønnes, min. anm.) i gave, bl.a. for hennes slektskaps skyld (med kongen).Nr. 2 – 1292: Hertug Håkon Magnusson bekrefter gaven til Torunn og Tarald.Nr. 3 – 1318: Kong Håkon 5. Magnusson bekrefter nok en gang gårdsgaven og vernet ang. Tarald Torunnssons sønn, Erlend Taraldsson.«Farsnavnet» til Tarald tyder vel på at denne moren er ganske storættet. Navnet Erland til hans sønn kan muligens antyde Erland Husby i Østfold som et opphav her, i så fall i forbindelse med birkebeinerferden med kongsbarnet fra Hamar over fjellet til Østerdalen.To-tre hundre år senere finnes en rekke Tarald'er nettopp på gårdene rundt Berg, særlig Trønnes og Vestgård. I dette området er Torgal den vanlige navneformen, ikke det vel mer vestlandske Tarald, som kommer av «Toralde». Det skal derfor ikke mye fantasi til for å tenke seg at Tarald-slekten i Østerdalen kan ætte fra middelalderens Tarald og moren Torunn.Da jeg ved nettsøk og også i eldre litteratur har sett at Tarald på Koppang settes i sammenheng med slekten Kane og med navnet Greip i Hardanger, finner jeg grunn til å spørre: Finnes det noe som helst bevis for at middelalderens Tarald på Trønnes er av Kane-slekten, og kan hans mor tenkes på noe vis å være kongsætling?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Kfr. (1): Presiserer at den gården Berg som jeg omtaler, ifølge brevavskrift nr. 3 ligger i 'Elvedals kirkesogn', og dermed ikke er identisk med gården Berg i Eiker.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Finn: Du må granske dei omtrentlige fødselsåra til Toralde Gunnarson Kane og etterkommarane hans, så får du kanskje ei anna oppfatning av denne saka.

[Gjest S. Botterud]

Jeg har pt. kveldslektyre i Bærumsboka (1920) og har nettopp lest en artikkel om Kjørbo som også berører Nesøygodset. Om detter er et sitat fra en artikkel som H. J. Huitfeldt-Kaas hadde i Morgenbladets ekstranummer 1895, nr 23. Der nevnes at Fru Sigrid Erlandsdatter (Losna) gift med Bo Pedersen Fleming, Ridder og Riksråd, er på Nesøygodset og Kjørbo og at deres eneste datter Margarete blir gift med Holger Erikson Rosenkrantz. Deres sønn, Otto H. Rosenkrants, nevnes å være i Norge i 1522 for å sikre seg arv etter sin mormors søster, Ingerd Erlandsdatter (Losna), som da var enke etter Hr. Arald Kane. Arald og Thorald, kan det være samme person?Om dette er riktig, vil ikke det da si at Hr. Eindride Erlandson (Losna) og Arald (Thorald) Kane var svogere?Det er også å nevne at Hr. Otto H. Rosenkrantz' sønn, Erik Rosenkrantz (1519-75), skulle eie 1/24 del av all skyldsatt jord i Norge da han døde.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Arald Kane var svoger til herr Eindride Erlendson den yngre (Losna), soneson til herr Eindride som først på 1400-tallet var syslemann på Sunnmøre.Denne eldre Eindride Erlendson var svoger til giskeherren Håkon Sigurdson, gift med Sigrid Erlendsdatter den eldre.

[Gjest Finn Oldervik]

Til (39)Mellom anna siste innlegget i denne tråden omhandlar noko av det du tek opp i innlegget ditt. Lenke

[Gjest Finn Oldervik]

Til (34) og (38).Eg vil halda fast på at Toralde Kane må vera å sjå på som ein kjenning og ven av Magnus Esbjørnsson og Jusse Magnusson og at det er snakk om husbonden til Toralde Kane i brevet frå 1400. Bjørn meiner at Magnus neppe kan vera født seinare enn 1375, noko eg er samd i. Men om Toralde skal vera ven og kjenning (kanskje barndomsven), så bør vel også han vera om lag av same alder, dvs. 25-30 år, eller noko yngre enn det eg tidlegare har gissa.Kronologisk ser eg difor ingen grunn til at Toralde Kane i 1400 ikkje kan vera identisk med Toralde Gunnarsson Kane som er nemnd fleire gonger etter 1412.Om vi samanliknar med andre i dei øvre samfunnsjikta, så kan det sjå ut som om familie først vert prioritert etter at karriæra elles er på hell i desse gruppene. For eigen del kjenner eg godt til Aspa-ætta i siste halvdel av 1500-talet og innover 1600-talet. Dette er riktignok noko seinare enn det vi talar om når det gjeld Kane-ætta, men eg meiner likevel at det går an å samanlikna. Ein kan ta ein mann som til dømes Ivar Audunsson av den yngre Aspa-ætta. Eg vil då visa til min eigen artikkel i Nordmøre Historielag sitt Årsskrift frå 1988. Der viser eg at Ivar seinast kan vera født i 1563. Dei sønene til Ivar som vi kjenner namnet på var født frå ca 1620 og til 1628, dvs. då faren var ca 57 - 65 år gammal. For å kompensera for noko av dette vart det konstruert ein Audun Audunsson som ein mellomlekk mellom Audun Eriksson og Ivar Audunsson, ein person som dei fleste idag er samd i at var ein rein konstruksjon.Feilen vi ofte gjer er at vi tilbakefører dagens tilhøve på tilhøva blant adelen på 13- og 1400-talet, noko som lett kan medføra feilaktige konklusjonar.

