[#47955] Norske deltakere i Vinterkrigen Finland 1939-1940, finnes oversikt ?

[Gjest Ernst Moen]

Finnes det en oversikt over norske deltakere i Vinterkrigen ?Har søkt en del på nettet utenå finne brukbare opplysninger, evt. kan det være sperret pga. alder ?

[Gjest Per Harald Jonson]

Noen nordmenn finnes omtalt blandt de svenske frivillige (http://www.svenskafrivilliga.com/).Du kan også forsøke å kontakte Krigsarkivet i Helsingfors.mvh, Per Harald

[Gjest Pål W. Martinussen]

En av deltakerne fra Norge var Leif Larsen fra Bergen, best kjent som Shetlandslarsen

[Gjest Kåre Petter Hansen]

Hei, Jeg kjente ikke til den siden du viser til Per Harald. Den er veldig bra, det er nok dit du må henvende deg,Ernst. Du bør ellers gå på bibloteket og låne 'Den kalde FRONTEN' av Birger Tidemand-Johannessen, skrevet av en veteran fra Vinterkrigen og luftkampene over London, Cappelen 2000. Boken inneholder mange fotografier av norske frivillige. Flere fremtredende norske motstandsfolk fra 2. verdenskrig deltok i Finland, bl.a.Leif Larsen og Max Manus.MVHK.P.Hansen

[Gjest Ernst Moen]

HeiJeg har sjekket ut siden det refferes til, og sjekket en del literatur, problemet er at det meste dreier seg om offiserene (som i det meste av krigsliteraturen).Har også forespurt til Norsk-Finsk forening uten å få napp.Personen jeg leter etter kom også med i motstandsarbeidet i Norge når krigen brøt ut her.Det er f. eks. for Norsk fanger i Tyskland nokså komplette lister over hvem som var i fangenskap (Kristian Ottosen mfl.), min tanke var at noe tilsvarende finnes for deltakere i vinterkrigen ?Ernst

[Gjest Kåre Petter Hansen]

Jeg vet ikke om det finnes lister, deres kamp i Finland ble jo aldri anerkjent. Det er forbausende lite skrevet om de norske Finlandsfrivillige i Vinterkrigen. Hvis vedkommende var med i motstandskampen på Østlandet, for eks. i D 13(Stor Oslo) kan jeg kanskje hjelpe. Jeg trenger i så fall navnet. Min e-mail adresse er petter@sorumtv.no.MVHK.P. Hansen

[Gjest Per Otto Morken]

Forfatter og sauebonde Egil Ulateig fra Lesja har skrevet flere bøker om Frontkjemperne. I boka NORDMENNENE PÅ ØSTFRONTEN er en rekke frontkjempere navngitt.Listen med mange navn kan ikke være komplett selv fra Gudbransdalen. Boka finner du her:http://www.forlaget-reportasje.no/nybok.htmlEr noen ute etter spesielle navn kan jeg se etter i boka.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det var ikke norske 'frontkjempere' (i vanlig betydning) i vinterkrigen 1939-40.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Nei, men flere av de senere frontkjemperne hadde vært med i Vinterkrigen, og meldte seg til tjeneste igjen fordi de så det som en fortsettelse av den konflikten.

[Gjest Ernst Moen]

De forgående innlegg viser litt av det som var grunnen til at vedkommende ikke noen gang direkte nevnte sin deltakelse i vinterkrigen. Frykten for å bli koblet med de som senere kjempet side om side med Tyskerne, og som etter krigen fikk svi for dette.Før vinterkrigen var han på arbeide i Nord-Sverige. Han deltok etter vinterkrigen i kampene rundt Narvik, og senere i mer 'regulært' motstandsarbeid i Norge.

[Gjest Per Otto Morken]

Da må det altså ha vært nordmenn som deltok på Tysklands side i kamper utenfor Norge i 1939-1940.Hvorvidt betegnelsen frontkjempere er dekkende for disse er vel ikke så intressant.De ble vel betraktet og behandlet som andre landssvikere likevel. I 'Vanlig' eller 'uvanlig' betydning.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg forstår ikke det siste innlegget (11). Tittelen på denne debattråden var jo norske deltagere i Vinterkrigen i Finland 1939-40. Og i den krigen var ikke Tyskland involvert. Deltagerne fra norsk side i Vinterkrigen deltok på finsk side, ikke på noen tysk side.Opplysningen (innlegg 11) om at norske deltagere i Vinterkrigen 1939-40 ble behandlet som landssvikere er helt ny for meg. (Landssviker her i den betydningen det hadde ved rettsoppgjøret 1945- ca 1954, og som anvendes siden).Hvis det var en rettsprossess mot norske deltagere i Vinterkrigen 1939-40 burde det finnes rettsmateriale etter prossessen.

