[#46347] Kane - ætt og gods (1398-1535)

[Gjest Finn Oldervik]

Eg undrast om nokon kan seia for visst kven som var ektemaken (ektemakane) til Gaute Nilsson på Strøm? Kan i farten ikkje koma på at eg har sett nokon slik ektemake oppgjeven.

[Gjest Finn Oldervik]

Når eg stilte det forrige spørsmålet mitt, så var det m.a. ut frå at den eine av Gallebrørne, Olav eller Gaute gav bort til erkestolen i Trondheim ein del av Skjeggen i Bergen for sjela til morfar sin, Gaute Kane (eller noko i den retninga). Eit par generasjonar tidlegare hadde Ivar Trondsson i Aspa kjøpt ein del av Skjeggen av mannen til morsøster si, Arne Sigurdsson [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17360&s=n&str=>Lenke . Eg undrast da sjølvsagt om det kan vera den same parten som no er komen i eiga til Gallebørne og om Gaute Kane kunne ha vore gift med ei ukjend dotter til Ivar, dvs. ei som ikkje er nemnd i ættetavla frå Aspa. Vi har jo enda ei slik ukjend Ivarsdotter som ikkje er plassert, kanskje fordi Aspatavla i for stor grad er rekna som fasit. Eg tenkjer da på Margareta Ivarsdotter på Fit, ho som skulle vera gift med ein Erik Andersson.Om eg ikkje misforstod Are, så var det dei same Gallebrørne som ei tid hadde råderetten over Ornes. Det som er litt merkeleg her er kanskje at Ornes slett ikkje var noko Gallegods opphaveleg, det var truleg Giskegods og kom til Gallane gjennom Ingeborg Erlingsdotter.Etter min meining kan det vera muleg at Ornes gjekk over til Ingeborgs næraste slekt då ættegreina hennar døydde ut og det kan ha vore Adalis Erlingsdotter. Trond Ivarsson har så vore den neste arvingen i rekkja og sonen Ivar etter han. Frå Ivar kan så Ornes gjennom ei dotter som var kona til Gaute Kane, til slutt hamna hos Gallebrørne.Vi har jo også dette enda ufortolka brevet som viser samband mellom Kane og Aspa.

[Gjest Finn Oldervik]

Det var vel eigentleg Gaute Galle som som gav bort Skjeggen i Bergen, riktignok med samtykke frå Olav og dei andre søskena sine. Og det var til St. Olafs alter han gav bort bytomta. Ellers står det som nemnd at Gaute hadde arva tomta etter mor si Kristine (Kirsten) Gautesdotter Kane. Lenke

[Gjest Finn Oldervik]

I tilfelle dette skulle visa seg å halda vatn, så ville Gallebrørne, som hadde ei sentral rolle i Noregs-soga i den turbulente tida kring reformasjonen, truleg vera nærskylde til erkebiskop Olav Engelbrigtsson. Olav E. var då helst syskenbornet til Kirsten Gautesdotter Kane. I den samanhengen viser eg til denne debatten Lenke og særleg innlegg nr. (63). Etter dette var Olav son til Jorunn Ivarsdotter (Aspa) og Kirsten Gautesdotter Galle var dotter til NN Ivarsdotter (Aspa).

[Gjest Ole G. Taraldset]