[Gjest Finn Oldervik]

Det innlegget som hamna under hr. Peter i Edøy skulle eigentleg postast her:Kanegodset på Møre:I debatten om Herr Peter i Edøy hadde Tore Vigerust følgjande innlegg;”Her er en inførsel, som med ulik ortografi finnes i flere forskjellige norske våpenbøker i København: Gude Kane Ridder Norges Riges Raad 1450 Hvitfeld pag 1316. Hans Sön var Hr. Niels Kane Ridder 1444 eyede Strömstadgaard paa Normöer, hvorunder hörte Schedswold og Sandvig, med Horn (?) Saugmölle og Magnildberg Laxefang, i alt 8½ Spand og böndergods 15 Spand, om ham see Hvitfeld pag. 834. Hans Sönner 1, Gude Kane Norriges Riges Raad 1483. Hvitfeld pag 965. 2, Arved Kanne Norriges Riges Raad 1489 Hvitfeld pag 999. Kirsten Kane * Peder Griis til Hyvisholm, Lehnsmand paa Bradsberg. Karen Kane til Kambow, förte det lidet ovenstaaende Vaaben * Oluf Galde til Tomb [yngre hånd:] Danmark Riges Raad. Strømstadgård må være = Kanestrøm”Etter dette var Kanegodset den gongen på 23 ½ spann, mao. ikkje noko kjempegods akkurat, men greitt nok for ein sætesgard.I 1647 hadde vi dess tilhøva; Det var då Jens Ågesson Bjelke som styrte Kanegodset på Møre. Han rådde over følgjande gardar på Møre:I Romsdals åtting 5 gardar, Nes, Marstein, Slettli og Slette, 1 gard i Sunds åtting, nemleg Brunvoll, samt 1 gard i Rødven åtting, nemleg Ytre Siem. Både Rosenkrantzene og Giske hadde eigedomar i dei same områda.På Nordmøre hadde Kansleren (til Strøm el. Canastrøm som det stod) desse gardane:Bjerkestrand på Frei; 1 sp.Grimstad i Tingvoll 2 sp (oppsitjarane åtte 1 sp. til saman)Strømsvåg I Tingvoll 1 ½ sp.Liabø i Tingvoll ½ sp.Høvik i Aure ½ sp.Til saman er ikkje dette meir enn 5 ½ sp, men kanskje var Romsdalsgodset med også? I alle tilfelle var ikkje dette dette gardar som låg direkte under Kanestrøm og slik var skattefrie.No hadde det seg slik at det er mange gardar som ikkje er med i denne oversikta fordi dei var rekna å høyre til sjølve sætesgarden, Strøm eller Kanestrøm og dermed var skattefrie. Dei gardane dette galdt var;Mørkedal ca 2 øre (stipulert)Magnhildberget ca 1 øre (stipulert)Li ca 2 øre (stipulert)Hals ca 1 sp. (stipulert)Hønsvik 1 sp. 1 øre 16 m.l.Rakstong ca 1 sp. (stipulert)RingenYtre Jordal ca ½ øre (stipulert)Biren (Indre Jordal) ca ½ øre (stipulert)Fløystad ca 1 ½ sp (stipulert)Kamsvågen ca 2 øre (stipulert)Vatn ca 1 ½ øre (stipulert)Kanestrøm ca 5 sp (stipulert)Det siste vert ca 12 ½ sp.Det er altså dette her som er det eigentlege Kanegodset på Nordmøre, ikkje Rantzow-godset som eg feilaktig kom til å tru.For å illustrera litt storleiken på den siste garden, så kan ein melda at ved eit skifte i 1688, vart det nemnd 10 hestar, 71 storfe, 63 småfe og 7 svin. Dette var noko heilt anna enn ein gjennomsnittleg Nordmørsgard på den tida. I 1723 vert Kanestrøm omtala saman med Sandvig og Skeidsvoll, og dette stemmer som ein ser med sitatet til Tore (sjå først i innlegget!).Jens Ågesson Bjelke var gift med Sofie Henriksdotter Brochenhuus og det var ho som hadde med seg Kanegodset inn i buet til Bjelke. Henrik Brochenhuus skulle vera bror til Erik Brochenhus som visstnok skreiv seg til Strøm i 1578. Mor til dei to brørne var Kirsten Eriksdotter Gyldenhorn, som igjen var dotter til Peder Griis. Den siste var gift med Kirsten Kane, alt i følgje Ottar Roaldset i B II av Gards- og ættesoge for Straumsnes (1993).Ein kan jo også nemna at ein Børge Rosenkrantz lyste odelsretten sin til Kanegodset i 1711.

