[#49725] Hvor i Gudbrandsdal var Jon Rasmussen Gjøystdal, Tinn fra? Skifte 1678.

[Gjest Solveig Lurås]

4.september 1643 fikk han et reisepass av presten Hans Gynt for å besøke sine foreldre i Gudbrandsdalen, hvor han er barnefødt. Kjenner noen til hvor han kom fra?

[Gjest Egil Theie]

HeiJeg kjenner ikke til hvor han er fra, men her er skiftet:'Gjøisdal i Tinn 19.10.1681 Fol. 69b Jon Rasmussen død g.m.Margit Knudsdatter. Barn: 1. Asloug. 2. Guri(??). 3. Birgit. 4. Kari. Jord: Gjøisdal 1 td. 3 qtr. Flaaten 5 qtr. Særbræche 1 qtr. Hougen i Sønstegaard ½ td. Rui 1 qtr.'

[Gjest Solveig Lurås]

Hei Egil! Takk for korrekt årstall på skiftet, men mysteriet blir bare større. Hvis han var født i Gudbrandsdal, hvorfor var det ikke arv der? Interessant at Flåten er nevnt. Et gammelt sagn om Flåten forteller at ei jente derfra som overlevde Svartedauen, fant seg en mann fra Gudbrandsdal som het Gaute.Ifølge Tinnsoga het gården tidligere Gauteset.

[Gjest Torbjørn P. Hagen]

HeiEg meiner å ha lese noko om ein prest Hans Jonsen Gynt som skulle vera frå Fron i Gudbrandsdalen. Er dette same presten som er nemnt i innlegg 1? Kanskje ein ledetrå for å søke etter Jon Rasmussen?

[Gjest Egil Theie]

HeiJon skal ha vært på Flåten i 1662. Kan ellers ta med noe fra Tinnsoga under Gjøisdal:'Ei onnor forvitnelig rettssak les me om frå 1669. Det er arvesak mellem Tarald Møli og Jon Rasmussen, nemnd på Flåten. Desse tvo var arvingar etter Greggard Gjøystdal, og båe meinte å ha odelsretten på garden. Det var Jon som vant saki og løyste Tarald ut. Jon vart soleis eigar både på Flåten og Gjøystdal, og det er ætti hans som vert på nord Gjøystdal alt til so i seinare tid.'Hvorfor disse var arvinger etter Gregars Gjøisdal, vet jeg ikke. Jeg vet heller ikke noe om Margit Knudsdatters foreldre.

[Gjest Solveig Lurås]

Hei Torbjørn og Egil! Så hyggelig å få flere svar. Det var Ibsenforskere som førstnevnte Hans Jonson Gynt og dette reisepasset til en Jon Rasmussen fra 1643. Jeg har lett gjennom bygdebøker fra Fron og Kvikne?En John Gynthe i Fron ca.1550 nevnt. Ellers var det også eiere i Gøystdal fra Sauherad og Heddal som antageligvis flytta til Tinn etter 1615. Tror at det kunne være Margit som satt med odelsrettar i Tinn.Mulig datter av Knut Tovsson,nevnt Flåten. Ellers hjertelig takk så langt.

[Gjest Ole Bjørn Darrud]

Heijeg vil bare nevne at Odd Arne Helleberg i en artikkel(serie) i 'Gjallarhorn' (nr. 30) kommer inn på eier/brukerrekka på Gøysdal i Tinn.Her nevnes Jon Rasmusen gift med Marit Knutsdtr. Marit er datter til Knut Gregarson på Gøysdal, som er sønn til Gregar Herbjørnson (nevnt 1603 - 1657) som er sønn til Herbjørn Gregarson som er sønn til Gregar Gunleikson som er sønn til Gunleik Gøysdal død før 1565. Mer detaljer og dokumentasjon finnes i 'Gjallarhorn'.Her nevner også Helleberg at Hans Gynt sannsynligvis har ei datter som gifter seg med Johannes Olson Mæland i Hjardal.Mvh Ole Bjørn

[Gjest Solveig Lurås]

Hei Ole Bjørn! Gøystdal i Tinn er interessant av mange grunner.I 1624 hadde sauheringer i Telemark odels og giftegods i denne gården. Tarald Olsson av Skjervenætta eide 4.5 mæler og Torer Toresson 2 mæler odelsgods. Tyder på gammelt eierskap? Tilbake til Jon Rasmussen.Lektor Einar Østvedt fikk i 1968 kopi av et reisepass levert til avisen TA i Skien.Det refereres i boka: Henrik Ibsen studier og streiftog. Skien 1978. ' Bekiende Jeg, Hans Gynt, Sognepræst paa Thin i Thelemarken, Kunggiør for alle nærværendis: Jon Rasmussøn haffe tient mig paa 3die Aars Tid erlige, trolig oc vell baade med Hand oc Mund, oc i alle andre Maader som en erlig Dreng vell anstaaer, oc efterdi han haffe nu sat sig for at besøge sine forældre i Gudbrands Dale, hvor hand er barnefød, oc paa det hand dis tryggere paa sin rettfærdige Reise padsere kand, har han aff mig denne ringe Beuvis begierendis, huilken jeg hannem icke i nogen Maade viste at benecte. Er derfor min venlige Bøn til alle Geistlige oc verdslige som forskreffne Jon Rasmussen paa denne sin foretagne Reise forkommer at I for denne min ringe Skrifuelse Skyld vilde fordre oc forfremme hannem til det bedste, ladendis hannem frit og uhindret at pasere. Det forskylder Jeg gandske gierne igien, om nogen aff Eders mig med god beskied besøgendis vorder, at dette saa især er som forskreffet staar-. Trøcka Jeg mit zignete her neden oc med Egen hand skreffuet og underskreffuet. Actum Athraa Præstegaard paa Thin Den 4. Septembris Anni 1643 Hans Gynt Egen hand. ( Ikke plass til mer. Solveig)