Hei Are,Her er litt til å tygge på i julen.Du siterer at Løberg skrev at det ikke finnes en god og uttømmende artikkel om Kane. Som et innspill i debatten har jeg derfor sakset side 1 om Kane-ætten fra en CD, 2. utgave : 'Kongens menn, kirkens tjenere' laget av Per Sunmann og Torgrim Redalen i 2001, CD-ens side 297. Om den er god eller uttømmende kan jeg ikke stå inne for, men den virker logisk og gjennomtenkt. Etter min mening har enten S&R et poeng eller så må Kane-navnet være kommet via (utenlandske) hvinneledd?God jul !mvh Ole G.'Kane-ætta / Kane-seglet.I diplomene støter vi på flere personer som dels førte Kane-våpnet og dels nyttet ættenavnet Kane uten at det er funnet plass for dem i stamtavlen i Danmarks Adels Aarbog (DAA). En del av disse er endog eldre enn stamtavlens første mann. DAA sier i sin oversikt over Kane-slekten at denne gamle norske ætt angis med tvilsom rett å være en linje av den kjente Brandenburgske, ennå i Tyskland i grevelig, friherrelig og adelig stand blomstrende slekt von Kanitz. Både navn og våpen frembyr ingen ringe likhet.Det tyske våpenet er i blått felt, fire røde roser fordelt mellom to korslagte staver, den ene rød, den annen hvit, og på hjelmen en rød rose mellom en hvit og en rød skråttstillende stav. Slik gjengis det i Herman Bielkes ahnetavle. Med i de norske segler er det fire røde roser, stundom stjerner, fordelt i et kryss, eller korsdelt felt, og på hjelmen to påfuglfjær. I Tyskland fører slekten nå fire røde roser om et rødt Andreaskors i sølvfelt, og på hjelmen en rød og hvit spiss hatt med tre fjær. Flere norske våpenbøker angir fargene til å være sølv og rødt.Navnet Kane gir ikke noen mening innenfor det norske språket. Det er nødvendig med et studium av navnet, som kan gi en forklaring som innbefatter både navn og våpenmerket, norsk og tysk variant. Tradisjonelt var slektsnavnet et uttrykk for våpenmerke, de var ikke uten videre forskjellige. I den tyske varianten kan en ut fra språket hevde at navnet Kanitz består av to ledd, 'kanne' og 'niet'. På norsk: 'kanne' og 'klinkenagle'. I tidligere tider hadde klinkenaglene en form av en rett stav/stang, uten hode. Rent figurativt passer dette nøyaktig inn, også når vi vet at en av fargene i våpenmerke til Eline Kane var blå, en farge som forbindes med metall. En kan fundere på om bolten/naglen henspeiler på de korsfestede og de nagler som festet dem til korset.Den norske familien Bolt var nært knyttet til familien Kane ved at de begge eide jordegods i Skardaberg i Tjølling. Nært opptil Tronstad i Hurum ligger stedet Kana. Gården Kana har samme gårdsnummer som Tronstad, men blir ikke nevnt blant jordegodset til Tronstad-eierene som var Bolt-ætt. Dette kan bety at også jordegods i Tronstadsfjerdingen ble delt mellom forskjellige greiner av Bolt-ætta. Hurums Historie hevder at Bolt-ætta kom fra gården Tomb i Råde. Vår slektshistorie avklarer at to av arvinger til Tomb-gods giftet seg inn i to forskjellige greiner av Bolt-ætta og gir oss ingen holdepunkter for at Tomb opprinnelig var Bolt-gods, men ble det i fbm. inngiftet. Men tilbake til klinkenaglen, klinkenagle har i norsk og engelsk språk et synonymt ord: 'bolt'. Sammenfattet forteller dette oss at Kane-våpnet opprinnelig var våpenmerke til slekten Bolt. De seinere avgreininger tok ved et våpenmerke som også viste til den kongelige avstamning. Ei av greinene beholdt det opprinnelige våpenmerke og bar dette i en tid preget av tysk påvirkning, der en ender opp med en 'fortysket' betydningen av både våpenmerke som familienavn. En etterkommer av Blindheim-ætta var utsending til det tyske hoffet på denne tiden da den tyske handelsfart på Norge vokste. Det er derfor naturlig