[Gjest Finn Oldervik]

Ein kan jo undrast korleis Kane-ætta kom til å eiga gods på Nordmøre og kva tid det kom i hendene på dei? Det har vore hevda at Nordmørsgodset var blant det godset som Kanebrørne, Toralde og Nikulas arva etter morbroren, Gaute Eriksson (Galtung)(Roaldset m.fl). Gaute skulle ha fått tak i godset fordi han hadde hatt Nordmøre i len. Eg veit ikkje kjelda til det siste, men vil ikkje avvisa tanken.Det er elles ting som tyder på at begge dei to Kane-brørne arva gods på Nordmøre, noko som for så vidt styrkar hypotesa om at godset var blant testamentgåva frå Gaute. I Aslak Bolts jordebok s. 68 (Munchs utgåve), er det nemleg opplyst at ein Thoralder Gunnarsson selde herra Eskille 6 sp. i Vassenden (i Surnadal skipreide). Det kan vel neppe vera særleg tvil om at vi her har med Thoralde Gunnarsson Kane å gjera.På same sida i jordeboka er det innført at Trond Ivarsson og Thoralde, mågen hans gav 4 sp. leige i Steinsætrom i kyrkjerekning, også i Surnadal skipreide. Eg er ganske viss på den sistnemnde Thoralde også er identisk med Thoralde Gunnarsson Kane og Trond Ivarsson er identisk med far til dei tre Aspabrørne, Ivar, Olav (erkebiskopen) og Arne på Husby. Korleis mågskapen var mellom Trond og Thoralde veit eg ikkje, men eg har tidlegare kome med framlegg om at Thoralde kunne vera fjerde mannen til Trond si halvsyster, Fru Kristina Toraldsdotter. Om det er tilfelle, så kan jo også Thoralde disponera desse gardane for Kristina.Det var visstnok bror til Thoralde, Nikolas Gunnarsson som vart sitjande med Strøm og det tilhøyrande godset, og kanskje har Strøm vore setesgard frå midten av 1400-talet?Det som er litt interessant når ein studerer lista over Kanegodset, er at dei to gardane Hønsvik og Fløystad er blant dei. Begge desse høyrde opphavleg til i det som eg har kalla Edøygodset. Gyrid Andresdotter i Okavik (Åkvik) åtte i begge gardane, medan dotter til den eine av Aspabrørne (Sigurd Stong), Gunnhild Sigurdsdotter, ågså åtte i Fløystad (Sjå debatten om Andres Plytt).Samanhengen kan vera som følgjer: Dei to Andresdøtrene, Gyrid og Gjertrud kan ha hatt fleire systre. Den siste kan også ha arva partar i dei to nemnde gardane, Hønsvik og Fløystad. Med tanke på plasseringa av Strøm, så låg begge dei to nemnde gardane lagleg til og eigarane av Strøm kan ha makeskifta til seg resten av gardane mot anna gods dei åtte i området, men som låg meir ulagleg til.Ein kan jo ikkje sjå bort frå at det var far til dei to Gunnarsønene (Kane) som hadde ått Kanegodset på Nordmøre, ikkje mora slik som ein tydelegvis har meint til no. Det kan igjen tyda på at ein eller annan forfader i Kane-ætta har vore gift med ei dotter til Andres Plytt. Førebels kan vel dette neppe kallast ein hypotese, men eg kan ikkje tru at Nordmørsgodset skal vera kjøpegodt, såpass fjernt det verkar å liggja frå dei andre eigedomane til slekta?