[Gjest Kåre Petter Hansen]

Ernst, vedkommendes frykt for å bli assosiert med Frontkjemperne er nok dessverre betegnende.Birger Tidemand- Johannessen skriver i forordet til sin bok om begivenhetene under Vinterkrigen at de har vært ”lite berørt her i landet”. Selv vil jeg mene at en svært vesentlig årsak har vært, at mange av de frivillige – naturlig nok - representerte klare antikommunistiske holdninger. Holdninger som ikke alltid ga status verken i presse- eller akademiske kretser.Under okkupasjonen endte enkelte av de frivillige fra Vinterkrigen opp som landsvikere. Hvor mange som meldte seg til frontkjempertjeneste er vel uklart, men de fleste av de frivilllige fra Vinterkrigen var utpregede frihetselskere. Det er derfor ingen grunn til å tro at sympatien for nazismen var særlig utbredt. Det vi med sikkerhet vet, er at flere gjorde en formidabel innsats i den norske frihetskampen både på hjemme og utefront.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

13: Nazistene var vel heller ingen enhetlig gruppe mennesker: Et eksempel på en som vel kan karakteriseres som en frihetselskende nazist, og i sterk opposisjon til Quisling og NS, var Per Imerslund, som det kom ut bok om for få år siden: http://no.wikipedia.org/wiki/Per_ImerslundHan var både deltager i Vinterkrigen, den spanske borgerkrigen og senere frontkjemper.

[Gjest Ola Ljødal]

En grunn til at så lite er skrevet om deltagerne i Vinterkrigen kan vel være at ganske mange av dem ennå ikke hadde deltatt i kamphandlinger da krigen sluttet 12. mars .

[Gjest Kåre Petter Hansen]

Det var svært få nordmenn som meldte seg frivillig. Så vidt jeg vet var det litt over 700, til sammenligning meldte flere tusen svensker seg. Et mindre antall av nordmennene kom med i kampene før krigen var over, men myten om at alle norske finnlandsfrivillige bare var ”drankere og skrytpaver” holder selvsagt ikke. Den holder like lite, som myten om at alle var fordomsfulle ”russer og kommunisthatere”.”Frihetselskende nazist” er en selvmotsigelse. Per Imerslunds frihet gjaldt i hvert fall ikke jøder, frimurere, katolikker o.s.v. Biografien om Imerslund etterlater tvil om han elsket friheten til noen gruppe mennesker overhode. Han elsket ikke en gang sin egen frihet til å være homofil.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

'Han elsket ikke en gang sin egen frihet til å være homofil.' Vel - dengang var faktisk homofili forbudt, uansett politisk tilhørighet. Så vidt jeg husker til 1971.Og om alle motstandere av nazismen var like glade i jøder og frimurere (og evt. katolikker) på den tiden, tror jeg kan diskuteres.

[Gjest Per B. Lilje]

Sovjetunionen og Tyskland inngikk 23. august 1939 en 'ikke-aggresjonspakt', den såkalte Molotov-Ribbentrop-pakten som gjorde Hitler-Tyskland og Stalin-Sovjetunionen nærmest til forbundsfeller. Denne opphørte først ved Tysklands angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941. I de hemmelige protokollene som var vedlegg til Molotov-Ribbentrop-pakten delte Tyskland og Sovjetunionen nærmest det østlige Europa mellom seg. Foruten at de var enige om at Tyskland skulle få ta det meste av Polen mot at Sovjetunionen skulle få ta Øst-Polen, Estland, Latvia og Litauen, var de også enige om at Tyskland ikke skulle blande seg inn hvis Sovjetunionen angrep Finland. Og Finland fikk ingen støtte fra Tyskland under Vinterkrigen, den vesentligste støtte til Finland kom fra Sverige, samt at Storbritannia og Frankrike la planer om å komme til støtte, planer som ikke ble iverksatt før krigen var over. Så de 700 nordmenn som var frivillige i Vinterkrigen (stort sett i svenske avdelinger, de som kom i kamp gjorde det på Salla-fronten) kjempet på ingen måte på tysk side, de sloss faktiks mot nazi-Tysklands daværende forbundsfelle Sovjetunionen. De fleste Finlands-frivillige kom tilbake til Norge i begynnelsen av april 1940, noen like før, andre like etter 9. april.En annen sak er hva de norske Finlands-frivillige gjorde senere i krigen. Både en del kjente motstandsmenn og en del kjente landssvikere hadde vært Finlands-frivillige, det hadde vært svært interessant å se den totale fordelingen på aktive på den ene siden, den andre siden og passive.

[Gjest Kåre Petter Hansen]

Det ville være særlig interessant ut ifra et historisk og psykologisk utgangspunkt og kunne konstantere hvem som forble passive. De som var nær fronten må jo ha vært krigstrette. For øvrig var framrykking på ski mot fronten - isolert sett - et helvete på jord i 40 til 50 kuldegrader. Det var m.a.o. ikke slik at alle de som ikke deltok i ildstrid, kom hjem som ”falske helter” fra en ferietur.

[Gjest Ernst Moen]

Selv om diskusjonen har sporet noe av fra mitt opprinelige spørsmål, er det litt påfallende at selv snart 70 år etter er dette et 'betent' tema, som skaper engasjement. Uansett,den 'nye' diskusjonen er intressangt så lenge det holdes en saklig tone.Til innlegg 18, så mener jeg å huske at dette var 'ny' viten på 70-80 tallet, og relativt ukjent i den nærmeste etterkrigstiden.(?)Eller deller jeg inntrykket om at det var de engasjerte som deltok i vinterkrigen (eller de spenningssøkende ?) Hvilken side de havnet på i ettertid virker ofte noe tilfeldig (jf. litteraturen). Det kan jo tenkes at hvis en del var spennings søkere ville det kansje være de samme som senere søker spenning på tysk side ???