at tysk språk kom til å sette sitt preg innenfor det norske språk, som i seg selv er av germansk opprinnelse. Hva som la grunnlaget for Kane-navn og -segl er uvisst. En kan finne bakgrunn både i irske og i tyske tradisjoner.850 Toralde Hvite/Se Født: 1230* Død: 1295* Far: 728 Gunnar Kongsfrende/L Mor: 1351 Torun (Erlingsdatter*) Ektefelle: (617 (Gyrdsdatter*)) Barn: 851 Erlend Toraldeson 852 Eiliv Hvite 867t (Toraldesdatter*) 875 Gunnar Toraldeson Hvite/VF Kilder: DN, RN, 65/Sverres saga,Hertug Håkon Magnusson, den senere kong Håkon V stadfestet farens gave av gården Berg til sin frende Toralde. Tidligere hadde kong Håkon Håkonson gitt denne gården til Torunn, Toraldes mor til evig odel, DN XI 2ab og 3 av 1264 med stadfesting 28. juni 1292. Kong Håkon Magnusson stadfestet gaven slik at Erlend Toraldeson skal ha retten til Berg, DN XI 8 av 26. mars 1318 fra Tunsberg. Toralde Hvite er nevnt i 1258 da kong Håkon Håkonson sendte han til Island sammen med den nyutnevnte jarlen Gissur Torvaldson for å se til at jarlen forble trofast mot kongen ved å inndrive skatter fra bøndene, (12). F. A. Wang holder det som mest sannsynlig at Kane-navnet har kommet inn i Hvite-ætta via Orm Kane og hans far Hallvard Stutt. At det er her vi har forbindelsen mellom disse to familiene er det flere indisier på:1. Orm Kane var i ærend til gården Lyng i Verdal i forbindelse med arveskifte i 1283, DN V 12. Han er nevnt blant vitnene. Dette skiftet ble bekreftet etter 30 års avsavn, DN II 116 av 5/4-1313. Folkene på Lyng hadde et våpenmerke likt Toralde Sigurdson, nemlig kongekrone med liljer, (13). 2. På gården Skoli i Kodal opptrer personer som etter navnsettingen kan være etterslekten til både Toralde og Orm Kane, DN V 129 av 1339 og RN 227-1339. Toraldes sønnesønn, Toralde Gunnarson er nevnt som mølle-eier i 1366, DN XI 55-1366. 3. Hallvard Stutt nevnes som frende av biskop Orm, (65).Kane-navnet dukker opp igjen omlag 100 år etter Orm Kane, uten at det er funnet gode nok indikasjoner på at en har med mannslinjen etter Orm å gjøre. Først i 1420 benyttes navnet Orm ifm. gården Skoli og rettighetene til fossen der. Orm Kane vil ha vært omlag 50 år ved sitt nærvær på Lyng gård i Verdal i 1283 og det gjør ham til samtidig med Toralde. Mest sannsynlig er det på hustruens morside en finner navnetradisjonene for Orm-navnet'.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Ole:Takk for innspill. CD var ny for meg, men jeg kjenner til Sundmann og Redalen forsøk på å systematisere ulik slektshistoisk og historisk litteratur. Resultatet er en hybrid, hvor D'herrer Sundmann og Redalen stort sett demonstrerer mangel på kritisk sans. Dette da svakheter i eldre litteratur som regel blir gjengitt uten argumentasjon og kritisk prøving.Det har vært allment antatt at Torald Gunnarsson, nevnt 1366 og 1369, skal være far til Gunnar Kane. Dette er imidlertid ikke bevist, men bygger på Toralds kjøp av en part i Husvik i 1369 koblet mot Amund Jonssons [Evje-ætten] eierinteresser der 100 år senere. Dette er meget svak kobling.Koblingene til Torald Sigurdsson, Orm Kanne i 1283, og fehirden Gunnar Toraldsson må utgå, da dette er gjettverk ene og alene basert på ulike former for navnelikhet.Også argumentasjon knyttet til heraldikk på 1400-tallet er svak, da Sundmann og Redalen synes å være ukjent med at senere våpenbøker (1600- og 1700-tall) ofte har skjønnsmessig angitte farger, hvor dette ikke er kjent. Tore Vigerust har tatt opp dette fenomenet i en annen tråd her på Digitalarkivet.Dermed er den nevnte CD intet mindre enn et uttrykk for kompilert ønsketenkning. Og følgelig anbefaler jeg at den ikke på noen måte kan benyttes ukritisk til noe seriøs formål.Are