[Gjest Tore Kristiansen]

Angående første avsnittet i Finns innlegg, nr 44, om Gaute Eiriksson hadde Nordmøre som len.Grethe Authén Blom skriver i Norge i union på 1300-tallet, 1992, på side 509f følgende:En tredje stormann som hadde utestående fordringer på tre generasjoner av kongehuset, var ridder Gaute Eiriksson, mangeårig rådgiver, befalingsmann, diplomatisk utsending etc. (se Kap. 8 og rubr. Krongodset). At han hadde ydet kronen flere lån, og bl.a. innehatt sysler som kompensasjon for dette fremgår eksplisitt av et brev han selv utferdiger i Oslo så sent som i 1401. (DN I 575) Da har han hatt et oppgjør med dronning Margrethe og den unge kong Erik, de har sanert kronens gamle gjeld til ham. På hvilken måte sies ikke, men i oppgjørspakken inngår tydeligvis et forleningsbrev på Nordmøre.39Note 39 på side 539: Se dr. Margrethe, instruks til den unge kong Erik, DN XI, 110 = NgL 2 rek I 37. Her står at Gaute hadde Nordmøre på avgift (100 nobler pr. år). Margrethe gir også Erik det råd å låne 100 nobler av Gaute, mot at han fikk Skiensyssel som inntektsforlening inntil han hadde fått tilbake lånesummen (§ 30 i instruksen). Jfr. B. Losman, Scandia 38, 1972.Mvh Tore

[Gjest Finn Oldervik]

Tusen takk til Tore for gode kjeldetilvisningar vedrørande Herr Gaute Eriksson og opplysningane om Nordmørs og Skienssysla hans. Desse kjeldene viser altså at Gaute hadde begge syslene samtidig, men dei seier ingenting om jordegods, og det er slett ikkje sikkert at Gaute nokon gong hadde vore på Nordmøre? Truleg styrte han gjennom ombudsmenn, slik det verka å vera vanleg på den tida. Søstersonen, Toralde Kane ser jo ut til å ha vore slik ombudsmann for Eindride Erlendsson av Losna på Sunnmøre ([url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1794&s=n&str=>Lenke ), kunne han vera det same for Gaute på Nordmøre også, eller kanskje det var broren, Nikolas som held til der?Her er originalkjeldene som Tore viser til;

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Den irriterande nordmøringen 'Nils Kenne' vil ingen vite av, forstår eg; han passar jo ikkje inn noken stad (barnlaus som han var, og utan andre arvingar enn nokre søstersøner).Kan det vere på tide å løfte blikket?Jens Aagesen Bjelke og svogeren Gerlof Nettelhorst eigde mykje i storgarden Spjelkavik i Borgund på Sunnmøre i 1620-åra. Denne jordeiga kan dei snautt ha komme til utan via den yngre Austråtætta (ikkje via Jens Bjelke sitt ekteskap med Sofie Brockenhus).I andre halvdelen av 1500-tallet hadde denne yngre Austråtætta sameige i Spjelkavik med adelsmannen Tomas Jonson (Randell) til Spjelkavik, ein son av hustru Magdalena Tørrisdatter og Litje-Jon Tomasson, borgarmeister i Bergen fra kring 1540.Etter mitt skjønn er det mulig at Spjelkavik kan ha komme i Kaneætta si eige først på 1400-tallet, då Toralde Gunnarson Kane var syslemann/lensmann på Sunnmøre.Ellers: Slektsgranskaren, politimeister Ola Kvalsund (1885-1975), ville ha det til at namnet Spjelkavik skulle skrive seg fra eit eldre namn Spjel-Kane-Vik. Korleis lyder dette? Og kva med Kanebogen like ved Harstad?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Eg er så fri at eg løftar dette ordskiftet opp fra den botnen det er i ferd med å hamne på.Eg opplyser vidare: Jens Bjelke og Gerlof Nettelhorst eigde ikkje meir jordegods på Sunnmøre enn dette. Korleis kan dei ha komme til dette godset utanom via Kane?

[Gjest Finn Oldervik]

I denne debatten Lenke vart det etterlsyt andre som forska på Kane. Eg vil ikkje skryta av at eg har forska særleg på Kane, men eg er interesert.Til no har mykje av denne debatten omhandla tilhøve på Møre, men eg trur ikkje nokon vil protestera om også austlandsgreina av ætta vert meir omtala, kanskje aller minst trådstartaren.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Jeg har ingenting imot at vi også diskuterer østlandskane'ne. I tråden Finn nyss har laget en lenke til, har jeg gitt til kjenne at jeg kommer til å gi en ny versjon av kretsen knyttet til Kirkeberg på Eiker.Skjønt, det ville samtidig være interessant å komme nærmere et svar i spørsmålet om når Kane'ne egentlig etablerer seg på Møre.Are