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Ang. tredje siste avsnitt i (55) --- viser til (1), (36) og (37):Anders Fosvold fastslår i sin 'Bygdebok for Stor-Elvdal' at «Elvedals kirkesogn», der kongebrevenes gård Berg er plassert, helt sikkert er det samme som Østerdalen, som fortsatt i to kommunenavn heter Stor-Elvdal og Alvdal (tidl. Lilleelvdalen). Siden det her (i første innlegget) også snakkes om gården Berg (Kirkeberg) i Eiker kan en jo bli lettere forvirret. Dertil finnes også Ãlvdalen i Sverige, beliggende noen mil øst for Trysil.Selv om det renner mange større elver i brede daler her i landet, så heter vel de færreste av disse «Elvedalen». Derfor: Kan en anta at Elvedals kirkesogn på 1300-tallet (nevnt i Håkon 5. Magnussons brev om gården Berg av 26. mars 1318) ligger i Østerdalen, eller finnes navnet på den tid andre steder også? (Som før nevnt er forekomsten av navneformen Tarald på 15/1600-tallet uvanlig stor akkurat i det aktuelle strøket ved Trønnes, mens Torgal vel er normalformen i Østerdalen og lenger øst.).

[Gjest Lars Løberg]

Her får språkpolitiet arrestere meg, men jeg mener å huske at det i middelalderen bare var to vassdrag i Norge som kvalifiserte for betegnelsen 'elv' - Glomma og Trysilelva. Det må vel i tilfelle også begrense antall mulige 'elvedaler'?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Vi har jo Elvdalen i Engerdal også (som nettopp Trysilelva, eller på svensk: Klara, renner gjennom), faktisk med egen kirke, men det er neppe den de tre kongebrevene dreier seg om. Fosvold virker sikker i sin oppfatning, så jeg regner jo med at Østerdalen er den riktige 'Elvedalen' her, men innlegg (1) får meg jo til å lure litt.Har lenge vært interessert i den noe underlige bruken av navneformen Tarald i Koppang-området (der det mer vanlige Torgal jo også brukes parallelt), et miljø som via 'utvandring' til Alvdal brer seg nordover i dalen. Fosvold hevder for øvrig at avskriften av de tre kongebrevene opphavelig kommer fra Trønnes. (En fabulering: Navnet Trønnes er vel helst forklart på annen måte, men en kan jo faktisk tenke seg muligheten for at det opphavelig kan bety 'Torunn-nes', hvis gårdsgaven til Torunn faktisk gjelder det senere Trønnes (eller en eldre gård på samme sted).

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Litt til: Trønnes hevdes å komme av 'Try-nes' og da kalt etter den lokale elva Trya. Det er vel den mest sannsynlige forklaringen.

[Gjest Tore H Vigerust]

Finn, jeg har aldri støtt på opplysninge rom hvem Gaute Kane på Strøm var gift med.Lars, du glemte Gautelv. Ofte nevnt i norske middelalderkilder.Elvdalen (1318) var selvsagt dagens Østerdalen. (Dagens 'Østerdalen' var i tidlig middelalder del av det som het Østerdalene, i flertall.)

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for avklaringen, som samsvarer med min egen oppfatning. Da er det stadig en viss sjanse for at de senere Tarald'er i Koppang-området kan ha en eller annen forbindelse til kongebrevenes Torald(e). Synes faktisk dette burde vært diskutert litt mer, siden temmelig mange i dag har opphav i Tarald-miljøet i Stor-Elvdal, også diverse fremtredende folk på ulike felter. Om ikke noen slik anelinje sikkert kan bevises, så kan den likevel evt. sannsynliggjøres, som bør være interessant nok. (Mitt opphav fra Tarald-kretsen går for øvrig fra Vestgård via Strømmen og Flaten i Alvdal og videre til Tynset.)

[Gjest Lars Løberg]

Neida, Tore, jeg har da ikke glemt Gautelv - hva tror du Trysilelva heter når den renner ut i havet?

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til Tore for svaret (61). Da finnes det sikkert ikke noen konkurrerende hypotese så langt.Til Odd Roar. Jeg har ikke helt oppfattet poenget ditt med denne 'elvedalsdiskusjonen'. Hva er det egentlig du vil frem til?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Til (64): I (36) -- se også (55) -- referer jeg kortfattet (fra Stor-Elvdalsboka) de tre hertug- og kongebrevene, som i middelalderen blir utstedt ang. gårdsgaven som kong Håkon Håkonsson har gitt Torunn, Toralds mor. Dette gjelder en gård Berg, som ifølge tredje brevet ligger i Elvedals kirkesogn. Siden dette angår opphavet til slekten Kane og denne ifølge (1) også har tilknytning til en annen gård Berg -- i Eiker, så er det jo litt viktig å presisere at dette dreier seg om to forskjellige Berg. Dertil hevder Stor-Elvdalsboka at Elvedalens Berg ligger plassert ved nåtidens Trønnes. Siden det nettopp der i strøket forekommer en rekke personer med den i Østerdalen vel opprinnelig ikke særlig vanlige navneformen Tarald (Torald), og det kun noen få hundreår etter siste brevets utstedelse, så er det jo en nærliggende tanke at Magnus Lagabøters frende (som gis evig kongelig beskyttelse), Torald Torunnsson, med sønnen Erland Toraldsson, har en etterslekt der, som overlever svartedauden, og bringer navnet Tarald videre mot nåtiden. I så fall vil jo bondeslekter i Stor-Elvdal og Alvdal (og Troms) være av Kane-slekt. (Kfr. alt «Bratt-hysteriet» i Gudbrandsdalen. Her har Østerdalen noe å «ta igjen»!) Men det forutsetter at den opprinnelige Torald eller hans nære etterslekt faktisk personlig bruker gården Berg, og at denne ikke ligger et helt annet sted i «Elvedalens kirkesogn». (Kan nevne at i Øvre Rendal finnes den litt sentrale gården Berge, med gammel slektstilknytning til Messelt i Stor-Elvdal, men det er vel ikke noe som tilsier at den er aktuell i denne sammenheng.)Uansett er det vel av interesse at slekten Kane, i tillegg til jordegods i andre deler av landet, også besitter slikt i Østerdalen (attpå til mottatt som kongelig gave), og det må jo være av betydning for oppfattelsen av hele slekten hvorvidt denne også forgrener seg i et område som tradisjonelt ikke forbindes så mye med middelalderske adelige ætter (men desto mere med senere innvandrede danske embets- og tyske verksslekter.)Blir det klarere nå?

[Gjest Finn Oldervik]

Til (65)Tja, jo, men jeg skjønner fremdeles ikke hva denne Torald Torunnsson har med Kane å gjøre. Julematen har nok vært for tung. ;-)

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Jeg mangler detaljkunnskap om de eldste leddene av Kaneætten, men ser ofte (på nettet) at slekten føres med opprinnelse i personmiljøet som de tre middelalderbrevene om gården Berg (i 'Elvedalen') omtaler. En eller annen grunn til dette må det vel være, men det er jo mulig at det bare dreier seg om navnelikhet, uten videre bevis. Tror det er best at andre enn meg uttaler seg om dette. (En bør jo kjenne sin begrensning.)

[Gjest Are S. Gustavsen]

Odd Roar Aalborg (67):Etter det jeg kan se dreier det seg kun om navnlikhet. På samme måte som fornavn Torald har trukket inn fehirden Gunnar Toraldsson og riksråden Torald Sigurdsson, så er din Torald Torunnsson trukket inn i tidligere sammenfatninger om Kane.Årsaken er like enkel som alltid innen middelaldergenealogi. Når ønsket om å finne en løsning blir kraftigere enn hensyn til kildekritikk og forsiktighet, settes sistnevntes til side og spekulasjonen får råde, ofte kamuflert i tvetydige ordlag.Are

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for avklaringen. Uansett er kongebrevenes Torald interessant, men siden dette er et tema om Kane, hører han vel i så fall ikke til her.Er klar over hvor innviklet middelaldergenealogi er, så derfor involverer jeg meg ikke så mye i slike diskusjoner, men overlater dem heller til folk med skikkelig innsikt i problematikken, ellers blir det bare overfladisk og dermed lite interessant. Hadde imidlertid gjerne sett at enkelte slekter av denne typen, f.eks. Aspa og Kane, snart kunne bli kartlagt litt mer nøyaktig, så all tiden som ødsles bort på endeløse diskusjoner om alle tenkelige varianter kunne benyttes litt bedre. Siden slike slekter angår så mange, ville mye energi da kunne frigjøres til å øke kunnskapen om en rekke andre, litt nyere slekter, som gjerne i hundre år av gangen knapt tilføres en eneste ekstra detalj som kan bringe granskingen litt videre (fordi ingen bruker tid på å finne flere data eller sjekke nøyaktigheten av dem som alt finnes).

[Gjest Finn Oldervik]

Sidan innlegg nr. 4 i tråd nr. 19285 i hovudsak vedkjem Kane-ætta, så legg eg inn ei lenke her, slik at det er muleg å finna att innlegget. Lenke

[Gjest Finn Oldervik]

Ser ikkje ut som lenka verkar. Prøver ein gong til. Lenke

[Gjest Finn Oldervik]

Eg er ikkje sikker på om artikkelen i NST 38 av Per-Reidar Christiansen tidlegare er omtalt i denne tråden. Av den grunn vil eg gjenta litt av det som nett kom fram i ein annan tråd om Kane-ætta. I artikkelen 'De gamle ættene fra Månstad i Nes i Jämtland' konkluderer Christiansen med at den Såleig Torsteinsdotter som er nemnd i 1472 høgst truleg var enke etter Niklas Kane Gunnarsson og mor til Gaute Kane Niklasson (til Strøm). Såleig er rekna å vera dotter til Torstein Skjeldulfsson på Koverstad, Østre Toten (n 1381 - 1423) og Magnhild Andresdotter (n. 1412-13). Torstein og Magnhild hadde også dotra Bothild Torsteinsdotter (n. 1434-1438). Sistnemnde var gift med Odd Bottolvsson (Finne-ætta). Bothild og Odd var foreldre til den kjende Magnhild Oddsdotter.Noko av dokumentasjonen på ein slik samanheng er henta frå ei gravplate ved Hedrum kyrkje i Vestfold. Alt i innlegg (3) la Arnstein Rønning inn bilete av eit av våpna på den omtalte gravplata, nemleg ein variant av Kanevåpnet. Kanskje har Arnstein bilete av dei andre våpna også?

[Gjest Finn Oldervik]

Eg har saksa dette frå ei av sidene til Tore Vigerust LenkeR.N.V. 142. Gude Kane, Ridder NRR 1450 Hvitf. p. 1316. Hans Søn var:Hr. Niels Kane Ridder 1444, ejede Strømstadgaard paa Nordmør, hvorunder hørte Schedsvold og Sandvig med Hom Saugmølle og Magnildberg Laxefang, i alt 8 1/2 Spand og Bøndergods 15 Spand. Om ham see Hvitf. p. 834. Hans Sønner:1. Gude Kane, N.R.R. 1483, Hvitf. p. 965.2. Arved Kane, NRR 1489, Hvitf. p. 999.Kirsten Kane * Peder Griis til Hyvisholm, Lehnsmand paa Bradsberg.Karen Kane til Kambou, (Gude K. datter), førte det lidet foranstaaende Vaaben [tegning: kanevåpen, med annen hånd] * Oluf Galle til Tomb, D.R.R. (Deres Søn Gaute Galle, Schön. Trondh. Domk. Beskr. p. 201)Sanninga i dette er vel særs diskutabelt, men kva er kjelda det vert vist til her; Hvitf. p. xxx ?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Finn (73):Kilden må nok være denne:Tittel: Danmarckis Rigis Krønnicke / ved Arrild Huitfeldt Forfatter: Huitfeldt, ArildÅrstall: 1595-1604 Trykt: Kiøbenhaffn : Hans Stockelman Sidetall: 10 b.Ellers skal nok 3 koblinger strykes her.Ved å sakse uten å angi i denne debattråden at teksten er fra en våpenbok fra slutten av 1600-tallet, mister leserene den nødvendige konteksten. Her skulle du å altså ha sakset mer, eller gitt en innledende forklarende tekst til hva dette er snakk om.Det vi snakker om, er hva sammenstilleren av våpenboken på slutten av 1600-tallet trodde var sammenhengene i ætten Kane. Det er gitt enkelte referanser til Huitfeldt, men Huitfeldt hadde heller ingen nøyaktige oversikt over Kane. Derfor er det mange misforståelser og feil.Are

[Gjest Tore H Vigerust]

Dokumentet det lenkes til i innlegg 73 er Henning Sollieds avskrift ca 1940 av Bertel Christian Sandvigs norske våpenbok i 6 bind (nå i Rigsarkivet, Kbh.) fra ca 1770.I ett av Sandvigs forelegg er det referert til et skifte fra 1400-tallet der Kanestrøm blir verdisatt. Men det er ikke dette skiftet som opplyser om f eks Arild Kane.